Nord i Mexico ligger den tørre, dype hulen La Cueva de los Chiquitos Muertos – de døde barnas hule.

Her inne finnes rester av barn som døde for rundt 1400 år siden. De lå i en haug med sand , avfall og matrester fra offergaver.

Forsteinet avføring

I denne haugen har amerikanske forskere også funnet omtrent like gammel forsteinet avføring.

Disse koprolittene var forseglet under et lag med adobe, en blanding av sand og leire. Derfor var de så godt bevart at forskerne kunne finne rester av tarmbakterier.

En av koprolittene hadde mikrober som ligner på tarmfloraen til barn på landsbygda i dagens Afrika. Forskerne tror derfor at den forsteinede avføringen kan komme fra ett av de begravede barna.

Forteller om levemåten

Hvilken historie skjuler fortida bak dette funnet? Noen forskere tror at barna ble ofret.

Flere av koprolittene i den mexicanske hulen har rester av bakterier som ligner tarmfloraen til folk på landsbygda i Afrika.

Forsteinet avføring kan altså fortelle om hvordan folk levde tidligere, og hvordan levemåten har utviklet seg.

• Les også: Sporer folk i Lofoten med bæsj

Mageinnhold fra mumier

Fortellingen styrkes av andre funn. I Texas i USA ligger Hinds Cave, bebodd av folk i tusener av år. Her har også forskerne funnet forsteinet avføring som er hele 8000 år gammel.

I  det tørre ørkenlandskapet i Caserones i Chile er det funnet mumier av to kvinner. Mumiene har brudd på hodeskallen. Trolig er de drept.

Nå, 1600 år etter at de døde, kan forskerne hente rester av innhold ut av tarmene deres.

Ötzi hjalp til

Det var ikke enkelt å finne ut hvilke bakterier som levde i den forstenede avføringen. Forskerne måtte kjøre dataene gjennom en spesiell type analyse som skulle luke ut feilkilder, som bakterier fra jorda.

For å være sikre på at denne analysen var riktig, sammenlignet de med gamle mageprøver som var kjent fra før.

En av disse prøvene kom fra selveste Ötzi, den over 5000 år gamle mannen som ble funnet nedfrosset i Alpene på grensa mellom Østerrike og Italia.

Den andre prøven kom også fra en dypfrosset, men mye yngre mann: En østerrisk soldat som døde i 1918 på en isbre.

Evolusjon i tarmen

Alle disse funnene peker i samme retning: Tarmbakteriene har sin egen utvikling, sin egen evolusjon.

• Les også: Tarmen - den siste villmark

Denne evolusjonen har skutt fart de siste hundre årene, har forskerne funnet ut.

De har undersøkt tarminnholdet til folk som bor i amerikanske storbyer. Her er det andre bakterier enn hos folk fra landsbygda og fra fortida.

Ny livsstil

Årsaken er en ny levemåte, med nye matvaner. Byfolk spiser bearbeidet ferdigmat, har mindre kontakt med naturlige bakterier og bruker medisiner som antibiotika.

Den moderne livsstilen har hjulpet folk mot farlige smittsomme sykdommer, men likevekten mellom bakterier og mennesker er forstyrret.

• Les også: Moderne mat gir ynkelig tarmflora

Dette kan føre til blant annet autoimmune sykdommer, der forsvarssystemet til kroppen tar feil av venn og fiende, og går til angrep på sine egne celler.

Den moderne livsstilen og kampen mot bakteriene har altså sin pris. Og studier av urgammel tarmflora i forsteinet avføring kan hjelpe oss å finne tilbake til det opprinnelige samspillet mellom menneske og bakterier.

Referanse:

Raul Y. Tito et.al: Insights from Characterizing Extinct Human Gut Microbiomes, PLOS ONE, desember 2012, volume 7, Issue 12, e51146