Meieriprodukter kastes ofte fordi de går ut på dato. Brød kastes fordi det blir tørt, og frukt og grønt fordi de oppbevares feil og blir ødelagt.  (Foto: Mepex)
Meieriprodukter kastes ofte fordi de går ut på dato. Brød kastes fordi det blir tørt, og frukt og grønt fordi de oppbevares feil og blir ødelagt. (Foto: Mepex)

Derfor kaster vi mat

Vi kaster mindre mat en for fem år siden, men fremdeles havner unødvendig mye mat i norske søplebøtter. En ny doktorgrad har funnet noen av årsakene. 

Published

Hver fjerde bærepose med mat som vi kjøper i butikken går rett i søpla. Til sammen kastes det i Norge mer enn 300 000 tonn brukbar mat hvert år. Det til tross for at de fleste av oss synes det er galt å kaste mat. Og vi tror ikke vi kaster så mye som vi gjør.  

– Folk er ikke så veldig bevisste på hvor mye de kaster. Den første reaksjonen jeg ofte får, er at folk mener de ikke kaster mat i det hele tatt. Men det stemmer ikke. Det kastes litt nå og litt da, noen middagsrester her og en brødskalk der, og da blir totalen lett usynlig for oss, sier gjesteforsker ved UiT, Tommy Ose.  

Vil ikke sløse 

Han tar en doktorgrad i sosialantropologi innenfor matavfall og har studert 15 husholdninger i Tromsø over en periode på 10 måneder. Han har vært med på å planlegge og gjøre innkjøp, pakke ut maten, lage måltider, spise dem, rydde i kjøleskap og føre dagbok over hva som kastes, hvem som gjør det, hvorfor og når det skjer. Et av funnene hans er at de eldste er flinkest til å ikke kaste.  

Tommy Ose forsker på matsvinn.  (Foto: Karine Nigar Aarskog)
Tommy Ose forsker på matsvinn. (Foto: Karine Nigar Aarskog)

– Her ser vi et klart generasjonsskille. De eldste er oppvokst i en annen tid og ser i større grad på mat som noe som har en iboende verdi i seg selv. De har opplevd en tid da tilgang på mat ikke var selvsagt, og mener at mat er noe man ikke sløser med. Den er verdifull og skal tas vare på, sier Ose.  

For det er nettopp den høye levestandarden vår som gjør at vi kaster mat. Vi gjør det fordi vi kan. Norge har opplevd store samfunnsmessige endringer etter andre verdenskrig, som økt industriell matproduksjon, folk har fått bedre råd, et mangfold av butikker gjør det lettere å få tak i maten og en større andel kvinner har gått ut i arbeid. Mat har også blitt betraktelig rimeligere. Samtidig har de fleste fått en avstand til selve matproduksjonen, med fraflytting fra bygder inn til byene.  

– I dag blir maten i større grad tatt for gitt, og er ofte et middel til å nå andre mål enn bare det å overleve. Vi bruker mat til å oppnå nytelse og smak, en penere kropp, og i noen sammenhenger til å vise at vi er kompetente, forklarer Ose.   

Finner ikke tid til å planlegge

Men alle synes det er galt å kaste mat, også de yngre. Problemet er bare at idealet kommer i konflikt med andre prioriteringer. Eldre har kunnskap og mer tid til å prioritere mathåndtering i større grad enn de yngre, som kjøper seg tid ved å sløse. Småbarnsfamilier  er de som kaster mest.  

– De er fanget i en hektisk hverdag der de ikke finner tid til å planlegge. De handler middag på vei hjem fra jobb uten å sjekke hva de har i fryseren eller kjøleskapet, sier Ose.  

Mange unge som lever alene prioriterer heller ikke å planlegge matinnkjøp og har ofte et mer uforutsigbart måltidsmønster enn de eldre. De prioriterer ofte det sosiale, og dermed kan maten bli liggende i kjøleskapet og bli ødelagt. Eller brødet blir tørt i brødboksen.   

– Det kastes unødvendig mye mat, og spesielt mye brød og fersk frukt og grønnsaker. Et velkjent ritual er at middagsrester settes i kjøleskapet og blir stående til det føles greit å kaste dem. Det viser at vi mener at det er galt å kaste mat, men vi velger likevel noe annet fremfor restene, sier Ose. 

– Skriv kastedagbok

At vi kaster så mye mat som vi gjør, får konsekvenser for miljøet. Det produseres mer mat enn det som er nødvendig, og produksjon og distribusjon fører blant annet til utslipp, avskoging og vannmangel. Men matkasting har også en økonomisk og en sosial-etisk dimensjon. For å sette det på spissen, fører sløsingen vår til økte priser på råvarebørsene i fattige land.  

– Når mange kaster brød, blir det dyrere for fattige land å kjøpe korn. Hadde vi kastet mindre mat, ville også etterspørselen vært mindre, og det ville sannsynligvis ha endret prisene, forklarer Ose.  

Heldigvis viser forskningen en positiv trend. De fem siste årene er mengden mat som kastes redusert fra 33 prosent til 26 prosent.  

– Det er vanskelig å vite om det skyldes økt bevissthet rundt det å kaste mat, eller om det har andre årsaker, som at folk har fått endret økonomi, sier Ose.  

Han mener likevel at noen enkle grep kan bidra til å redusere mengden matsvinn enda mer. 

– Det viktigste er å sjekke hva man allerede har i kjøleskap og fryser, planlegge innkjøpene og lage en liste over hva man skal ha og ikke ha. Da handler man inn mindre. Del brødet i to og frys den ene delen, så har du alltid ferskt brød. I tillegg er det lurt å lage en kastedagbok der man fører opp alt man kaster i løpet av en uke og hvorfor. Det krever litt bevissthet og noen små regler for å kaste mindre, avslutter Ose.