NASAs nyeste Mars-rover, Perseverance, ble skutt opp 30. juli 2020. Etter en snart sju måneder lang reise, nærmer romfartøyet seg målet.

Landingen skal etter planen skje torsdag 18. februar, klokken 21:45 (12:45 p.m. PST). Signalene bruker 9 minutter fra Mars til jorden slik at de første bildene kommer klokken 21:55.

Svein-Erik Hamran, professor ved Universitetet i Oslo, er spent på landingen. Han har ledet arbeidet med å utvikle et av roverens sju vitenskapelige instrumenter, en georadar.

Hamran og et team ved Institutt for teknologisystemer ved UiO skal også operere georadaren og analysere dataene som kommer inn.

Det kan skje at noe går galt under landingen, sier Hamran, for det er vanskelig å lande på Mars.

- Det er kun NASA som har greid å lande på Mars så langt med en viss suksess.

NASA har lyktes med alle landinger de siste 20 årene, så det er gode muligheter for en vellykket avslutning på reisen også denne gangen.

• Les også: Her er de vellykkede Mars-landingene

Forgjengerne har funnet spor fra fortidens Mars

Perseverance skal ta opp tråden etter de tidligere fjernstyrte kjøretøyene på Mars. Hovedmålet denne gangen er å lete etter tegn på tidligere liv på planeten.

Den første roveren som landet var Pathfinder i 1997. Det var for å demonstrere at roverteknologi virker på Mars, forteller Hamran.

Deretter kom Spirit og Opportunity i 2004. Disse tvillingene skulle «følge vannet».

- De fant mineraler på overflata som var dannet i vann. De fant også andre strukturer som gjorde at NASA ble sikker på at det har vært vann på planeten, sier Hamran.

Det neste trinnet var å finne ut om det var mulig at det hadde vært liv på Mars tidligere. Curiosity tok neste skritt, og landet i 2012.

- I tillegg til vann så trenger du karbon for å lage organisk materiale, og du trenger energi.

Curiosity, som er mye større enn sine forgjengere har et analytisk laboratorium om bord. Analysene viste at det er organiske molekyler, karbon, på Mars. Curiosity holder det fortsatt gående.

Les mer om tidligere funn på Mars i denne saken.

Med Perseverance åpnes nye muligheter til å utforske Mars.

En eldgammel innsjø

Perseverance skal lande i Jezero-krateret, som forskere tror inneholdt en innsjø for 3,5 milliarder år siden. I utkanten ser vi sporene av det som trolig var et elvedelta.

- Den første spenningen er hvor vi lander. Vi vet ikke helt sikkert hvor vi lander i krateret, sier Hamran.

Zoom inn og ut for å se landingsområdet ringet inn på kartet under.

Blant forskningsinstrumentene på Perseverance, er altså en georadar utviklet av Svein-Erik Hamran og kolleger.

Rimfax, som den kalles, gjør at forskere for første gang kan se ned under overflaten på Mars.

En georadar sender pulser av elektromagnetisk stråling ned i bakken og registrerer bølger som kommer tilbake. Det danner et bilde av hvordan det ser ut under overflaten.

Tidligere har romfartøyer i bane rundt Mars sett ned i polisen på Mars. Men de tidligere roverne har bare tatt prøver noen centimeter ned.

- Dette er første gang man kan se ned i geologien på Mars og se hva som finnes der, sier Hamran.

Fremdeles vann i bakken?

Noe av det Hamran synes blir spesielt interessant, er å se etter vann og is i bakken med Rimfax.

- Med det trykket og temperaturen som finnes i dag på Mars, fordamper vann til gass og isen sublimerer og går rett over i gassform.

Det ser ut til å være vann under iskappene på polene, ifølge studier fra 2018 og i fjor. Vannet må i så fall være veldig salt for å holde seg flytende. Spørsmålet er om det også finnes vann litt nede i bakken.

- Saltet binder vannet sammen på et vis, så det fordamper ikke like fort. Det er veldig interessant å se om det finnes vann i bakken på Mars, sier Hamran.

Videre håper teamet å finne strukturen i geologien i deltaet og hvordan det ble dannet. Med radaren kan de få et innblikk i Mars sin fortid.

Det er fortsatt en diskusjon om bunnen av krateret er laget av sedimenter dannet i vann eller lava, sier Hamran. Det vil Rimfax bidra til å få et svar på.

En viktig del av Perseverance sitt oppdrag er også å samle inn prøver som senere skal hentes og tas med til jorden. Instrumentene om bord skal brukes til å finne de mest interessante stedene å ta prøver.

- Det er litt som å lete etter nåla i høystakken for å finne liv. Det er enkelte steder og lag i geologien som konsentrerer mer organisk materiale.

Opereres fra Norge

Hamran og teamet ved Institutt for teknologistudier, UiO, skal operere radaren og analysere dataene fra dag til dag.

- Da sender vi kommandoer opp til roveren via amerikanske JPL og får målinger ned som vi analyserer og finner ut hva radaren skal gjøre neste dag på Mars.

En gruppe ved University of California Los Angeles skal ta seg av kommandoene når det er natt i Norge.

NASA håper at Perseverance skal kjøre rundt på Mars i ti år fremover. Hamran skal være med på ferden.

- Det er et ganske langvarig prosjekt. Vi har brukt seks og et halvt år nå på å bygge og utvikle radaren, så skal vi operere den i åtte til ti år på Mars.

Vil roveren endelig gi oss svaret på om det har vært liv på Mars? Hamran tror ikke det vil bli enighet om det.

- Det tror jeg blir veldig vanskelig. Det er derfor vi skal ta prøver tilbake til jorda og analysere dem i laboratorier her, sier han.

Uansett har vi nok nye oppdagelser i vente når roveren forhåpentligvis snart går i gang med sine oppdrag.

Referanse:

Mars 2020 mission, Perseverance rover, NASA

les også

Norske romforskere vil ikke reise til Mars