Laksehjerte slår utenfor kroppen

Hjerteceller fra laks pulserer under mikroskopet. De skal hjelpe forskerne å finne ut hva livsviktig omega-3 betyr for fisken og for oss.

Publisert

Kehan Yi åpner kjøleskapet og henter ut små skåler med rosa væske. Med det blotte øye kan du ikke se hva væsken består av, men Kehan legger en av skålene under et kraftig mikroskop og justerer fokus.

Brått står bildet på dataskjermen – skarpt og litt skremmende. Hundrevis av celler trekker seg rytmisk sammen. Dette er hjerteceller fra laks, og de er levende. De banker.

Men det er liten grunn til å bli skremt. Faktisk skal disse hjertecellene gjøre livet til laksen bedre på flere måter.

Levende celler rett fra laks

Tone-Kari Østbye. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)
Tone-Kari Østbye. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)

– Nå kan vi gjøre forsøk på cellene som vi ellers måtte brukt levende dyr for å gjennomføre, sier Tone-Kari Østbye.

Hun er forsker ved matforskningsinstituttet Nofima på Ås og veileder for Kehan Yi.

– Kehan har arbeidet med å forbedre cellekulturene. At vi kan se dem banke under mikroskopet, viser at de oppfører seg omtrent som cellene i hjertet på en levende fisk, sier Østbye.

Sparer forsøksdyr

Mange cellekulturer har levd sitt eget liv i laboratoriet i generasjon etter generasjon. De kan endre seg, bli annerledes enn cellene i dyret de opprinnelig kom fra. Ikke så i dette tilfellet.

– Disse hjertecellene er hentet rett fra laks, sier Østbye. – Derfor kan vi bruke dem til å finne ut hva som skjer inne i fisken.

Med andre ord: Forsøksdyr kan spares. Hvor viktig er det? Er det ikke rart å vise omsorg for fisk som forsøksdyr? Vi aler og haler jo opp fisk i merd og trål og garn og snøre hver eneste dag?

Likevel, dyreetikken er i ferd med å sette standarder som også oppdrettsnæringen og fiskeriene skal måles etter, blant annet i lov om dyrevelferd.

Kehan Yi har forbedret cellekulturene. Hun er masterstudent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Her forbereder hun mikroskopering av laksehjertecellene som lever og banker. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)
Kehan Yi har forbedret cellekulturene. Hun er masterstudent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Her forbereder hun mikroskopering av laksehjertecellene som lever og banker. (Foto: Fra video av Arnfinn Christensen)

Livsviktig omega-3

Målet med disse forsøkene er å gjøre livet bedre også for alle laksene som lever i merdene til oppdrettsnæringen. Når disse laksene får det bedre, får også vi mennesker det bedre.

– En syk fisk er ikke en god matfisk, sier Østbye. Sammenhengen peker på et viktig stoff: omega-3-fettsyrer.

Omega-3-fettsyrer er viktige for både laks og folk. Kroppen kan ikke lage dem selv. Vi må få dem i kosten.

Hjernen trenger dem for å lage det hvite stoffet som isolerer nervene. Øyet trenger dem. Men kanskje viktigst: Hjertet trenger omega-3.

– Hjertet bruker omega-3 for å skaffe energi til hjerteslagene, forteller seniorforsker Bente Ruyter. Hun er en av flere på Nofima som kan dra nytte av forsøkene med hjerteceller under mikroskopet.

Fôrkrise

Ruyter arbeider nemlig for å løse en krise i oppdrettsindustrien, en krise som har bygget seg opp over de siste 20 årene: mangel på omega-3 til oppdrettsfôret.

– Oppdrettsnæringen har vokst over hele verden, mens tilgangen på omega-3 har vært den samme, sier Ruyter.

Hvor kommer omega-3 fra? Først og fremst fra fiskeolje av villfisk fra Sør-Amerika og Nord-Atlanteren, men også i biprodukter fra fiske, deler som ikke brukes i matproduksjonen.

– Krisen forsterkes av at vi mennesker spiser omega-3 direkte. En god del av produksjonen går til kapsler som selges i helsekostforretninger og andre steder, sier Ruyter.

Forbruket av omega-3 kapsler skaper mangel på fiskeolje til laksefôr. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Forbruket av omega-3 kapsler skaper mangel på fiskeolje til laksefôr. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Når fisken får raps

Hva gjør oppdretterne med denne krisen? De erstatter fiskeolje og avskjær med planteprodukter.

– For 20 år siden kom 90 prosent av alt fiskefôret fra kilder i havet. I dag er bare tredjedelen tilbake. Fiskemel er erstattet med planteprotein, og fiskeolje med planteolje, vesentlig rapsolje og plateprotein, sier Ruyter.

Hva skjer med en laks som lever på raps? Svaret er viktig både for laks og folk som spiser laksen.

– Rapsolje inneholder ikke marint omega-3. Den inneholder en annen fettsyre, nemlig omega-6, forteller Ruyter.

Vi mennesker kan nyttiggjøre oss omega-6. Vi er tilpasset et liv på land og næringsstoffene som finnes der, for eksempel fra planter.

Men fisken trenger mer omega-3 fra havet enn omega-6 fra planter på land. Og den trenger spesielt omega-3 til hjertet.

Beskytter mot sykdom

Bente Ruyter. (Foto: Nofima)
Bente Ruyter. (Foto: Nofima)

– Omega-3 gir ikke bare laksehjertet kraft til å slå. Det gir også hjertet motstandskraft mot sykdommer, sier Ruyter.

Sykdommer i laksehjertet er et stort problem for oppdrettsnæringen. Ett virus gir det som kalles hjertesprekk, eller kardiomyopatisyndrom. Viruset angriper veggen i forkammeret til hjertet. I verste fall kan fiske blø i hjel.

Et annet virus angriper musklene i både hjertet og resten av kroppen til laksen, slik at de blir betent og ødelegges. Sykdommen kalles hjerte- og skjelettmuskelbetennelse. En femtedel av fisken dør.

– Omega-3 betyr i det hele tatt mye for helsa til laksen. Det er spesielt viktig når de unge fiskene, smolten, skal flyttes fra ferskvann og over i merdene. Det er en tøff overgang for dem, understreker Ruyter.

Hvor lite er nok?

Hun og kollegene hennes prøver nå å få svar på spørsmålet: Hvordan kan oppdrettsnæringen møte fôrkrisen og mangelen på omega-3?

– Vi jobber fra to ender, sier Ruyter. – Den ene enden er å få fisken til å klare seg med lite omega-3. Den andre enden er å skaffe omega-3 fra nye kilder.

For å begynne i den ene enden: Hvor lite omega-3 kan fisken klare seg med? Forskerne vet ennå ikke svaret.

– Dette er det store spørsmålet vi arbeider med. Av og til klarer fisken seg bra. Andre ganger øker dødeligheten uten at vi forstår hvorfor, sier Ruyter.

Laks er fortsatt sunt

Arvestoffet har helt sikkert noe å si. I framtida kan det bli mulig å ale opp laks som kan klare seg med lite omega-3. Uansett: Lite omega-3 i fôret betyr lite omega-3 i fiskekjøttet.

– Det betyr at oppdrettslaksen vi får i butikken i dag, inneholder bare halvparten så mye omega-3 som for ti år siden, sier Ruyter.

Likevel er oppdrettslaksen sunn kost, framhever hun. 100 gram laksefilet inneholder fortsatt nok omega-3 til å dekke behovet for en uke. Det er heller ikke alltid bedre å spise villfisk.

– Villaks er magrere enn oppdrettslaksen. Derfor inneholder den ikke nødvendigvis mer av de verdifulle fettsyrene enn oppdrettslaksen, sier Ruyter.

Både villaks og annen fet villfisk som sild og makrell inneholder også tungmetaller. En av de lysere sidene av fôrkrisen er at planteföret gjør oppdrettslaksen nesten fri for disse giftstoffene, viser en nylig utgitt rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Tross redusert innhold av omega-3 i oppdrettslaks, er det nok igjen til at den er sunn å spise. Innholdet av miljøgifter er også lavt, ifølge nyere norsk rapport. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Tross redusert innhold av omega-3 i oppdrettslaks, er det nok igjen til at den er sunn å spise. Innholdet av miljøgifter er også lavt, ifølge nyere norsk rapport. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Genmodifisert raps

Den andre måten å løse fôrkrisen på er å finne nye råstoff som inneholder omega-3.

­– Mikroalger er én mulighet. Det er en god kilde til omega-3, men det vil fortsatt ta tid før mikroalger kan produseres i stor skala, sier Ruyter.

En annen mulighet er å bruke krill og andre krepsdyr, men det spises også direkte av mennesker. Derfor er det dyrt. En tredje mulighet er å genmodifisere raps og soya og andre organismer, slik at de produserer omega-3.

– Det forskes intenst på dette, særlig i Storbritannia og USA. Dette er foreløpig bare på forsøksstadiet, og reglene for dyrking er strenge, sier Ruyter.

Syke celler for frisk fisk

Tilbake i laboratoriet hos Kehan Yi banker fortsatt hjertecellene under mikroskopet. Hjertecellene har fått tilført næring med ekstra omega-3. Nå skal Kehan tilføre bakterier, slik at hun kan simulere infeksjon i cellene.

– Da kan vi se hvordan omega-3 påvirker hjertecellenes forsvar mot infeksjonen. De produserer cytokiner, stoffer som tilkaller de hvite blodlegemene som angriper virus og bakterier, sier Tone-Kari Østbye.

Det neste trinnet i forsøket blir å tilføre virus og se hva det fører til. Slik får forskerne mange kunnskaper uten å plage en eneste fisk.

– Til slutt må vi gjøre fiskeforsøk, men da vet vi allerede så mye at vi kan begrense forsøkene mest mulig. Likevel er det viktig å studere hele fisken under ett. Alt henger sammen i en organisme. Det er veldig spennende å finne ut av det, sier Østbye.

Les mer:

Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold, rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 15.12.2014