Frokosten blir ofte omtalt som dagens viktigste måltid. Men stemmer det?  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)
Frokosten blir ofte omtalt som dagens viktigste måltid. Men stemmer det? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)

Spør en forsker: Kan jeg hoppe over frokosten?

Du har sikkert hørt at frokosten er dagens viktigste måltid. Stemmer det? Og kan man hoppe over frokosten hvis man vil slanke seg eller bare ikke har lyst på noe? Her er vitenskapens svar. 

Publisert

Fakta

Om det er bra å spise frokost eller ikke, kommer naturligvis også an på hva du spiser.

En amerikansk studie, betalt av havregrynsfirmaet Quaker Oates, tyder for eksempel på at havregryn holder deg mett lenger enn cornflakes.

Noen forskere mener at det å spise frokost gjør at barn lærer mer på skolen, men effekten er omdiskutert – les mer i artikkelen «Kan frokost påvirke barns eksamenskarakterer?»

Fakta

En oppsamlingsstudie (review) fra 2014 konkluderer følgende om frokost og vekttap:

  • Tre kortvarige studier «viser tvetydige resultater» og «gir ikke sterk støtte» til teorien om at legger på seg av å droppe frokosten.
  • Fire langvarige (to–tre uker), randomiserte, kontrollerte studier (som anses som den beste typen studiene innen legevitenskap) «viser ingen effekt på vektendringer ved å droppe frokosten».
  • Fire studier der forskerne fulgte personer i 3,7 til 10 år, viser at «personer som oftere inntar frokost, legger på seg mindre». Disse studiene viser ikke årsakssammenheng: Forsøkspersonene legger ikke nødvendigvis på seg mindre fordi de spiser frokost.

Kilde: Meal skipping and variables related to energy balance in adults: A brief review, with emphasis on the breakfast meal

Fakta

Mange anbefaler mange små måltider i løpet av en dag.

Nyere forskning, utført av blant andre Allan Vaag, tyder imidlertid på at noen mennesker kan ha nytte av faste gjennom en kort periode.

– Mange små måltider daglig har vært anbefalt lenge, spesielt for pasienter med diabetes. Samtidig finnes det data som tyder på at det noen ganger kan være sunt å faste i et døgns tid. Det ser ut til å kunne fremme bestemte metabolske prosesser som kan forebygge utvikling av overvekt og type 2-diabetes, sier Vaag.

På folkemunne hører man ofte at frokosten er dagens viktigste måltid. Men for noen mennesker kan det være en daglig kamp å få i seg noen havregryn, uansett hva de gjør for å pynte på dem.

«Jeg er en av de som absolutt ikke liker å spise frokost», skriver Mads Gommesen. «Jeg må ofte være våken i flere timer før sulten kommer. Når folk oppdager dette, får jeg ofte vite at det er veldig usunt å ikke spise frokost. Det er nesten i kategorien storrøyker. Jeg har lett etter litt vitenskap om dette, men synes ikke jeg finner noe entydig. Så hva er sannheten?» 

Flere andre lesere har også stilt spørsmål om frokosten, spesielt om det er en god idé å hoppe over den hvis man vil slanke seg.

Ikke godt å vite

Men det er ikke så enkelt å få et klart svar.

– Vi har ingen sikker kunnskap om det er sunt eller usunt å hoppe over frokosten. I det hele tatt er kunnskapen vår om effektene av antall måltider usikker, sier Allan Vaag, som er overlege og klinisk professor ved Københavns Universitet.

Det samme forteller førsteamanuensis Lesli Hingstrup Larsen, som selv har forsket på frokostens betydning for vekten.

– De studiene som er gjennomført, peker i ulike retninger, sier Larsen, som er førsteamanuensis ved institutt for idrett og ernæring ved Københavns Universitet.

Hva med barns frokost?

Allan Vaag understreker likevel at noen opplever at frokosten er viktig for at de skal fungere godt på jobben eller på skolen.

En rapport fra Københavns Universitet konkluderer med at «frokosten har en positiv betydning for barns læring, spesielt for de yngre barna».

«Det er spesielt barnas konsentrasjonsevne og hukommelse som blir påvirket negativt ved manglende inntak av frokost eller inntak av frokost med for et for lavt energinivå», heter det i rapporten, som er fra 2009. Den samler den vitenskapelige litteraturen om kostholdets betydning for læring og atferd hos barn.

Ifølge Allan Vaag kan dette også gjelder noen voksne, men det finnes ikke forskning som viser dette.

Ned i vekt uten frokost?

Men hva med resultatet på badevekten? Bør man spise frokost hvis man vil slanke seg?

Noen studier tyder på at man spiser mer senere på dagen hvis man dropper frokosten – og dermed går opp i vekt.

– Hvis du hopper over frokosten, vil du kanskje være ekstra sulten, det vi kaller hungersult, ved neste måltid. Og det kan føre til at du spiser mer til lunsj eller spiser små, usunne mellommåltider. Logikken virker enkel, men det er ikke noe vitenskapelig belegg for dette, sier Vaag.

Ifølge en ny studie fra forskere ved blant annet Københavns Universitet, har det liten effekt å hoppe over frokosten, i hvert fall ikke på kort sikt. Forskerne fulgte 309 friske, overvektige forsøkspersoner som ville slanke seg gjennom 16 uker.

– Studien viste at anbefalingen om å spise frokost ikke har noen betydning for vekttapet. Vi delte inn forsøkspersonene i tre grupper. Den ene spiste frokost, den andre hoppet over, og den siste fikk ikke noen råd om frokost. Etter 16 uker kunne vi ikke se noen vesentlig forskjell i vekttapet, forteller Lesli Hingstrup Larsen, som var en av forskerne bak studien.

Hva med vekten på lang sikt?

De danske resultatene stemmer med en oppsummering av forskningen på området.

– Randomiserte kontrollerte studier (som varer 2–3 uker, red.) viser ingen effekt på vektendringer ved å droppe frokosten, konkluderer forskeren.

Men hva skjer med vekten på lang sikt?

Allan Vaag henviser til «en ganske flott studie», hvor 6764 voksne briter ble fulgt igjennom en årrekke, fra 1993–1997 og til 1998–2000. De som spiste en god porsjon frokost, la mindre på seg.

– Selv om alle gruppene la på seg, var det forbundet med en lavere vektøkning å innta en del av energiinntaket ved frokosten, konkluderer forskerne.

I en annen artikkel samlet en amerikansk forsker resultatene fra fire langvarige studier av frokostens rolle. Forskeren konkluderer med at «personer som oftere spiser frokost, legger mindre på seg».

Frokostsstudier betales av industrien

Resultatet kan virke overbevisende, men Allan Vaag advarer mot forhastede konklusjoner. Denne typen undersøkelser sier nemlig ikke noe om årsakssammenhengen.

– Sammenhengen kan skyldes alle mulige andre forhold enn akkurat frokosten. Kanskje er det slik at de som hopper over frokosten, generelt ikke har så god orden i livet. De har kanskje mer det travelt og spiser derfor mer usunt. Alt det vi gjør i hverdagen, henger sammen og påvirker vekten vår. Derfor kan vi ikke bevise en årsakssammenheng mellom vekttap og frokost, forklarer Vaag.

Den amerikanske forskeren John Swartzberg, som for øvrig ikke spiser frokost selv, er også kritisk.

– Vi har sett på vitenskapen bak dette og fant en interessant studie av all denne litteraturen. Alle studiene som tyder på at det er usunt å droppe frokosten, var betalt av frokostindustrien. Dessuten var alle observasjonsstudier, noe som betyr at de ikke kan bevise årsakssammenhenger, forteller Swartzberg, som er klinisk professor ved amerikanske UC Berkeley, i en video.

Forskjellig fra person til person

Vitenskapen kan altså ikke gi noe entydig svar på om vi blir vil legge på oss av å droppe frokosten. Og kanskje er mennesker rett og slett forskjellige, slik at dette påvirker oss på ulike måter.

– Vi har utført studier som tyder på at det å faste kan være sunt for noen mennesker, men ikke for andre, sier Vaag.

– Personer med ulik risiko for fedme, diabetes og høyt blodtrykk bør kanskje anbefales ulikt kosthold. Noen kan vurdere å senke energiinntaket ved å faste, mens andre kanskje bør ha flere små måltider daglig.

Her er forskernes råd

Den amerikanske forskeren John Swartzberg har følgende enkle råd:

– Hvis du er sulten om morgenen og fungerer bedre etter frokost, bør du absolutt spise frokost. Hvis du ikke vil spise frokost, så vent til du er sulten. Lunsjtid er helt fint.

Når det gjelder slanking, mener Allan Vaag at «det viktigste er å begrense energiinntaket og ha høy fysisk aktivitet, uansett hvordan det oppnås».

– Noen studier tyder på at det er bra å spise frokost, og det kan man ha i tankene. Men hvis det er vanskelig å spise frokost, og du ikke har appetitt om morgenen, er det neppe noe poeng å tvinge den i seg, sier professoren.

I videoen forteller den amerikanske forskeren John Swartzberg om synet sitt på om det er usunt å droppe frokosten. (Video: Berkeley Wellness)

Referanser:

Emily J Dhurandhar m.fl: The effectiveness of breakfast recommendations on weight loss: a randomized controlled trial, The American Journal of Clinical Nutrition, juni 2014. doi: 10.3945/ajcn.114.089573. Sammendrag.

L. R. Purslow m.fl: Energy Intake at Breakfast and Weight Change: Prospective Study of 6,764 Middle-aged Men and Women. American Journal of Epidemiology, 2007. Sammendrag.

M. A. McCrory: Meal skipping and variables related to energy balance in adults: a brief review, with emphasis on the breakfast meal. Physiology & Behavior, mai 2014. doi: 10.1016/j.physbeh.2014.05.005. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.