Husmor er ingen overklassekvinne

Husmoren er ikke noe overklassefenomen. Hun har gjerne kort utdanning, nedsatt helse eller flere barn. Familien har mindre å rutte med enn andre, men likevel er de fleste fornøyde med økonomi og arbeidsfordeling hjemme.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Den såkalte «husmorfamilien», med mannen som hovedforsørger og kvinnen som hjemmearbeidende, hadde sin glansperiode i Norge på 1950- og 1960-tallet, forteller forsker Ragni Hege Kitterød ved Statistisk sentralbyrå.

– Den gang var det å være husmor i første rekke en identitet, og det var et ideal i samfunnet. Mange kvinner i lønnet arbeid tonet ned det faktum at de var i jobb, og kalte seg først og fremst husmor.

Sammen med kollega Marit Rønsen, har Kitterød sett nærmere på hva som kjennetegner de moderne husmødrene, og om de skiller seg fra yrkesaktive kvinner på områder som utdanning, helse, antall barn og partnerens økonomi.

Fulltidshusmoren er en sjeldenhet

I dag er de fleste kvinner yrkesaktive i store deler av livet, og perioder med fulltids hjemmearbeid er gjerne bare midlertidige avbrekk fra denne situasjonen.

– Så er også politikken og samfunnsidealene annerledes i dag. Trygder og andre økonomiske rettigheter knyttes tett opp mot deltakelse i arbeidsmarkedet, og likestillingspolitikken oppfordrer kvinner til deltagelse i arbeidslivet på lik linje med menn, forklarer Rønsen.

– Bare 2 prosent av gifte eller samboende kvinner er hjemme på heltid og anser samtidig seg selv som primært hjemmearbeidende. Tar man med de som vurderer seg selv som hovedsakelig hjemmearbeidende og som jobber utenfor hjemmet, blir antallet tre prosent.

– Inkluderer man også yrkesaktive kvinner som jobber noen få timer i uken, men som ikke regner seg selv som husmødre, blir tallet ni prosent, utdyper hun.

Dagens husmor – ingen luksuskvinne

Kitterød og Rønsen finner ikke støtte for bildet av de moderne husmødrene som velutdannede kvinner som tar et avbrekk i karrieren for å engasjere seg i hjem og familie, eller som rikmannsfruer som bruker tiden til å dyrke egne interesser.

– Disse utgjør riktig nok en liten andel, men det store flertallet av husmødrene har hovedansvaret for arbeidet hjemme. Ytterst få har for eksempel rengjøringshjelp, kan Kitterød fortelle.

– Husmødrene er klart overrepresentert blant dem med kort utdanning, og mange har nedsatt helse, sier hun.

– Ikke overraskende finner vi dessuten flest husmødre blant kvinner med mange og små barn, men her kan også sammenhengen være at kvinner som ønsker å være husmødre, velger å få mange barn, fortsetter Kitterød.

– Innvandrerkvinner er også blant de som oftere er husmødre enn andre, legger hun til.

Husmødrene trives

Husmødrene er alt i alt fornøyde med sin egen situasjon, forteller Kitterød og Rønsen. De er tilfredse med arbeidsdelingen hjemme minst like ofte som kvinner generelt.

Husmødrene synes altså det er rimelig at de har ansvar for det meste av hjemmearbeidet.

De to forskerne har funnet ut at husmødrene oftere har en partner med høy inntekt enn de fulltids yrkesaktive kvinnene.

Særlig den lille gruppen som er hjemmearbeidende på fulltid, skiller seg ut ved at partneren har høy inntekt. 29 prosent av disse hadde en partner med en inntekt etter skatt på minst 500 000 kroner.

Til sammenligning var det bare 12 prosent av de fulltids yrkesaktive kvinnene som hadde en partner på samme inntektsnivå. For mange vil en partner med forholdsvis høy inntekt være en forutsetning for å kunne velge en rolle som hjemmearbeidende.

– Det at husmoren selv gjerne har svært lav inntekt, fører likevel til at parets samlede inntekt i gjennomsnitt blir lavere i husmorfamiliene enn i andre familier. Mannens høyere inntekt er ikke nok til å veie fullt ut opp for hennes lavere inntekt, sier Rønsen.

–Dette understreker igjen at det ikke først og fremst er kvinner i høyere sosiale lag som er husmødre. «Husmorparene» har mindre å rutte med enn par generelt, og særlig par der kvinnen er yrkesaktiv på fulltid. Likevel de fleste rimelig fornøyde med sin økonomiske situasjon, avslutter hun.

Referanse:

Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen: Hvem er hjemmearbeidende i dag?, Samfunnsspeilet nr. 1, 2011, Statistisk sentralbyrå.