Gransking av genene til laksen har pågått i en årrekke. Men nå kan den spretne fisken snart slå følge med en eksklusiv gruppe av virveldyr som kan skilte med en nesten fullstendig kartlegging av sitt arvemateriale.

Et individs eller en arts samlede arvemateriale kalles også et genom, og kartlegges gjennom såkalt sekvensering.

Avtalen som nå er på plass sikrer at et første utkast til lakse-genomet skal foreligge i løpet av et års tid.

Arbeidet er satt ut til det amerikanske genteknologiselskapet Beckman Coulter Genomics. Selskapet, som holder til i delstaten Massachusetts, fikk kontrakten etter en internasjonal anbudsrunde.

Bygger videre

Kartleggingen bygger på arbeid som allerede er gjort av norske og internasjonale genforskere.

- Dette kan sammenlignes med å sette sammen biter av tekst til en bok som kan leses fra a til å, sier spesialrådgiver Steinar Bergseth i Norges Forskningsråd til forskning.no.

Forskningsrådet har koordinert arbeidet fra norsk side.

Det er genene til atlantisk laks, Salmo salar, som nå skal kartlegges. Atlantisk laks gyter i elver på begge sider av Nord-Atlanteren.

Atlantisk laks er også innført som oppdrettsart i Chile, som nå er den nest største oppdrettsnasjonen etter Norge.

- Vanskelig å kartlegge

Både for forvaltningen av villaksen og for videre utvikling av oppdrett vil det være av stor betydning å få et ferdig sekvensert genom.

Når laksegenomet først er kartlagt, vil det være enkelt og rimelig å kartlegge ulike populasjoner av villaks i ulike elver. Det vil igjen ha stor betydning for forvaltning av den utsatte villaksen.

For oppdrettsnæringa er en ferdig genomsekvens viktig for avl, sykdomsbekjempelse og høyere produksjon.

Laksen har imidlertid gener som er mye vanskeligere å kartlegge enn husdyr som gris og hund.

- Laksens arvemateriale er svært komplisert, og det vil bli en krevende oppgave, sier professor Sigbjørn Lien ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Størrelsen på genomet, målt i antall basepar, er sammenlignbar med pattedyr. Men på grunn av fordobling av arvematerialet og andre særegenheter er genomet hos laksen mer komplisert å kartlegge.

For slekta

Når det første utkastet av laksegenomet er klart i 2011, overtar fase to av genomprosjektet. Da er målet å lage en nesten komplett genomsekvens.

Denne sekvensen kan også være en referanse i forhold til kartlegging av laksens nære slektninger, som ørret, røye, sjøørett og ulike typer stillehavslaks.

Pengene som nå ligger på bordet dekker utgiftene til fase én, og fase to krever videre bevilgninger.

Det er noen av de største lakseprodusentene på verdensmarkedet som nå har slått seg sammen om spleiselaget.

Samlet eksportverdi av laks for de tre landene er anslått til mer enn 36 milliarder kroner årlig.

Norge er den største lakseoppdretteren og bidrar med to tredjedeler av utgiftene til kartlegging av laksegenomet. Fra norsk side er det Fiskeridepartementet, norske aktører i oppdrettsbransjen og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond som er bidragsyterne.

Åpent for alle

Det internasjonale spleiselaget kommer etter at forskere fra flere land har samarbeidet om lakse-genene over en lang tid.

- Det er veldig bra at Canada og Chile er med, sier Steinar Bergseth i Forskningsrådet.

Teknologi for genomsekvensering er i rivende utvikling, og slik kartlegging blir stadig rimeligere å gjennomføre. For første fase av laksegenomet er det valgt å bruke en tradisjonell, velprøvd teknologi. Bergseth sier at ingen i Norge kunne tilby en slik kartlegging.

Resultatene blir åpent tilgjengelig for forskere og næring i alle land.