Matplager knyttes til høysnue

Pollenallergi kan gi matoverfølsomhet, viser ny forskning.

Publisert
En ny studie viser at ulike typer allergi kan føre til overfølsomhet for mat. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
En ny studie viser at ulike typer allergi kan føre til overfølsomhet for mat. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Mange opplever at enkelte matvarer kan gi dem mageplager, tretthet og pusteproblemer. Men til tross for selvrapportert matoverfølsomhet, er det få som får en klar diagnose på sin lidelse hos legen. Det er kun et fåtall som for eksempel får påvist matallergi.

En ny studie fra Universitetet i Bergen kan se ut til å nærme seg et svar på mageplagene. I alt 70 matoverfølsomme personer med mageplager gikk gjennom en grundig utredning med hensyn til allergi og mulig mage-tarm-sykdom.

– Selv om få pasienter får påvist matallergi, har så mange som 60 prosent av de matoverfølsomme pasientene vi har undersøkt andre typer allergier. Høysnue utgjør bortimot 100 prosent av disse allergitilfellene, sier Kristine Lillestøl ved Institutt for indremedisin, UiB.

Allergi gir betennelse

I sitt doktorgradsarbeide fant Lillestøl en mulig forbindelse mellom matoverfølsomhet og allergi gjennom de såkalte mastcellene, som befinner seg i slimhinnen langs fordøyelseskanalen.

Mastcellene er involvert både ved klassisk allergi og ved såkalt irritabel tarm. Cellene kan aktiveres ved stress, irritasjon og infeksjoner og bidrar trolig til lavgradig tarmbetennelse og mageplager.

– Studien påviste at allergiske pasienter ser ut til å ha flere lett aktiverbare mastceller i tarmen enn ikke-allergiske pasienter, sier Lillestøl. Dette kan ha betydning for utvikling av matrelaterte irritert tarm-lignende plager, til tross for at pasientene ikke har klassisk matallergi i utgangspunktet, sier Lillestøl.

Studien viste ikke bare at allergier kan gi matoverfølsomhet. Det ser også ut til at pasienter med matoverfølsomhet har høyere forekomst av angstlidelser og andre psykiske plager enn andre, sier Lillestøl.

Tidkrevende test

Kristine Lillestøl. (Foto: Anne Sidsel Herdlevær, UiB)
Kristine Lillestøl. (Foto: Anne Sidsel Herdlevær, UiB)

Lillestøl forsøkte å finne de underliggende årsakene for matoverfølsomhet for å kunne tilby bedre kliniske tester enn de som utføres i dag.

I dag må pasienten gjennom en blindtest bestående av fem provokasjonsforsøk, der man ved to eller tre av testene bruker matvarer man tror kan være årsaken til plagen, og ved de andre testene bruker mat som man ikke mistenker har noe med plagene å gjøre. Pasienten må klare fire av fem riktige for å bestå.

– Dette er en ganske tids- og ressurskrevende test. Spørsmålet er om den klarer å fange opp alle matvarene og reaksjonene som kan gi pasienten plager. Dette kan føre til en stor underdiagnostisering, sier Lillestøl.

Som oftest er det melk, hvete, frukt og grønt som gir magetrøbbel. Men i utgangspunktet kan det være snakk om en hvilken som helst matvare.

– Mange av pasientene har selv eksperimentert med ulike matvarer for å se hva de tåler og ikke. Noen tyr til alternativ behandlere, uten å finne noen fullgode svar på sine plager.

Lillestøl mener det blir interessant å forske videre på hva som trigger mastcellene i tarmen, og eventuelt prøve ut medikamenter som kan stabilisere dem og dempe plagene.

Bakgrunn:

Kristine Lillestøl disputerer fredag 19. november 2010 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Self-reported food hypersensitivity with gastrointestinal symptoms: Allergological and psychological factors.”