Tørråte er den plantesykdommen i Norge som det blir brukt mest kjemiske soppmidler mot. (Foto: Scott Bauer/USDA)

Kronikk: Genmodifiserte poteter kan gjøre potetbonden bærekraftig

Sykdom på poteter fører til betydelige tap for potetnæringa og bekjempes ved omfattende bruk av soppmidler. Genmodifisert potet med tørråteresistens kan være et svært aktuelt alternativ for norsk landbruk

Tørråte regnes som den mest alvorlige sykdommen på potet verden over. Sykdommen fører til store økonomiske tap, også for norske bønder. De får nemlig dårligere avlinger og må ut med mer penger til soppmidler for å bekjempe tørråteangrepene.

Potetforedlere har i flere tiår forsøkt å utvikle tørråteresistente potetsorter ved å krysse kommersielle sorter med viltvoksende potetarter fra Sør-Amerika som har naturlig resistens mot sykdommen. Den sopplignende organismen som forårsaker tørråte har imidlertid en utrolig evne til å tilpasse seg og overvinne potetplantas resistens. Det har derfor vist seg å være svært utfordrende å utvikle kommersielle potetsorter med varig resistens.

Bruk av genmodifisering kan bidra til å effektivisere dette arbeidet. Europeiske forskningsinstitusjoner arbeider med å utvikle genmodifisert (GM) potet med tørråteresistens, og flere sorter testes i feltforsøk nå i ulike deler av Europa.

Diskusjoner om bærekraft og GM-potet

GenØk – Senter for biosikkerhet gjennomførte to workshoper i løpet av 2014 som omhandlet bærekraft ved dyrking av GM-potet med tørråteresistens.

De som deltok på workshopene var folk fra ulike deler av potetproduksjonskjeden, blant annet foredlere og produsenter. I tillegg kom forskere og rådgivere innen potet- og plantesykdommer, ansatte i landbruksforvaltningen og representanter for miljø- og forbrukerinteresser. I alt 16 personer deltok.

Et viktig mål var å komme fram til relevante spørsmål for å vurdere om dyrking av tørråteresistent GM-potet bidrar til en mer bærekraftig potetproduksjon.

Ulike syn på bærekraft

Diskusjonene under workshopene gjorde det tydelig at det er ulike syn på hva som bør inngå i en bærekraftvurdering og at det vi faktisk vet om genmodifiserte poteter fortsatt er preget av usikkerhet.

Flere deltagere vektla at det er nødvendig med mer forskning på konsekvenser for miljø, helse og samfunn ved dyrking av denne typen GM-potet.

Det ble spesielt lagt vekt på at det er viktig med langsiktige studier som undersøker samspill og konsekvenser både på gen-, økosystem- og samfunnsnivå. Det gjelder blant annet hvordan resistensgener påvirker andre kjemiske prosesser i GM-poteten, stabiliteten i GM-potetens arvemateriale og hvor lenge GM-potetens tørråteresistens varer.

Mange mente også det var viktig å finne ut av mulige utilsiktede konsekvenser hos arter i økosystemet rundt potetåkeren og i jordsmonnet, og mulige utilsiktede helseeffekter hos dyr og mennesker som spiser GM-potet.

Åpen for genmodifisert potet

Andre deltagere uttrykte at de, basert på tilgjengelig informasjon og det de hadde lært i løpet av workshopene, var åpne til og nysgjerrige på denne typen GM-potet.

De hadde stor tro på at en slik potet vil kunne bidra til en mer bærekraftig potetproduksjon siden den vil kunne redusere bruken av kjemiske soppmidler. De la vekt på at GM-poteten har kun fått tilført gener fra andre potetarter og at potetforedlere har lang erfaring med å introdusere slike resistensgener i konvensjonell foredling.

Hva skal til?

Deltagerne foreslo en rekke forhold som bør være oppfylt for at en GM-potet med tørråteresistens skal bidra til bærekraftig utvikling:

  • GM-poteten bør bidra til mindre bruk av soppmidler.
  • GM-poteten bør være trygg for helse og miljø på lang sikt.
  • GM-potetens tørråteresistens bør vare over tid.
  • GM-poteten bør bidra til økt lønnsomhet for potetprodusenter over tid.
  • Forbrukere bør ønske å ta GM-poteten i bruk.
  • Konsekvenser for sortsmangfold og sameksistens ved dyrking av konvensjonelle og økologiske sorter bør utredes.
  • Utvikler av GM-potet bør legge til rette for en åpen utviklingsprosess med god kommunikasjon med offentlighet og relevante myndigheter.
  • GM-poteten bør være tilgjengelig for videre foredling og uavhengig forskning.
  • Føre-var-prinsippet bør ligge til grunn for risikovurdering og regulering.

Samfunnsaspekter er viktig ved regulering av GMO

I Norge reguleres fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) av genteknologiloven. Den krever at en gitt GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig skal samfunnsmessig nytteverdi, bidrag til bærekraftig utvikling og etisk forsvarlighet vurderes.

I EU og blant partene i Cartagena-protokollen (internasjonal avtale om handel med GMO) pågår det nå prosesser hvor de vil avklare hvordan sosiale og økonomiske forhold skal vektlegges ved vurdering av GMO-søknader.

Norges erfaring med å forvalte genteknologiloven har vist at det kan være utfordrende å bruke disse kriteriene i praksis, både på grunn av manglende informasjon og fordi det har vært vanskelig å gi kriteriene innhold. Det er med andre ord nødvendig å klargjøre hvilke krav som må tilfredsstilles for at en gitt GMO skal sies å ha en samfunnsmessig nytteverdi, bidra til bærekraftig utvikling og være etisk forsvarlig.  

Må ta hensyn til alle

Det er viktig at mangfoldet av perspektiver på bærekraft blir tatt hensyn til i eventuelle fremtidige beslutningsprosesser om bruk av GM-potet i Norge.

Diskusjonene under workshopene er et godt utgangspunkt for videre offentlig debatt. Dette er viktige innspill til norske myndigheter om spørsmål som kan være relevante for vurdering av bærekraft ved dyrking av denne type GM-potet og forhold som bør følges opp med videre forskning.

Referanse

Gillund, F., Utskarpen, A. og Myhr, A.I.: Bærekraft ved dyrking av GM-potet med tørråteresistens  GenØk biosafety report 2014/03, 2014 

Powered by Labrador CMS