Nok sunne fettsyrer

Svært mye av fiskeproteinet og fiskeoljen i fôret kan byttes ut med vegetabilske råstoffer, uten at oppdrettet laks eller ørret blir mindre sunn mat.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Om prosjektet

– Dette har vært et forskningsmessig eventyr, sier en begeistret prosjektleder Øyvind Lie om Aquamax-prosjektet.

Direktøren ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning (NIFES) har nylig vært i Brussel og avsluttet det fireårige prosjektet, hvor til sammen 14 land og 33 partnere har deltatt.

«Sustainable AquaFeeds to maximise the Health Benefits of Farmed Fish for Consumers» heter prosjektet, som har fått kortnavnet Aquamax.

I dette prosjektet har forskerne hatt mulighet til å skreddersy fiskefôret til oppdrettslaks, regnbueørret, havabbor, pagell og karpe.

Prosjektet har tatt for seg et bredt spekter av problemstillinger innenfor havbruk og fiskefôr, knyttet til blant annet toksikologi og effekter på human helse av fisk i kostholdet. I tillegg har et samfunnsvitenskapelig delprosjekt sett på hvordan folk oppfatter mediediskusjonene om oppdrettsfisk.

Prosjektet har vært integrert i EUs 6. rammeprogram. Utenfor EU har Norge, Kina og India deltatt. – Det har vært mange samarbeidspartner, men vi har arbeidet veldig fint sammen, rapporterer Lie.

Den totale kostnadsrammen for prosjektet har vært 15 millioner euro.

Det er mulig å erstatte 70 prosent av fiskeoljen og 80 prosent av de marine proteinene i tradisjonelt laksefôr med planteråstoffer, uten at det ser ut til å gå ut over fiskens helse.

Slik konkluderer det internasjonale forskningsprosjektet Aquamax. Prosjektet har vært ledet fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes) her i Norge.

Det ser også ut til at laksen fortsatt er en god kilde for sunne fettsyrer i humant kosthold selv om fiskens diett er endret radikalt.

Dilemma

– Om du vil bytte ut fiskemelet og fiskeoljen i fôret med vegetabilske råstoffer, er det enormt mange komponenter du må ta hensyn til, sier prosjektleder og direktør ved Nifes, Øyvind Lie.

Inntak av sjømat kan synes å være et dilemma.

– Vi vet jo at den sunne, marine omega-3-fettsyren i fiskefettet kan bli redusert om vi endrer fôrråstoffet. Samtidig er det slik at marine fôrråvarer kan inneholde mer miljøgifter, som for eksempel dioksiner, PCB og flammehemmere, enn planteråvarer.

– Vi har sett at mengden dioksiner i fisken blir vesentlig redusert når fisken får plantebaserte råvarer, sier Lie.

I prosjektet er det undersøkt om oppdrettslaks fortsatt kan sies å være sunn mat om fisken spiser om lag 50 prosent plantefôr.

– Risiko ved inntak av fremmedstoffer står opp mot helsefordelene ved å spise sjømat som er rik på blant annet de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Dette dilemmaet settes på spissen hos gravide, påpeker Lie.

Gravide kvinner

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I Aqumax valgte man å fokusere på nettopp gravide kvinner.

– Det er de som er mest sårbare for fremmedstoffer som dioksin, men det er også de som har mest behov for næringsstoffene i fisken, sier Lie.

Marine omega-3-fettsyrer er særlig viktig for mor og barn. 

Forskerne lagde en skreddersydd laksefilét til de gravide. De byttet ut store deler av det marine fôret med planteoljer og plantemel, men fisken fikk fortsatt en del marint fôr.

Fiskefiléten ble gitt til 62 gravide kvinner som skulle spise den til middag to ganger i uken, fra uke 21 i svangerskapet og fram til fødselen. Barna ble også fulgt opp da de var 6 måneder.

Kontrollgruppen besto av 62 kvinner som skulle spise like mye fisk som de vanligvis gjør.

– Noe som betyr svært lite i Southampton i Storbritannia, der disse kvinnene bor, sier Lie.

– Resultatet var svært oppløftende. Kvinnene som spiste laksefiléten, fikk forbedret omega-3-status hos både mor og barn. Selv om oppdrettslaksen fikk i seg mindre omega-3 gjennom det i hovedsak plantebaserte fôret, var laksen fremdeles en svært god kilde til de sunne fettsyrene, sier Lie.

Viktig for kostholdsråd

Direktør Øyvind Lie ved Nifes har ledet EU-prosjektet Aquamax. (Foto: Nifes)
Direktør Øyvind Lie ved Nifes har ledet EU-prosjektet Aquamax. (Foto: Nifes)

– Vi kan altså gi fisken et fôr med store mengder planteråstoffer. Slik kan vi redusere behovet for marine råvarer, samtidig som vi opprettholder tilstrekkelig nivå av sunne fettsyrer og reduserer muligheten for forekomst av miljøgifter.

– Dette er viktig kunnskap for ernæringsmyndighetene som skal gi kostholdsråd om sjømatinntak til befolkningen, mener Lie. 

Når oppdrettsfisk skal få et fôr med mye planteråstoffer, tilføres andre fremmedstoffer som forekommer i disse råvarene.

Foreløpige resultater fra forskningen i Aquamax viser at disse i liten grad overføres til fiskefiléten. Dette står i kontrast til fremmedstoffer fra fiskeråvarer, som overføres i større grad.

Hva synes forbrukerne?

En del av prosjektet har også undersøkt hva forbrukerne synes om oppdrettsfisk som er fôret med ulike råvarer. Det er blant annet sett på hvordan dette omtales i mediene, og det er gjennomført intervjuer med fokusgrupper for å få et bilde av hva folk får med seg og hva de tenker om det.

– Det er tydelig stor interesse for tematikken, men dessverre er det flere negative oppfatninger enn positive, sier Lie.

Men her skiller de ulike landene seg fra hverandre. Resultatene fra dette delprosjektet kan gi næringen et bedre grunnlag for å målrette kommunikasjonen med forbrukerne på en bedre måte.

– I Norge har man større tillit til at myndighetene regulerer dette enn i mange andre land. I flere land vet man ikke at laksefisk blir oppdrettet i det hele tatt, sier Øyvind Lie.

Lenker:

Prosjektet har et eget nettsted: Aquamax 

Forskningsrådets program Havbruk – en næring i vekst (HAVBRUK)