Umulig å kontrollere alt

Det er praktisk umulig å holde maten i Norge helt fri for genmodifiserte organismer (GMO).

Publisert
"Det er vanskelig å finne maisprodukter som er helt frie for genmodifisering, sier Mattilsynet."
"Det er vanskelig å finne maisprodukter som er helt frie for genmodifisering, sier Mattilsynet."

- Selv om det ifølge norsk regelverk ikke er tillatt å omsette mat som inneholder genmodifiserte organismer er det et unntak i regelverket som tillater opp til 0,9 prosent genmateriale i mat i Norge.

Denne prosenten forutsetter også at varianten av genmodifikasjonen er godkjent av EU, forteller Klaus Fottland ved Mattilsynet. Så det å si at mat i Norge ikke inneholder genmateriale er en sannhet med modifikasjoner.

Prosenten som Mattilsynet godkjenner forutsetter at materialet kommer inn i den norske maten som et resultat av en utilsiktet forurensning.

- Hvis vi oppdager at importørene tilsiktet importerer GMOer er det en annen ting. Vi forventer at de fleste selskap er klare over at om de kjøper soya fra Argentina, så er 99,9 prosent av avlingene genmanipulerte, sier Fottland.

Fakta:

 

GMO:
Genmodifisert organisme. Ulovlig å selge som menneskemat og fór til dyr i Norge. Bakgrunnen for forbudet i Norge er føre vár-prinsippet, siden det er usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser GMOer har på folks helse og artsmangfoldet.

Cartagenaprotokollen:
Kanskje den minst kjente av alle de internasjonale avtalene Norge er forpliktet til. Det er denne protokollen som forplikter signaturstatene å bruke genmodifikasjon på en sikker måte slik at artsmangfoldet kan bevares

 
 

- Utilsiktet forurensning kan skje i produksjonen, transporten eller komme via fuglene som flyr fra en åker med genmodifisert grøde til en åker med vanlig grøde.

Genmodifisert soya av typen «Round up ready» er godkjent i EU og ansett som ufarlig for menneskehelsen. EU har satt en øvre grense på 0,9 prosent for mat som ikke må merkes med «GM» (genmodifisert).

- I halvparten av de produktene vi tar ut til testing finner vi spor av GMOer, men det er sjelden dette overskrider 0,9 prosent. Det er én til to produkter hvert år som overskrider denne grensen, men dette er ofte produkter som ikke går via de store importørene.

Fottland forteller at verdiene på 0,9 prosent er lave og tillates ut fra praktiske årsaker.

- Det er vanskelig å finne produkter som er helt frie for genmodifisering. Den ene grunnen er at det er blitt mer vanlig med genmodifisert mais og soya. Samtidig er våre analyser veldig nøyaktige og plukker opp små spor.

Årlig kontrollerer Mattilsynet fra 50 til 100 næringsmidler.

DEN NÆRE, GODE MATEN

 

Trygg mat er nær mat, forankret i tradisjoner og laget for å nytes.

Det er i alle fall filosofien bak Slow Food-bevegelsen.

Slow Food er en internasjonal bevegelse som ble grunnlagt i Italia i 1986. Det er ifølge bevegelsen ikke en protestbevegelse mot fast food. De er heller mennesker som sammen kombinerer nytelsen ved et godt måltid med et bevisst ansvar overfor miljøet.

Artsmangfold, bærekraftig landbruk, distriktsutvikling og bevaring av tradisjoner er stikkord som forklarer Slow Food-bevegelsen.

I høst fikk bevegelsen verdens nordligste avdeling i Lofoten. Vi stilte ildsjelene Silvia Lesoil og Anki Strøm noen spørsmål om denne gryende bevegelsen.

Hva var det som fikk dere til å begynne med slow food?

Anki: Jeg er svært bevisst på at mat skal både smake godt på tungen og i hjertet. Som mange barn av 80-tallet med travle foreldre i jobb, vokste jeg opp på halvfabrikata som posesupper og boksmat. Jeg har lært meg å sette pris på mat laget med kjærlighet.

Hvilke holdninger har dere til genmodifisert mat og ferdigmat?

Slow Food har en tradisjon for å kjempe for det man er for, mer enn det man er imot. Når det gjelder GMO, gjøres det riktignok et klart unntak. Det er vi entydig negative til.

Tror dere at dette kan slå godt an i Nord-Norge?

Ingen tvil om det! Vi har allerede 29 medlemmer og flere av de er utenfor Lofoten. Vi ønsker selvfølgelig alle i Nord-Norge hjertelig velkommen, selv om det også ville være gledelig om de som bor langt unna Lofoten hadde et lokallag nærmere seg. Vi utfordrer derfor andre interesserte til å tangere vår verdensrekord.

Har folk fått mer kunnskap om mat?

Ja, heldigvis har flere blitt mer bevisste og mange ønsker mer kunnskap og utvalg. Folk er stadig mer opptatt av ren mat og samtidig har nytelsesaspektet blomstret frem. Matnytelse og smaksmangfold er i sentrum for all aktivitet Slow Food Lofoten bedriver, noe som gjør at Slow Food treffer midt i hjertet - eller magen - med sitt budskap om god, ren og bærekraftig mat.

Hva anses som nordnorsk slow food?

Fisk: tørrfisk, boknafisk, gammelsalta sei.
Kjøtt: Lofotlam, reinkjøtt, håndlaget kjøttrull.
Annet: potet (gulløye), bær (multer), sopp.
Ferskmat: mølje.
 

Noen råd om hva en slow food meny for julegildet kan være?

Starte kvelden med juleøl fra små bryggerier med speket reinsdyrhjerte eller snacks av hardrøkt Presidia-sild, for deretter å gå over til et bugnende bord med hjemmelaget kjøttpålegg og oster fra lokale ysterier på gårdsbakt flatbrød.

Pinnekjøtt får være med og en god gryte av bacalao eller lutefisk med Gulløye (med skall) og tørrsaltet bacon fra en økologisk landgris.

Desserten kan gjerne inneholde bær fra heia - hva med en lun multesuppe?

Nevn fem fordeler med slow food?

1) Good: den gode smaken er avgjørende for matopplevelsen.
2) Clean: måten maten er produsert på skal være bærekraftig.
3) Fair: den som fremstiller maten skal få rimelig betalt.
4) Livet er for kort til å spise dårlig mat!
5) Måltidet er det ultimate alibi for å samle nære og kjære rundt et bord.