Den nye Mars-roveren, kalt Perseverance, skal etter planen skytes opp 30. juli. Om den ser kjent ut, er det fordi den har mange fellestrekk med Curiosity, den forrige roveren som ble sendt opp av amerikanerne. Oppdraget kalles Mars 2020.

Curiosity har tuslet rundt på Mars' overflate siden 2012, og har hovedsakelig oppholdt seg i Gale-krateret. Curiosity har hovedsakelig lett etter geologiske spor etter vann, og hvordan flytende vann har formet noe av Mars' overflate.

Og Mars 2020 skal fortsette dette arbeidet. Den nye roveren er også rigget for å lete direkte etter spor av mulig, tidligere liv inne i steiner på den røde planeten, såkalte biosignaturer, ifølge NASA.

Roveren er omtrent på samme størrelse som den forrige, altså omtrent som en bil. Den er tre meter lang og veier rett over ett tonn. Festet på denne nye roveren er et minihelikopter, som er laget for å teste nye teknologier i Mars' atmosfære. Mer om dette helikopetere senere.

Men det er lite med hastigheten som minner om en bil. På overflaten har ikke NASA dårlig tid, og roveren er ikke bygget for fart. NASA regner med en masjfart på rundt 152 meter i timen. Eller 0,15 kilometer i timen.

Denne hastigheten henger også sammen med hva slags terreng dette offroad-laboratoriet må forsere. Det viste seg at den forrige roveren, som sannsynligvis vil fortsette å fungere i flere år framover, hadde en potensielt alvorlig designfeil som forhåpentligvis har blitt rettet opp.

Hullete hjul

I løpet av de første årene på Mars viste det seg nemlig at aluminium-hjulene på Curiosity ikke tålte de spisse steinene på Mars' overflate, ifølge Space.com. Steinene var spissere enn ventet.

Ved å bruke hjulene mer forsiktig, har roveren kunne fortsette reisen selv med hull og skader. Den nye roveren har naturlig nok nye hjul. De er fortsatt laget av aluminium, men de er litt tykkere og har annet trådmønster. Ingeniørene antar at dette vil funke, og at prosjektet med en prislapp på nesten 2,5 milliarder dollar ikke vil strande på grunn av dårlige hjul.

Ellers har roveren med seg en stor nyttelast med forskjellige vitenskapelige instrumenter.

Mars 2020 har blant annet et instrument kalt SuperCam, som skal kunne måle mineralinnholdet og kjemisk oppbygning i stein fra avstand. Roveren har også med seg en eksperimentell oksygenmodul, som skal kunne trekke oksygen ut av karbondioksiden i Mars' atmosfære.

Norske forskere er også representert. Instrumentet RIMFAX (Radar Imager for Mars' Subsurface Experiment) er en radar som skal se under Mars' overflate, og kan analysere den geologiske strukturen under bakken. Eksperimentet ledes av Svein-Erik Hamran ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Og i tillegg til disse vitenskapelige instrumentene, har altså roveren med seg et helt uavhengig og eksperimentelt helikopter.

Veier under 2 kilo

Det lille helikopteret kalles Ingenuity, og er hovedsakelig en teknologidemonstrasjon for å se hvordan man kan fly i atmosfæren på Mars.

Mars har både lavere tyngdekraft enn jorden, og atmosfæren er mye tynnere, mindre enn 1 prosent av tettheten til vår atmosfære.

Dette har ført ingeniørene ved JPL fram til et lite, selvgående helikopter. Rotorene er laget av karbonfiber, og de er litt over en meter lange. Den sitter på undersiden av roveren, og vil slippes ned etter at roveren er trygt nede.

Helikopteret skal klare å fly i rundt 90 sekunder per dag, på grunn av batteristørrelsen, med en maksimal distanse på 300 meter. Dette helikopteret har altså ikke noen egne vitenskapelige instrumenter, men er en test for å se om denne typen flyging vil fungere i Mars' atmosfære.

Hvis alt går etter planen, vil roveren og helikopteret skytes opp 22. juli, og lande på Mars i februar 2021.

Kineserne har også Mars-planer

Fra slutten av juli og noen uker framover er det svært gode forhold for å sende romsonder til Mars, siden planetene står bra i forhold til hverandre. Dette gjentar seg omtrent hver 26. måned, ifølge Space.com.

Dette oppskytningsvinduet er det ikke bare NASA som skal nyttegjøre seg av. Et stort kinesisk oppdrag skal også settes i gang, med navnet Tianwen-1, ifølge bransjenettstedet Spacenews.com.

Oppdraget inkluderer en satellitt, en lander og en rover, og den vil også være framme i februar 2021. Dermed vil det være flere stormakter med nye utforskningsoppdrag til Mars på samme tid i begynnelsen av neste år.

Samtidig som disse oppdragene skjer, girer både USA og Kina opp til ett nytt kappløp til månen, som du kan lese mer om i denne forskning.no-saken fra 2019.

Les også

Is, vann og metan: Dette har forskerne funnet ut om Mars det siste tiåret