Når du spiser har betydning for vekta, ifølge pressemeldingen om en studie som er publisert i tidskriftet PLOS Biology.
Men har det egentlig noe å si? Det er mye som tyder på det motsatte.
I den nye studien skulle den ene halvparten av deltakerne droppe frokosten, mens de andre skulle droppe kveldsmaten.
Frokosten og kveldsmaten inneholdt samme mengde kalorier.
Ville tidspunktet de spiste påvirke forbrenningen eller mengden fett som ble lagret i kroppen?
Mat inn, pust ut
De seks deltakerne bodde i et såkalt respirasjonskammer i to og et halvt døgn. Det er et tett rom som brukes til forskning.
Da kunne forskerne følge med på alt som gikk inn og alt som ble pustet ut.
De beregnet forbrenningen til forsøkspersonene ved å måle hvor mye oksygen som ble brukt fra lufta og hvor mye karbondioksid personene skilte ut gjennom pusten. Det forklarer en av forskerne, Kevin Kelly på epost til forskning.no.
Det er forskjell på hvor mye av disse gassene som brukes og frigjøres om det som brytes ned i kroppen er fett eller karbohydrat.
Karbohydratene ble brukt
Forskerne fant ut at de som spiste sent på kvelden, forbrant mindre fett om natta enn de som spiste frokost.
I gjennomsnitt forbrant de 15 gram mindre fett over en 24-timers syklus, ifølge studien.
– Matinntak nær søvnepisoden fører til fortrinnsvis forbrenning av karbohydrater, sier Kevin Kelly, postdoktor ved Vanderbilt University.
Deltakerne spiste samme mengde kalorier, og beveget seg like mye gjennom forsøket.
Brukte like mye energi totalt
Selv om den ene gruppen forbrant mer fett om natta, så var det ikke forskjell i det totale energiforbruket mellom de to gruppene.
– Kan det å droppe kveldsmaten likevel være en fordel for å holde vekta?
– Selv om studien vår ikke fant noen vesentlig endring i energiforbruket, så var det betydelig flere lipider som ble oksidert hos de som ikke hadde spist sent på kvelden, sier Kelly.
– Dette betyr at personer som unngikk kveldsmat, brukte mer fett som ellers ville blitt lagret. Det trengs imidlertid mer forskning for å bekrefte endringer i vekt eller mengde fettvev.
– Ville ikke lagt for mye vekt på det
Birger Svihus er professor i ernæringsvitenskap ved NMBU. Han har tatt en kikk på studien.
Han sier at her må det spekulative vike for de harde faktaene, og det er det totale energiforbruket. Det er dette som avgjør om man legger på seg eller ikke.
– Estimatene av hva som har blitt oksidert, selv om de er interessante, er av mye høyere usikkerhet. Jeg ville ikke lagt stor vekt på den tilsynelatende økte fettforbrenningen, når det tross alt ikke var noen forskjeller i energiforbruk, sier Svihus til forskning.no.
Det er ikke rart at de som spiste kveldsmat forbrant mindre fett om natta. De hadde tross alt spist nylig, og da ble energien fra denne maten brukt før kroppen tok fatt på fettlagrene.
Både tidligere forsøk og den nye studien viser altså at den totale forbrenningen ikke påvirkes av når man spiser.
Svihus viser til en kunnskapsoppsummering fra 1997. Allerede da konkluderte forskerne med at måltidfrekvens ikke har betydning.
Appetitten varier med tiden på dagen
Men man kan kanskje ikke svare kontant nei på spørsmålet om det å spise på kvelden kan gjøre at man legger på seg.
Det har imidlertid å gjøre med andre ting.
I et laboratorieforsøk er alt nøye kontrollert. Men i hverdagen er det annerledes.
– Det som er viktig å tenke på er hva slags måltidsfrekvens som bidrar til høyt energiinntak. Det har å gjøre med hva man foretrekker å spise til ulike tider av døgnet og hva slags appetitt man har til ulike tider av døgnet, sier Svihus.
Forskning tyder på at apetitten er stigende utover dagen og kanskje foretrekker man å spise annen type mat på kvelden enn på morgenen.
Potetgullet og ferdigpizzaen mer gjerne mer fristende å ta frem et par timer før leggetid enn rett etter man har stått opp.
Er kaloriene som teller
I en artikkel i KK, sier klinisk ernæringsfysiolog, Mette Svendsen det samme.
– Det er det totale energiinntaket som teller. Men, når det er sagt er det lettere å overspise om kvelden hvis man har blitt veldig sulten.
Også ernæringsfysiolog Kari Sellæg sier i samme artikkel at det er mengden kalorier som avgjør. Men hun anbefaler likevel ikke å spise det største måltidet rett før leggetid.
– Det er litt bortkastet når du bare skal sove.
Det er ikke da du har behov for mest energi. Videre kan det å spise et stort, tungt måltid rett før sengetid gå ut over nattesøvnen, sier Sellæg.
Ikke farlig å droppe frokost eller kveldsmat
Birger Svihus har tidligere slått et slag for at vi ikke trenger å være så opptatt av når og hvor ofte vi spiser. Han mener man for eksempel fint kan droppe frokosten dersom man egentlig ikke er sulten om morgenen.
– Hvis folk hadde innsett at de ikke trengte å spise så ofte, kunne de ha levd ut sin naturlige appetitt og funnet sin egen energibalanse, sa Svihus i saken som tidligere er publisert på forskning.no.
Det er ikke noen fasit på når og hvor ofte man bør spise, mener han.
Referanser:
Kevin Parsons Kelly, Owen P. McGuinness, Maciej Buchowski, Jacob J. Hughey, Heidi Chen, James Powers, Terry Page, Carl Hirschie Johnson: «Eating breakfast and avoiding late-evening snacking sustains lipid oxidation», PLOS Biology, 28. februar 2020.
Bellisle F1, McDevitt R, Prentice AM: «Meal frequency and energy balance». British Journal of Nutrition, 1997. Sammendrag.
