Saken er oppdatert klokken 15:27.

NASAs nye rover har begynt ferden mot Mars. Et nytt kapittel i menneskers utforskning av den røde planeten begynner.

Roveren har fått navnet Perseverance, som betyr utholdenhet eller standhaftighet på norsk. Den er omtrent like stor som en bil og er utstyrt med sju vitenskapelige instrumenter som kan gi forskere ny kunnskap om vår naboplanet. I tillegg har den med seg et mini-helikopter.

Raketten ble skutt opp i dag fra Florida nøyaktig klokken 13:50 som planlagt.

I den siste meldingen fra NASA, en time etter oppskytning, står det at romfartøyet offisielt er på vei til Mars.

Skal lete etter tidlig liv i eldgammel innsjø

Roverens hovedoppdrag er å lete etter spor av tidlig liv på planeten.

For mellom tre og fire milliarder år siden kan Mars ha hatt flytende vann og et beskyttende magnetfelt, slik som jorden. Kanskje fant døde grunnstoffer sammen og dannet mikroorganismer på planeten, slik som på vår unge jordklode?

Perseverance skal lande i et krater som kalles Jezero-krateret. Denne plassen er perfekt for å undersøke disse spørsmålene, mener NASA-forskerne.

Jezero-krateret har vært fullt av vann, tror de. Man kan tydelig se spor av to elver som har rent inn og ut av krater-sjøen.

- Dette er en vidunderlig plass å leve for mikroorganismer, sier Ken Farley som jobber med Perseverance-prosjektet, i en video fra NASA.

- Det er også en vidunderlig plass for bevaring av disse mikroorganismene, slik at vi kan finne de igjen flere milliarder år senere.

Roveren skal lande i et tidligere delta ved elveutløpet.

- Det er ingen annen plass på Mars om har den unike kombinasjonen av en innsjø-setting, et vakkert bevart delta og den mangfoldige mineralogien som vi har i Jezero-krateret, sier forsker Katy Stack Morgan i videoen.

- Viktig av to grunner

Perseverance skal prøve å finne ut hva som har skjedd i Jezero-krateret ved å undersøke geologien. Så skal den gjøre grundige kjemiske analyser av overflaten.

Svein-Erik Hamran, professor ved Forsvarets forskningsinstitutt(FFI) snakket nylig om Perseverance-prosjektet i en podcast fra FFI publisert på forskning.no.

Han sa at ekspedisjonen blir viktig på to måter.

- Det ene er at dette er siste trinnet til NASA for å lete etter liv på Mars, og det har pågått over mange år.

NASAs tidligere rovere har funnet bevis for at det har vært vann på overflaten og at «ingredienser» for liv var tilstede. Nå skal Perseverance ta skrittet videre.

Perseverance skal også ta prøver av Mars-overflaten. Prøvene vil bli trygt forseglet og lagt igjen på bakken. Senere skal de plukkes opp av et annet fartøy. NASA er i gang med å planlegge den avanserte operasjonen som må til for å frakte prøvene til jorden. Foreløpig ser de for seg at lasten vil kunne bringes hjem i 2031.

Bare laboratorier på jorden vil være i stand til å eventuelt bekrefte med sikkerhet om Perseverance har oppdaget bevis for liv, ifølge en artikkel i forbes.com.

Norsk georadar

Svein-Erik Hamran leder det norske forskningsteamet som har utviklet ett av instrumentene på radaren, en georadar.

Denne skal se ned i bakken på Mars. Georadaren vil kunne fortelle forskerne om hvordan sedimentene ble formet over tid. Den vil også bidra til å finne ut hvilke områder som er mest interessante å ta prøver av.

En nordmann har også en finger med i spillet når det uavhengige mini-helikopteret skal testes.

Håvard Fjær Grip skal være med å styre det første flygende fartøyet på Mars. Du kan lese mer om minihelikoptert i denne saken på forskning.no.

Vil legge forberedelser for bemannet ferd

NASA planlegger å sende mennesker til månen igjen i løpet av 2020-tallet. Deretter ønsker de å rette nesa mot Mars. Utforskningen av månen og Mars er tett sammenvevd, skriver romfartsorganisasjonen på sine nettsider. På månen skal de teste utstyr som trengs for at mennesker skal klare seg på Mars.

Perseverance skal også berede grunnen for fremtidige bemannede ferder til Mars.

Den har med seg et instrument som skal gjøre karbondioksyd i atmosfæren til oksygen. Dette blir en en demonstrasjon av teknologien. I framtiden kan oksygen produsert på denne måten gi astronauter luft å puste i.

Videre skal sensorer på roveren gi forskere informasjon om den kritiske landingsfasen. Det skal bidra til å designe bemannede ferder til planeten på en trygg måte.

Forskere skal blant annet også se på hvordan støv i atmosfæren og været på Mars vil påvirke mennesker og teknologien de har med seg.

Kina og emiratene på vei mot Mars

Perseverance vil bruke sju måneder mot målet. Den er ventet å lande i februar 2021.

NASA er i ikke de eneste som håper å lande et nytt romfartøy på Mars.

Den 23. juli skjøt Kina opp Tianwen-1. Romfartøyet består av en rover, landingsfartøy og en satellitt. Det er første gang Kina skal forsøke å lande på Mars.

Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) hadde også planlagt å sende opp et romfartøy til Mars i juli, men de ble ikke klare i tide. ESA må nå vente to år før jorden og Mars er i en posisjon der neste mulighet byr seg. Roveren Rosalind Franklin skal kunne drille to meter ned i bakken, og er i likhet med Perseverance bygget for å lete etter spor av liv.

På vei mot Mars er også De forente arabiske emirater sitt romfartøy, Hope. Sonden skal gå i bane rundt Mars og undersøke atmosfæren. Oppskytningen skjedde den 19. juli og var vellykket.

2021 blir spennende på romfronten. Det er ikke så lett å dra til Mars. Omtrent to av tre ekspedisjoner av forskjellig art har endt dårlig, ifølge Space.com. Men alle NASAs forsøk på å lande de siste 20 årene har vært suksessfulle.