Zambias vanskelige valg

I 2002 ble Zambia rammet av en massiv sultekatastrofe. Likevel nektet de å ta imot amerikansk nødhjelp i form av genmodifisert mais.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Tracy Tamara Munthali."
"Tracy Tamara Munthali."


 

Zambias beslutning reiste mange øyenbryn, for i regionen sto folk overfor en formidabel fare.

Verdens matvareprogram spådde at det i det sørlige Afrika ville 300 000 liv gå tapt i løpet av året av sult som var forårsaket av en lang tørke.

Så hva var det som førte til at dette landet tok denne tunge avgjørelsen? Grunnen var usikkerhet om hvordan genmodifisert mais ville virke inn på helsen til mennesker som får opptil 90 prosent av sitt næringsinntak via mais.

- Da den amerikanske maisen ble donert til Zambia sa vi nei, fordi vi ikke var i en posisjon hvor vi kunne bestemme om det var trygt eller ikke, forteller Tracy Munthali.

Hun er en zambisk matforsker som nå studerer ved Nasjonalt senter for biosikkerhet, Genøk. Hennes studier innen molekylær biologi er støttet av Fredskorpset.

Mat bør ikke ha negative effekter

- Som matforsker mener jeg at mat ikke bør ha noen negative effekter. Når du spiser noe så bør du vite hva du spiser, og det vet du ikke når du spiser genmodifisert mat.

Nabolandene Malawi og Zimbabwe tok imot maisen, men bare om den ble malt om til mel. Men hvorfor tok ikke Zambia imot maismelet?

- Fordi maisen er genmodifisert uansett. Trolig ville den bli brukt som menneskemat, men også som fór for dyr.

- Og går genmodifiserte organsimer inn i dyrene og gjennom disse, havner de i den økologiske kjeden. Det var tryggest å si nei. Som så mange afrikanske land har vi problemer med å kontrollere slikt.

Munthali er i Tromsø for nettopp å lære seg å analysere maten for modifiserte gener. Et av spørsmålene er: Hvis avlinger som er stedsegne for zambiske forhold blir infisert av genmodifiserte organismer, hvilke effekter kan det ha på kostholdet?

- Når du kultiverer de tradisjonelle maissortene behøver du ikke å kjøpe såfrø hvert år. Du velger det beste du har, sparer det til neste år og sår det i jorda.

- Bøndene ville gjort akkurat det samme med amerikansk genmodifisert mais: de ville plante det, og blande det med tradisjonell mais, og da ville det bli en del av neste sesongens avling.

- Og slik ville man etter hvert tapt den tradisjonelle typen.

Spiser mais hver dag

"Opp til 90 prosent av matinntaket i Zambia består av mais. "
"Opp til 90 prosent av matinntaket i Zambia består av mais. "

- Vi lager grøt av maismel og det spiser vi til alle måltider, hver dag. Jeg har vokst opp på dette hele mitt liv. En ny type mais kan ødelegge for årevis av tradisjonelt landbruk, forteller Munthali.

- Det ville blitt en katastrofe hvis en ny type mais som man ikke kan kontrollere kommer inn på våre åkre.

Tidligere har det ikke vært nok informasjon til de afrikanske bøndene, om det som foregår innen GMO-industrien. Selv visste Munthali lite om dette.

Hun reiser hjem til Lusaka etter nyttår. Der får hun forhåpentligvis jobbe i en helt ny lab som oppføres i samarbeid med Genøk.

- Vi trenger å finne ut om vi har genmodifiserte organismer i Zambia. I det lange løp må vi finne ut hvor mye av dette vi kan leve med, men først må vi vite hvor vi står.

Powered by Labrador CMS