Ris krever store mengder vann å produsere. Nå arbeider et internasjonalt forskerteam med å lage en genmodifisert risplante som klarer seg med mindre vann og er mer motstandsdyktig mot tørke.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ris er en av verdens viktigste matplanter. Mer enn halvparten av menneskeheten har risen som hjørnestein i kostholdet.
Det er vel og bra, for ris er både sunt og godt. Dessverre er risen veldig ressurskrevende å produsere. Risplanten (Oryza sativa) bruker opp til tre ganger så mye vann som mais og hvete. Faktisk brukes nesten en tredjedel av det ferskvannet som går med til produksjon av matplanter til å vanne ris. Dette gjør det vanskelig å dyrke ris på tørre steder.
Nå har et tverrfaglig prosjekt som involverer forskere fra USA, India, Indonesia, Israel, Italia, Mexico og Nederland sett på muligheten for å gjøre noe med dette problemet.
Forskerne mener løsningen ligger i et gen de har gitt navnet HARDY. HARDY-genet gjør risen i stand til å tåle vannmangel og tørke langt bedre enn vanlige risplanter. Dette kan få stor betydning for verdens matvaresituasjon.
Plantenes fruktflue
HARDY-genet er hentet fra planten Arabidopsis thaliana, som på norsk heter vårskrinneblom. Vårskrinneblomen er en favoritt blant genetikere. Den har kort generasjonstid, og dets lille genom ble sekvensert i år 2000. Dette gjør planten ideell til genetisk arbeid, nærmest en slags planterikets svar på fruktflua.
I tillegg trives vårskrinneblomen, som navnet antyder, i skrinne jordsmonn der de ikke har mange konkurrenter.
"Vårskrinneblomen er en favoritt hos genetikere."
Forskerne lette derfor gjennom vårskrinneblomplanter etter gener som kunne være gunstige for plantenes evne til å tåle vannmangel. De fant et mutert gen, som fikk navnet HARDY. Planter som bar dette genet hadde røtter som gjorde det vanskeligere å trekke dem opp fra jorda, og mindre og mørkere blader. Begge deler gode for plantens evne til å overleve.
Flere fordeler
HARDY-genet ble deretter introdusert inn i risplanter. Forskerne mener dette genet fungerer litt annerledes i risplanten enn det gjør i vårskrinneblomen, men at genet fremdeles gir økt biomasse og økt motstandsdyktighet mot vannmangel.
Resultatene av arbeidet så langt blir publisert i den kommende utgaven av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.
Shital Dixit, som arbeidet med den nederlandske delen av prosjektet, mener det er flere biter som må falle på plass, men har store forhåpninger til prosjektet.
- Det som er klart er at HARDY-genet gir oss en spennende mulighet til å skape ris, og kanskje andre korn- og frøplanter, som utnytter vann mer effektivt og tåler tørke bedre. Dette burde bidra på en bærekraftig måte til å opprettholde høye avkastninger under forhold med lite vann, sier Dixit.
Referanse:
Karaba A, Dixit S, mfl: Improvement of water use efficiency in rice by expression of HARDY an Arabidopsis drought and salt tolerance gene. Proceedings of the National Academy of Sciences.
