Mat levert på døra:

Foodora er et internasjonalt selskap som leverer restaurantmat på døra til folk i mange byer, inkludert Milano som bildet er fra. Representanter fra Oslo-restauranter opplever at den sentrale styringen gjør kommunikasjonen med matleveringstjenesten vanskelig. (Foto: Reuters/Stefano Rellandini)
Foodora er et internasjonalt selskap som leverer restaurantmat på døra til folk i mange byer, inkludert Milano som bildet er fra. Representanter fra Oslo-restauranter opplever at den sentrale styringen gjør kommunikasjonen med matleveringstjenesten vanskelig. (Foto: Reuters/Stefano Rellandini)

Restauranter i Oslo når flere kunder med Foodora-samarbeid

Men samarbeidet fører også med seg usikkerhet for restaurantene, ifølge ny mastergrad.

Publisert

Nordmenn har en økende appetitt for mat levert på døren, og de rosa syklistene til matleveringstjenesten Foodora blir stadig mer synlig i norske byer.

Mat levert på døren gjør kundens hverdag lettere, men en ny mastergrad fra Norges Handelshøyskole (NHH) viser at samarbeid med Foodora også gagner restaurantene.

Gjennom dybdeintervjuer av representanter fra sju restaurantkjeder i Oslo har masterstudentene Vilde Koch Fredriksen og Iselin Kvitstein kartlagt hvilke erfaringer disse restaurantene har med å inngå samarbeid med digitale mattjenester som Foodora.

Funnene viser at restaurantene som hadde samarbeid med Foodora opplevde økt lønnsomhet og produktivitet.

– Studien viser at restauranter som har en avtale med matleveringstjenester, tjener mer enn restauranter som ikke er tilgjengelige på slike plattformer, sier veileder for masterstudentene og professor Jon Iden ved NHH.

Når ut til flere kunder

Iden forklarer at lønnsomheten til restaurantene økte fordi de i all hovedsak når ut til flere kunder.

– Restaurantene opplever at de, ved å delta på disse plattformene, blir lettere tilgjengelig for kundene sine. Dette har ført til at både deres eksisterende marked utvides og at de når ut til nye markeder, sier Iden.

Den økte etterspørselen så ikke ut til å gå på bekostning av restaurantenes kvalitet eller service, ifølge funnene i mastergraden.

– Tvert imot. Samarbeidet gir restaurantene frihet til å fokusere på sine kjerneaktiviteter som er mat og service, mens matleveringstjenestene kan fokusere på det de er gode på – nettopp det å levere mat. Restaurantene blir dermed mer produktive, sier han.

I tillegg fungerer tjenestene som gode plattformer for markedsføring, noe som igjen bidrar til å øke restaurantenes etterspørsel og inntjening.

Kan føre til usikkerhet

Matleveringstjenestene sine forretningsmodeller går hovedsakelig ut på å inngå partnerskap med restauranter, hvor de tar seg av hjemleveringen. De tar en avgift fra kundene, i tillegg til en andel av omsetningen til restauranten.

Iden sier at det finnes flere ulemper ved å inngå samarbeid med matleveringstjenester på nettet, og at restauranter må være klar over disse.

– Forskningen viser at aktørene tar høy pris, og det kan derfor være kostbart å delta i et samarbeid. I tillegg har restaurantene liten makt og påvirkningskraft, og enkelte avtaler kan bli sagt opp på kort varsel. Samarbeidet kan derfor bringe med seg en viss grad av usikkerhet, sier Iden.

Han presiserer også at studien er gjennomført med et fåtall restauranter, som alle var kjeder. Det betyr at resultatene ikke nødvendigvis gjelder for alle restauranter.

Referanse

Vilde Koch Fredriksen og Iselin Kvitstein: Plattformer og digitale økosystemer ‒ En smakebit på restaurantbransjen i Oslo, mastergrad ved NHH 2018.