Forskjellen mellom fattige og rike land er blitt mindre. (Foto: Shutterstock)
Forskjellen mellom fattige og rike land er blitt mindre. (Foto: Shutterstock)

Mindre forskjeller

Er de fattige i verden blitt mindre fattige de siste 30 årene? Ulike beregningsmåter har gitt forskjellige resultater. Forskjellen mellom rike og fattige land er blitt mindre helt siden 1980, ifølge økonomen Arne Melchior.

 

Tall for økonomien i det som har vært regnet som den fattige delen av verden, har vist sterk vekst i flere tiår. Tall som forteller om fattigdom i de samme landene har ikke gitt tilsvarende grunn til optimisme.  

Enten må tallene for økonomisk vekst ha vært for optimistiske eller så må fattigdomstallene ha vært for pessimistiske.

Hva er riktig?

Måle fattigdom

Har du én dollar å handle for i Lesotho så får du mer for pengene enn om du har én dollar å handle for i Norge. For å rette opp denne «feilen» blir samfunnsøkonomenes tall for kjøpekraft alltid justert – på en eller annen måte.

Så å si all vår kunnskap om økonomisk vekst i ulike land i verden er basert på slike justerte tall. 

Gjennom denne justeringen kan for eksempel én dollar i Lesotho bli til en kjøpkraft på 2,5 dollar, om du sammenligner med hva du kunne fått for det samme beløpet om du hadde kjøpt noe for pengene i Norge.

Men dette er ikke så enkelt som det kanskje høres ut som. Flere faktorer kompliserer bildet. Det førte blant annet til at Verdensbanken i 2005 måtte justere ned sine tall for det gjennomsnittlige inntektsnivået i land som India og Kina med nesten 40 prosent.

– Nye tall for kjøpekraftsjustering ble samlet inn i 2005. På den måten økte antall fattige i verden fra 0,9 til 1,75 milliarder. Så flyttet man fattigdomsgrensen slik at det endelige tallet havnet på 1,4 milliarder, forteller Melchior.

– Dette illustrerer at måling av fattigdom har vært en nokså omtrentlig vitenskap, og at det trengs mer kunnskap.

Mindre forskjeller

Hvordan bør kjøpekraft måles? (Foto: Shutterstock)
Hvordan bør kjøpekraft måles? (Foto: Shutterstock)

– Én mulighet er å måle forskjeller i gjennomsnittsinntekt i ulike land med bruk av vanlige valutakurser, som ikke tar hensyn til at prisnivåene er forskjellige.

På denne måten fikk man resultater som viste økte forskjeller mellom fattige og rike land gjennom hele 1980-tallet og fram til 1993.

– Men når tallene ble justert for kjøpekraft, såkalt Purchasing Power Parity (PPP), så fant man at forskjellene tvert imot ble mindre i hele den samme tidsperioden. Det sier sitt om hvor sterkt kjøpkraftjustering slår ut, sier Melchior. 

Men hva gir oss de riktige tallene? 

Melchior har lett etter svaret. Det han fant var at på 1980-tallet og fram til 1993 økte prisene relativt mye mer i rike land enn i fattige land. Det var ulike årsaker til dette.

Melchior slutter av dette at det er de prisjusterte tallene som best forteller oss om utviklingen i forskjeller mellom fattige og rike land fram til 1993.

Konklusjonen er med andre ord at forskjellen mellom fattige og rike land ble mindre – også i tidsrommet 1980 til 1993.

Etter 1993 og fram til i dag er det ikke lenger noen vesentlig forskjell mellom tallene for reduksjon i forskjeller mellom fattige og rike land, uansett om de er basert på valutakurs-sammenligninger eller kjøpekraftjusterte tall.

Begge typer regnestykker viser at forskjellen mellom fattige og rike land blir stadig mindre.

– Her spiller selvfølgelig den sterke økonomiske utviklingen i Kina og India de siste 15–20 årene sterkt inn, sier Melchior.

Gamle teorier

Selv om måling av fattigdom er viktig kunnskap, er det få forskere som har engasjert seg i dette. Melchior har, i kontakt med kolleger i utlandet, prøvd ut nye tilnærminger på feltet. 

– Forklaringen på prisforskjeller mellom land har vært basert på forskningslitteratur fra 1960-tallet. Disse teoriene var gode, men det var likevel på tide å koble inn ny kunnskap om internasjonal handel, sier Melchior.

Selv har han særlig studert hvordan prisjustering (kjøpekraftjustering) av inntekt har påvirket anslagene for internasjonal ulikhet. Det var på denne måten han fant at forskjellen mellom fattige og rike i verden er blitt redusert i alle de siste 30 årene.

Globalisert, men ulikt

Arne Melchior har forsket på forskjellen mellom fattige og rike land. (Foto: Privat)
Arne Melchior har forsket på forskjellen mellom fattige og rike land. (Foto: Privat)

– I dette prosjektet ønsket jeg også å undersøke hvordan globaliseringen påvirker prisforskjeller mellom land. 

Den tradisjonelle forklaringen er at prisforskjeller mellom land skyldes ulike priser på tjenester, fordi tjenester i begrenset grad handles mellom landene. Den samme teorien slår fast at prisen på varer som handles mellom land, skal bli lik.

En bil uten avgifter medregnet skal med andre ord koste det samme i Lesotho og Norge, mens et besøk hos frisøren vil bli priset forskjellig i de to landene.

– Nå ser vi at bildet er mer komplisert. Moderne teorier om handel mellom land, blant annet basert på 2008-nobelprisvinneren Paul Krugmans arbeider, viser oss at det er flere trekk som gjør konkurransen i ulike markeder ufullstendig.

– Det gjør igjen at vi bare i begrenset grad får lik pris i ulike land på varer som handles internasjonalt.

– Systematiske prisforskjeller mellom land kan skyldes forskjeller i markedsadgang, stordriftsfordeler, medlemskap i handelsblokker eller at noen land ligger mer gunstig til geografisk. Dette kan igjen påvirke både lønnsnivå og prisnivå, forteller Melchior. 

Han har som en del av dette prosjektet laget en modell for prisutviklingen på varer som handles mellom land. Modellen viser det samme som Melchiors konklusjon: At globaliseringen av verdenshandelen ikke nødvendigvis gir oss like priser over store deler av verden.

I stedet får vi priser som nesten systematisk er korrelert til inntektsnivået i de ulike land. Slik kan ikke bare frisørbesøk, men også industrivarer bli billigere i Lesotho enn i Norge.

Lenke:  

Forskningsrådets program  Norge – Global partner (NORGLOBAL)

Forskningsprosjektet

I dette prosjektet finansiert av NORGLOBAL-programmet i Norges forskningsråd har økonomen Arne Melchior ved NUPI sett på forskjellen mellom fattige og rike land. Det er bred enighet om at forskjellen er blitt mindre etter 1993 og fram til i dag. Men hva med årene før?

Melchior konkluderer med at forskjellen ble mindre – også i tidsrommet 1980 til 1993.

Måling av fattigdom har vært en nokså omtrentlig vitenskap. Få internasjonale forskere har engasjert seg for å gjøre noe med dette, og forskningen har i stor grad vært basert på litteratur fra 1960-tallet. Melchior har som en del av prosjektet derfor utviklet nye modeller for å forklare forskjeller i priser mellom land. Modellene viser at globaliseringen av verdenshandelen ikke nødvendigvis gir oss like priser over store deler av verden. I stedet får vi priser – både på tjenester og industrivarer – som nesten systematisk er korrelert til inntektsnivået i de ulike land.

Powered by Labrador CMS