De forurensede massene som er ført ned på dypet ved Malmøykalven ligger godt innenfor området som er tildelt for deponering. Det viser en ny kartlegging som Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjort i Bekkelagsbassenget i indre Oslofjord.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Vi har beregnet volumet som ligger på bunnen av Malmøykalven til mellom 330 000 og 340 000 kubikkmeter masse, opplyser prosjektleder og maringeolog Aivo Lepland ved NGU.
Ny metode
For første gang her i landet har NGU brukt seismisk utstyr og sonar til å kartlegge deponerte masser på sjøbunnen. De høyoppløselige dybdemålingene har gitt forskerne et heldekkende og godt bilde av deponeringsområdet.
Det er masser fra den forurensede sjøbunnen i Oslos havneområde som mudres og fraktes på lektere til et basseng mellom Langøyene og Malmøya.
BLØTE MASSER: Sjøbunnen i området som er dekket av deponerte masser har relativt lav akustisk reflektivitet. Det betyr at de deponerte massene er betydelig bløtere enn den avgrensende, naturlige sjøbunnen og de eldre fyllingene. Illustrasjon: NGU
De akustiske metodene som nå er brukt til å undersøke sjøbunnen, gir to typer data:
- Tiden som signalene bruker gir oss en nøyaktig dybde, mens intensiteten i signalene forteller oss om sjøbunnen er hard eller myk, forteller Aivo Lepland.
- Området som er dekket av deponerte masser, er betydelig bløtere enn den avgrensende, naturlige sjøbunnen og de eldre fyllingene. Kontrasten er tydelig. Det er lett å tolke grensene, sier han.
Store mengder
NGU undersøkte også hele Bekkelagsbassenget på samme måte før masseforflytningene startet.
- Dermed har vi også vært i stand til å regne ut at det nå ligger mellom 330 000 og 340 000 kubikkmeter deponert masse på dypet, sier maringeologen.
Oslo havn oppgir å ha mudret og deponert cirka 340 000 kubikkmeter forurenset sjøbunn fram til april 2008.
MENGDER: Dette kartet over sjøbunnen viser både hvor massene er deponert og hvor tykke lagene er. Beregningene viser at det er ført ned mellom 330.000 og 340.000 kubikkmeter til sjøbunnen. Illustrasjon: NGU
Forskerne har også undersøkt tre referanseområder utenfor Malmøykalven for å sjekke om metoden er pålitelig nok til denne type kartlegging.
- Metoden er veldig god. Datasettene sammenfaller veldig godt, vi kan bare se noen centimeters avvik, forteller Lepland.
NGU-initiativ
Undersøkelsene ble gjennomført etter initiativ fra NGU i april i år.
Annonse
Kartleggingen foregikk ved hjelp av en GeoSwath interferometrisk sonar, en sonar som dekker funksjonene til et multistråleekkolodd og en sidesøkende sonar i ett og samme utstyr.
Sonaren kan brukes ned til cirka 200 meters vanndyp og opereres fra NGUs forskningsfartøy FF Seisma.
Statens forurensningstilsyn har delfinansiert kartleggingen med 450 000 kroner.
