Brystkreft og prostatakreft. Dette er to av de vanligste kreftformene hos henholdsvis kvinner og menn i Norden i dag.

Et tradisjonelt nordisk kosthold med mye fullkorn – først og fremst i form av brød – kan vise seg viktig i forebyggingen av både disse og andre kreftformer, tror forskerne fra forskningssenteret Nordic Health – Whole Grain Food (HELGA) i København.

De mener fullkorn har et potensial i behandlingen av både kreft, diabetes og hjertekarsykdommer. Derfor er det viktig å forske mer på slike muligheter.

Bare i Norden

Å spise hele kornet, i stedet for bare de indre delene av det, er et av de mest karakteristiske trekkene ved et tradisjonelt nordisk kosthold. Med unntak av Polen, spises det lite fullkorn i resten av verden.

I Norden er både rug, havre og hvete blitt brukt helt eller delvis uraffinert, først og fremst i brød. Her finnes i tillegg verdens beste databaser med registre over kreft i befolkningen. Det gjør mye av kreftforskningen enklere.

Norden har også forskningsmiljøer på kosthold, kreft, biomarkører, intervensjonsstudier og epidemiologi. 

Nå bevilger NordForsk 30,5 millioner norske kroner over fem år til driften av forskningssenteret HELGA, ett av tre Nordic Centres of Excellence (NCoE) som forsker på mat og helse.

Rug

Senteret ledes av Anne Tjønneland, til daglig forsker hos danske Kræftens Bekæmpelse. Hun og forskerkolleger fra i alt sju sentre i de fem nordiske landene skal sammen forsøke å fravriste fullkornet dets hemmeligheter.

– Det som gjør vårt nordiske kosthold spesielt er dels det store inntaket av fullkorn og dels variasjonen i typene fullkorn vi spiser her. Noe lignende finnes ikke andre steder i verden, forteller Tjønneland.

– En viktig del av prosjektet vårt fokuserer spesielt på rug. Rug har noen helt spesielle egenskaper som vi ikke så lett kan forklare.

– Finske studier har vist at insulinresponsen er annerledes for rug enn for havre og hvete. I våre egne studier har vi greid å påvise at rug har forebyggende effekter på prostatakreft.

– Vi har nå gått i gang med en studie hvor menn som har fått påvist tidlig prostatakreft, spiser mer fullkornsrug samtidig som de driver fysisk aktivitet.

Langtidsstudier

Sammenhengen mellom fullkorn og kreftforebygging er fortsatt bare en hypotese som man arbeider ut fra. Men her står HELGA nå bak grundige langtidsstudier. Forskerne følger en gruppe personer over mange år, følger med på hva de spiser, og på hvem som får kreft.

I de nordiske landene har vi en enestående mulighet for å studere dette. Vi har mange mennesker som spiser mye fullkorn, men det er også mennesker her som spiser svært lite fullkornprodukter.

Dette gir en god mulighet for å studere virkningen av kosthold med og uten fullkorn.

Selv om pressen med jevne mellomrom slår opp at det er oppdaget sammenhenger mellom mat og kreft, vet forskerne at de må samle inn data gjennom mange forskjellige studier før man kan si noe sikkert om dette.

Må samle evidens

– Vi må samle evidens før vi kan lage en rapport som den grønne du ser oppe på hyllen der, sier Tjønneland og peker på rapporten fra 2007 hvor World Cancer Research Fund samlet alt man da visste nokså sikkert om kosthold og kreft.

– I den rapporten står det ikke noe om fullkorn. Det er fordi man på det tidspunktet ikke hadde data nok. Nå ønsker vi å bidra til å akkumulere slik kunnskap.

– Ved HELGA lager vi et felles nordisk datasett med de ulike typene fullkornsprodukter man spiser i de nordiske landene. Finner vi noe interessant i andre europeiske land, så kan det være at vi også tar med det.

Ser fullkorn i blodet

Mye forskning som dette foregår gjennom utfylling av spørreskjemaer. Man spør rett og slett folk hvor mye fullkorn de spiser. Men forskerne vet at svarene de får ofte er feil.

Derfor kan det bringe forskningen flere skritt framover når forskere ved Universitetet i Uppsala som deltar i HELGA nå har funnet en markør i blodet som faktisk avslører hvor mye fullkorn en person har spist.

– Dette ville vi ellers vanskelig ha fått gode svar på. Nå skal denne biomarkøren testes ut i et stort europeisk prosjekt. Vi har fått blodprøver fra hele Europa på tykktarmskreft. Nå kan vi gå inn og se hvor mye fullkorn de kreftrammede har spist.

Stort utvalg

HELGA-forskerne har i databasen sin opplysninger om inntak av fullkorn fra 150 000 nordmenn, dansker og svensker. Dette gir forskerne et godt utgangspunkt for forskningen. I tillegg har de adgang til informasjon om ytterligere 350 000 europeere.

– Dette er et stort utvalg med enorm variasjon i kostvanene. Det er en av de store styrkene med et europeisk datasett. I motsetning til for eksempel amerikanske datasett, er variasjonen her hos oss i Europa kjempestor.

Så langt har HELGA-forskerne konsentrert seg om fullkorn. Men neste steg som planlegges er å se på hele det tradisjonelle nordiske kostholdet, med blant annet rikelige mengder frukt, grønt og fisk.

Særlig kan forskerne tenke seg å studere matvarer som kål, rapsolje og ulike rotfrukter.