En stadig sterkere internasjonal konkurranse har ført til økt vektlegging av innovasjon og ny teknologi i norsk sjømatindustri. Men innovasjoner fører nødvendigvis ikke til varige konkurransefortrinn.
FrankGregersenJournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Produksjon av frosne reker er ett eksempel på at investeringer i ny teknologi ikke er nok for å øke lønnsomheten og verdiskapingen. Til tross for effektiviseringer og kostnadsreduksjoner gjennom mange år, er konkurransen fra rekeindustri i andre land hardere enn noen gang tidligere.
Prisen presses ned
Størstedelen av norsk rekeproduksjon består av pillede reker som fryses og eksporteres. De siste 20 år har antall bedrifter med denne type produksjon blitt redusert fra 26 til åtte, og antall sysselsatte fra 1 500 til 350.
Rekeindustrien har kontinuerlig forbedret produksjonsprosessen, blant annet ved at maskinene tar vare på mer av kjøttet når rekene pilles. Investeringer i ny teknologi og automatiseringer har gitt lavere kostnader og økt produktivitet.
Men konkurransen fra rekeprodusenter i andre land har aldri vært hardere, og prisen på ferdigvarene presses hele tiden ned. Kostnadsreduksjonene har ikke ført til bedre lønnsomhet.
- Rekeindustrien har lykkes med effektiviseringer og kostnadsreduksjoner. Problemet er at slike teknologiske framskritt ikke har gitt varige fortrinn. De norske produktene har ikke fått tilført egenskaper som gjør at de skiller seg spesielt ut, og de må derfor konkurrere mot samme type varer fra andre land, sier seniorforsker Bent Dreyer, som har fulgt lønnsomhetsutviklingen i norsk sjømatindustri gjennom flere år.
Lokale fortrinn viktig
Filetindustrien har også fått merke at innovasjon nødvendigvis ikke gir varige konkurransefortrinn. Norges mest moderne og effektive anlegg for produksjon av filetprodukter av torsk startet i 2001 og gikk konkurs knapt ett år senere. Bedriften ble ved åpningen vist fram som et eksempel på framtidsrettet konkurransedyktig fiskeforedling.
Med fryselager og moderne teknologi for tining av frossen fisk skulle anlegget være sikret kontinuerlig tilgang på råstoff uavhengig av sesongsvingninger i fiskeriene. Datateknologi og transportsystemer sørget for at de ferdige produktene ble frosset og lagt på lager med minst mulig bruk av manuelt arbeid. Mer automatisering skulle gi lavere arbeidskraftkostnader. Likevel lager andre produsenter de samme produktene rimeligere i andre land.
- Nå er vi inne i en tid der innovasjoner vektlegges sterkt for å styrke bedriftenes konkurranseevne og skape nye arbeidsplasser. Nyskaping er viktig, men er ofte kostbart og risikofylt. For hver vellykket innovasjon, er det mange mislykkede. Derfor blir det viktig for norsk sjømatindustri at framtidig nyskaping tar vare på og utvikler lokale fortrinn, sier Dreyer.
