Mange norske melkekuer blir til kjøttdeig og ender sin dager som billig hverdagsmat. Her får du tre pakker – til sammen 1,2 kilo – til 79 kroner hos Coop. En enkel løsning om du vil lage en rask hverdagsmiddag. Men samtidig et større bidrag til global oppvarming enn mye annen mat.

Dropp storfekjøtt om du vil spise klimavennlig

Kjøtt fra storfe fører til nesten åtte ganger så mye global oppvarming som kjøtt fra kylling og laks.

22.1 2018 05:00

Kjøtt fra okse og ku er klimaverstingen i kjøleskapet ditt.

Du kan spise kylling eller laks til middag samtlige av ukas syv dager, før klimafotavtrykket ditt blir like stort som etter en eneste middag der et stykke storfekjøtt ligger på tallerkenen.

Mange av oss ønsker ikke å bli vegetarianere. Likevel er det mye du og jeg kan gjøre i hverdagen, om vi vil at turen innom Rema, Coop eller Kiwi skal bli mer klimavennlig.

Visste du for eksempel at produksjon av 44 gram storfekjøtt har samme påvirkning på klimaet som produksjon av 50 løk?

Har samlet kunnskap om mat og klima

Mange lurer på hvordan de kan bli mer klimavennlige i hverdagen.

Å kjøre mindre bil, reise mindre med fly eller bruke mindre strøm, er kjente tiltak med stor effekt.

Men mange er nok ikke klar over hvor mye valg vi selv gjør i butikken, også har å si for klimaet.

De australske forskerne Enda Crossin og Karli Verghese (begge fra RMIT) og britiske Stephen Clune (fra Lancaster University) har nå, i en ny samlestudie, samlet resultatene fra i alt 369 studier som alle har sett på klimagassutslippene ved produksjon av til sammen 168 matvarer.

Det har de gjort for at det skal bli enklere for deg og meg å få oversikt over hvor mye våre valg av matvarer har å si for klimaet.

Utslippene omfatter alt fra kunstgjødselproduksjon til drivstoffet som fylles på traktorer, transport av dyr til slakteri og nedfrysing av matvarer. Med i regnestykket er også gassutslipp fra dyr, planter og jord.

Utslipp fra butikken hvor du handler mat og fra tilberedningen av maten hjemme hos deg, er ikke med i regnestykket.

Her ser du hvor mange kilo klimagasser en kilo mat slipper ut, ifølge den nye samlestudien:


Matens klima-fotavtrykk. Tallene viser mengden drivhusgasser som slippes ut gjennom produksjon av 1 kilo mat. Storfekjøtt og lammekjøtt er helt klart klimaverstingene. Det skyldes framfor alt store utslipp av gassen metan. Tallene er samlet fra 369 andre internasjonale studier. Tall for dyr er uten bein. I Norge er hoveddelen av storfeet melkekuer. For disse er fotavtrykket lavere enn det framgår av grafikken, fordi melkekuer også gir oss melk. Også andre norske tall kan være annerledes. (Kilde/grafikk: The Conversation, CC BY-ND)

Spis mindre storfekjøtt

– Det er veldig stor forskjell på klimagassutslippene fra ulike typer kjøtt, bekrefter Bob van Oort, seniorforsker ved forskningsinstituttet Cicero.

– Gris har vesentlig lavere fotavtrykk enn storfekjøtt. Kylling og laks har enda lavere fotavtrykk. Minst er fotavtrykket fra grønnsaker og frukt som er dyrket utendørs.

Bob van Oort viser til at det finnes forskning som bekrefter at det å forandre litt på matvanene våre, er et valg mange av oss mener er nokså lett å gjøre. Det er lettere enn å droppe bilturen til hytta eller en flyreise.

– Går du over til å spise andre typer kjøtt enn storfekjøtt, har du allerede gjort klimaet en stor tjeneste.

Bob van Oort minner likevel om at mindre bilkjøring og færre flyreiser er tiltak med enda større klimaeffekt, enn å spise mindre storfekjøtt.

Spis heller kylling eller fisk

Forskerne bak denne samlestudien understreker at det er vanskelig å sammenligne klimautslipp fra produksjon av mat.

Det kan være forskjeller både i produksjonsmetoder og forskningsmetoder forskere har brukt i de 369 ulike delstudiene denne samlestudien bygger på.

Med flere hundre delstudier som grunnlag, føler likevel Verghese, Crossin og Clune seg komfortable med generaliseringene de nødvendigvis har måttet gjøre.

Kort oppsummert kan du altså spise fisk eller kylling til middag samtlige av ukas syv dager – før klimaavtrykket ditt blir like stort som det blir om du spiser et kjøttstykke av okse i løpet av den samme uka.

Spiser du kjøttdeig blir klimaavtrykket en del mindre, fordi kjøttdeigen mest sannsynlig kommer fra en ku som ikke er stand til å gi fra seg nok melk til å få leve lenger. 

Metanutslipp hovedårsaken

Hovedårsaken til den store forskjellen mellom dyrene, er at kylling og gris slipper ut langt mindre av gassen metan når de fordøyer mat, enn hva drøvtyggere som storfe og sau gjør.

Drøvtyggere har fått navnet sitt fordi de tygger drøv.

Det vil si at de gulper opp halvfordøyd mat (drøv) som deretter tygges og svelges på nytt. Dette setter storfe (ku/okse) og sau (lam) i stand til å leve av tungt fordøyelig mat som gress.

Gjæringsprosesser i magesekkene lager store mengder metan, som rapes ut gjennom dyrets munn.

Det har også en god del å si for klimautslippene at storfe blir mye saktere slakteferdig enn for eksempel en kylling.


Verdens kjøttproduksjon er nesten femdoblet siden 1961, viser statistikk hos Oxford University sitt Our World Data-prosjekt. Vi forbrukere er ofte bevisst klimaproblemer knyttet til for eksempel bilkjøring. Færre er klar over de store klimautslippene knyttet til produksjon av storefekjøtt. (Illustrasjonsfoto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix)

Dette fant forskerne

Her er kort oppsummert hva Verghese, Crossin og Clune fant da de oppsummerte de 369 studiene. Alle om global oppvarming som resultat av matproduksjon:

  • Grønnsaker dyrket utendørs har aller minst klima-fotavtrykk.
  • Frukt dyrket utendørs, korn (unntatt ris), bønner og nøtter har også lavt klimafotavtrykk.
  • En del verre er det med grønnsaker og frukt dyrket innendørs i drivhus.
  • Ris har et klimafotavtrykk per kilo mat som nærmer seg kylling og fisk. Det skyldes at ris dyrkes i vann og at store mengder metan slipper ut fra rismarkene. Dette er noe forskere nylig er blitt klar over.
  • Svinekjøtt har et klimaavtrykk per kilo som er dobbelt så høyt som ris, og 15 ganger høyere enn utendørsdyrkede grønnsaker.
  • Svinekjøtt bidrar likevel til bare en femdel så store utslipp av drivhusgasser, sammenlignet med tilsvarende mengde storfekjøtt.

Nordmenn spiser mye kjøtt

En studie av nordmenns matvaner utført ved NTNU i Trondheim i 2012, viste at vi nordmenn spiser mye kjøttkaker, pølser og kjøttpålegg.

I norske hjem står prosesserte kjøttprodukter på middagsbordet to-tre dager hver uke.

Kjøttforbruket vårt ligger langt over gjennomsnittsforbruket av kjøtt i verden.

De nyeste tallene på området fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, viser en økende tendens til at folk sier at de reduserer kjøttforbruket sitt av hensyn til miljø.

Når det reelle forbruket av kjøtt likevel fortsetter å øke, tror forskerne det handler om at folk svarer som de gjør fordi flere har fått med seg at det foregår en diskusjon om kjøtt og klima. Flere mener derfor mener det er korrekt å svare at de også selv kutter ned på kjøttforbruket. Dette finner du mer om i en rapport fra SIFO her.

Heller en god biff?

I grafikken over ser du at melkeprodukter har et relativt lavt klimafotavtrykk.

Men melkeprodukter lages jo ofte av de samme kuene som har det aller største klimafotavtrykket, tenker du sikkert.

Det er selvfølgelig riktig. Og da går det også an å argumentere – slik norsk kjøttindustri og deres talsmenn gjør – at å spise kjøttdeig produsert av melkeproduserende norsk rødt fe egentlig er ganske smart, siden disse kuene blir brukt til både melk og kjøttdeig.

Andre vil nok svare at det nesten er bedre å unne seg en god biff eller entrecote nå og da, framfor at vi spiser så mye billig kjøttdeig av norske melkeproduserende kuer som vi gjør i Norge i dag.

– Vi må være realistiske

– Vi må være realistiske om vi skal få en vesentlig del av befolkningen til å spise mer klimavennlig, mener Cicero-forskeren Bob van Oort.

Selv er han ikke vegetarianer. Han mener heller ikke at vi helt bør slutte med storfe, sau og lam i Norge.

Forslaget hans er å kutte sterkt ned på hvor mye storfekjøtt vi spiser.

Ett tiltak er å ha en eller flere kjøttfrie middager i uka.

Rødt kjøtt er heller ikke videre bra helsa, ifølge helsemyndighetene. Kjøttet inneholder riktig nok mineraler og vitaminer vi behøver. Men det går an å spise andre typer kjøtt. Spiser du meieriprodukter, får du også i deg mange av de samme næringsstoffene.

Storfe bidrar mye til global oppvarming

Matproduksjon bidrar antakelig til et sted mellom 20 og 30 prosent av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Flere studier har konkludert med en slik andel, blant annet denne studien i tidsskriftet Annual review of Environment and Resources.

Dyrehold står for om lag halvparten av dette – altså 10 til 15 prosent av den menneskeskapte globale oppvarmingen.

Av dette igjen står kjøttkveg for 41 prosent av drivhusgass-utslippene og melkekyr for 20 prosent.

Oppsummert: Storfe står alene for rundt 10 prosent av all menneskeskapt global oppvarming.

De totale miljøkostnadene ved å produsere storfekjøtt kan faktisk være enda mindre hyggelige enn tallet over viser.

En studie gjort i USA i 2014, publisert i tidsskriftet PNAS, viste at å produsere 1 kalori av kylling, gris, egg eller melkeprodukter er nokså sammenlignbare når det kommer til omkostninger for miljøet.

Men miljøomkostningen ved å produsere 1 kalori med storfekjøtt – den var hele 28 ganger større når forskerne så på hvor mye landbruksjord som måtte til.

Butikkene bruker kjøtt som lokkevare

Gunnar Vittersø er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Han har blant annet sett på markedsføringen av kjøtt.

– Butikkene bruker veldig ofte kjøtt som lokkevare for å få kunder inn i butikken, forteller han.

– Om vi ser på alle vanlige matvarer utenom snacks og sjokolade, så brukes to av tre markedsføringskroner på kjøttprodukter. Studien som viste dette er noe år gammel, men jeg tror ikke dette har forandret seg veldig mye.

Vittersø tror butikkene markedsfører kjøtt så hardt, fordi de har en oppfatning om at kjøtt bringer forbrukerne inn i butikken.

– Vi så på kundeaviser og annonser. I disse er det store grillkampanjer om sommeren og andre kjøttkampanjer både til jul og påske.

Også resten av året er det ofte kjøtt på forsiden av kundeavisene.


Her er forsiden på Meny-kjedens kundeavis den siste uken. Hvor mye av maten er fra dyr og hvor mye er fra planter?

Myndighetene forvirrer forbrukerne

SIFO-forskeren tror det er vanskeligere for forbrukerne å se koblingen mellom kjøttforbruk og klima, enn å se koblingen mellom for eksempel bilkjøring og klima.  

– Kjører du bil så er det lett å forstå at det er du som slipper ut klimagasser.

– Spiser du kjøtt, så skjer klimagassutslippene et helt annet sted enn ved matbordet ditt. Da er utslippene mye vanskeligere å få øye på.

– Når i tillegg landbruksmyndighetene og flere offentlige opplysningsorganer er talsmenn for at nordmenn bør spise mer rødt kjøtt, blir det enda mer forvirrende for forbrukerne. De kobler ofte ikke kjøttspising til verken klimagassutslipp eller helseskader.

– Dette er nok en viktig forklaring på hvorfor kjøttforbruket i Norge ikke går ned, mener Vittersø.

Ekstra skatt på kjøtt?

Stadig flere land beslutter å legge ekstra skatt på produkter som skader helse og miljø.

Hele 180 land har i dag tobakkskatt. 60 land har ekstra skatt på bensin. Minst 25 land har innført sukkerskatt. I Norge har vi alle tre.

Diskusjonen om kjøtt bør bli et fjerde område med ekstra skattlegging, foregår nå i flere land.

I Danmark har Det etiske råd satt i gang en debatt om danskene bør bli først med ekstra skatt på matvarer som belaster klima og miljø mye. 

Også media forvirrer om kjøtt

I en studie gjort av SIFO i 2013 svarte over halvparten at de har redusert elektrisitetsforbruket sitt, fordi de tenker på klimaet. Bare 14 prosent svarte at de spiste mindre kjøtt av samme grunn.

Årsaken til mangelen på kunnskap blant folk om sammenhengen mellom kjøtt og klima, var ikke så vanskelig å finne.

En studie av hva fem norske aviser – Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, Dagens Næringsliv og Klassekampen – skrev om dette, avslørte at forbrukerne hadde all grunn til å være forvirret. Eller kunnskapsløse.

Forsker Marthe H. Austgulen fant ut at temaet klimavennlig kjøttforbruk fikk lite oppmerksomhet i disse avisene, i en studie publisert i tidsskriftet Journal of Consumer Policy

Når det fikk oppmerksomhet i mediene, handlet det først og fremst om å vise fram den ikke veldig overraskende konflikten mellom landbruksorganisasjoner og miljøvernorganisasjoner om kjøttets klimapåvirkning.


Mange lager seg ofte en kjapp hverdagsrett som spaghetti bolognaise med tradisjonell kjøttdeig av storfe. Erstatter du kukjøttet med for eksempel svinekjøtt, så blir klimaavtrykket ditt betydelig redusert. Bruker du laks og noen erter som her på bildet, blir det enda mindre. Mest klimavennlig spiser du med bare tomatsaus, pesto, ostesaus eller kanskje litt parmesan og olivenolje på toppen. (Foto: lorenzo_graph / Shutterstock / NTB scanpix)

Høyt utdannede vet lite om kjøtt

Da Siri Belika i en masteroppgave, gjort ved Universitetet i Oslo, snakket med matinteresserte folk i Oslo, ble hun slått av hvor lite kunnskap de hadde om sammenhengen mellom storfekjøtt og klimagassutslipp.

Personene hun intervjuet var ofte høyt utdannede.

De var kritiske til kapitalistisk matproduksjon. De var også kritiske til kvaliteten på biffstykkene de får kjøpt i Norge. Og de var opptatt av om rødt kjøtt kanskje er et helseproblem for dem selv. Noen stilte også spørsmål ved dyrevelferd.

Metan-utslipp fra kveg ble av et flertall blant dem Belika snakket med, bare sett på som noe komisk.

Da hun spurte om dette fikk hun høre at «Kuer har da alltid prompet» og lignende formuleringer.

Intensiv matproduksjon mindre skadelig

Både høyt utdannende og mindre utdannede folk kan føle seg overbevist om at noe bare må være riktig.

For eksempel vil du nok kunne møte mange med høy utdannelse som vil fortelle deg at intensiv matproduksjon nødvendigvis må være mer skadelig for klima og miljø enn mer tradisjonell matproduksjon.

Det er omvendt.

Dyr som står mye stille og stengt inne i bygninger, legger ikke beslag på jord til gressing. De beveger seg mindre, vokser raskere og kan slaktes tidligere. Alt sammen gjør effektivt dyrehold mer klimavennlig.

Noe annet er om det er etisk riktig å holde dyr stengt inne.

Økologisk storfekjøtt er dobbelt så ille

Så er det sikkert noen som mener at løsningen er å spise økologisk mat.

Forskningsrådet for økologisk landbruk i Danmark presenterte en studie på dette i 2015.

Den slo fast at klimagassutslippene fra økologisk matproduksjon er nokså like utslippene ved konvensjonell matproduksjon. Dette gjelder for de fleste matvarer.

Ved produksjon av planter, egg, svinekjøtt og melk var klimautslippene litt høyere ved økologisk produksjon, men ikke mye.

Det store unntaket er storfekjøttproduksjon. Her er klimagassutslippene dobbelt så høye i økologisk landbruk som ved konvensjonell produksjon.

 

Referanser:

Stephen Clune m.fl: «Systematic review of greenhouse gas emissions for different fresh food categories», Journal of Cleaner Production, 2017. Sammendrag

Sonja J. Vermeulen m.fl: «Climate Change and Food Systems», Annual Review of Environment and Resources, 2012. Sammendrag

Det etiske råd: «Den etiske forbruger – Etisk forbrug af klimabelastende fødevarer», 2016. Rapporten

Marthe Hårvik Austgulen: «Environmentally Sustainable Meat Consumption: An Analysis of the Norwegian Public Debate», Journal of Consumer policy, mars 2014. Sammendrag

Gidon Eshel m.fl: «Land, irrigation water, greenhouse gas, and reactive nitrogen burdens of meat, eggs, and dairy production in the United States», PNAS, 2014. Sammendrag

Sir Karlsen Belika: «Beef of Burden? – An investigation of attitudes towards beef consumption among Norwegian consumers», masteroppgave ved Universitetet i Oslo, 2013. Masteroppgaven

Lizzie Melby Jespersen m.fl: «Økologiens bidrag til samfundsgoder. Vidensyntese 2015», Artikkelen

NIBIO: «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor», 2017, Rapport til Miljødirektoratet

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse