– Mange unge går rundt og hører på musikk hele dagen. Det er en sjanger de kjenner godt. Å bruke sangtekster i undervisningen blir dermed en måte å trekke elevenes virkelighet inn i faget på, sier Marthe Hatlen Grønsveen.

Hun er litteraturviter ved Universitetet i Bergen og forsker på lyrikk i norskundervisningen.

Diamanter og kirsebær

«På kvelder som dette / Vil eg kysse pistolen / Legge et kirsebær på hodet / Og si takk og farvel.»

Slik åpner Jon Olav Nilsen og gjengen sin listetopp «Diamanter og kirsebær».

– Kirsebær på hodet kan gi assosiasjoner til Wilhelm Tell som ble tvunget til å skyte et eple av hodet på sin egen sønn. Men så er det denne pistolen. Hva har det med kirsebæret å gjøre? spør Grønsveen.

Det å kysse en pistol kan være en såkalt eufemisme eller forskjønnelse, av det å skyte seg selv. Ifølge Grønsveen kan kirsebæret være en del av det samme bildet.

– Hvis vi ser for oss et kulehull, er det rødt og rundt og ligner på mange måter på et ødelagt kirsebær, sier hun.

Lett forståelig hjerte – smerte

Grønsveen mener at man kan få mer ut av musikken hvis man blir mer bevisst på tekstene.

– Man blir mer kvalitetsbevisst. Når du hører på TIX, Astrid S eller Karpe kan det være interessant å spørre seg om teksten egentlig er god. Og hvorfor er den det? spør Grønsveen.

Mens klassiske poplåter ofte gir en umiddelbar forståelse, kan andre sangtekster gi lytteren mer å bryne seg på.

– Det er ikke vanskelig å forstå hva Dolly Parton eller Whitney Houston vil formidle når de synger om «Bitter sweet memories» og «I will always love you», sier hun.

Akkurat på dette punktet mener forskeren mye sanglyrikk ligner på det vi kaller kamp- eller krigslyrikk: Mottakeren skal umiddelbart forstå hva teksten handler om.

Men når Karpe tar utgangspunkt i kjøpesenteret Gunerius og synger «Jeg ble født i trafikken»/«Der ble jeg døpt i trafikken», er fortolkningsrommet litt større.

– Ved å analysere teksten kan man få en mer nyansert opplevelse av den. Lyrikk handler om både hjerne og hjerte, sier hun.

Enkle metoder

I podcast-episoden under gir Grønnsveen tips om enkle metoder for å forstå sangtekster og annen lyrikk bedre.

– Men alt trenger ikke å være forståelig med en gang. I en verden hvor alt går veldig fort, er dette noe som tvinger oss til å stoppe litt opp. Og det er litt fint, sier hun.

I den nyeste utgaven av podcasten UiB Popviten under viser Marthe Hatlen Grønsveen hvordan man kan bruke klassisk diktanalyse på sangtekster fra blant andre Jon Olav Nilsen og gjengen, Radiohead og Håkan Hellstrøm:

UiB Popviten

UiB Popviten er en uhøytidelig, populærvitenskapelig podcast fra Universitetet i Bergen. Episodene er 20 minutter lange, og i hver episode er en ny forsker fra UiB med som ekspert.

Podcasten ledes av Torill Sommerfelt Ervik og produseres av kommunikasjonsavdelingen ved UiB.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER