I gjennomsnitt tjener kvinner 85 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Dette lønnsgapet har vært stabilt det siste tiåret. Lønnsforskjellene er størst i privat sektor og blant de med høyest utdanning.
I lønnsstatistikken blir ansatte med en avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent normalt sett definert som deltidsansatte.
For å kunne sammenligne lønnen til deltidsansatte med heltidsansatte, er lønnen for deltidsansatte omregnet til heltidslønn.
Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor.
Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn for de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.
Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn (grunnlønn), uregelmessige tillegg samt bonus og provisjon. Overtidsgodtgjøring er ikke inkludert i månedslønnen.
Lønnsstatistikken i Statistisk sentralbyrå har sammenlignbare tall for alle ansatte tilbake til 1997.
Kilde:
Lønnsstatstikk alle ansatte. Statistisk sentralbyrå
I 2008 tjente kvinner 85 kroner for hver 100-lapp menn tjente, mot 84 kroner i 1997. Kvinners andel av menns lønn har altså ikke endret seg i særlig grad de siste ti årene.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) omtalt i serien Valgaktuelt.
Sammenlignet med resten av Europa viser tall fra 2007 at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge er noe mindre enn gjennomsnittet i EU-landene. I snitt tjente kvinner i EU 83 prosent av menn i 20007.
I våre nærmeste naboland er også lønnsgapet litt større enn i Norge. I Danmark og Sverige tjente kvinner 82 prosent av menn, mens de i Finland tjente kun 80 prosent av menn i 2007.
Et kjønnsdelt arbeidsmarked
Det finnes strukturelle forskjeller i lønnsnivået mellom kvinner og menn. Både kvinner og menn har hatt en jevn lønnsvekst, uten at kvinnene har nærmet seg menns lønnsnivå.
En av årsakene til dette ligger i at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked, en struktur som har vært relativt stabil de siste årene.
- Kjønnsdelingen gjør seg gjeldende langs to dimensjoner; kvinner har både andre stillingstyper enn menn og jobber innenfor andre næringer, sier førstekonsulent Agnes Aaby Hirsch i SSB.
Rundt 68 prosent av alle ledere i 2008 er for eksempel menn, mens 82 prosent av alle som jobber med helse og sosiale tjenester i 2008 er kvinner.
Større i privat sektor
Størrelsen på lønnsgapet varierer etter sektorer, næring, yrke, utdanningsnivå og alder.
- Dersom man ser på offentlig og privat sektor hver for seg, finner man at lønnsgapet er størst innenfor privat sektor, og det er også her man finner de fleste arbeidstakerne, forteller Aaby Hirsch.
I privat sektor var kvinners andel av menns lønn på 83,5 prosent i 2008, mot 88,4 prosent i offentlig sektor. I privat sektor har kvinners andel av menns lønn økt noe, fra 82,6 i 1997 til 83,5 i dag.
For offentlig sektor har andelen økt fra 87,5 til 88,4 i dag. Når det gjelder offentlig sektor er lønnsgapet mindre i staten enn i kommunene. Kommunesektoren er preget av en høyere andel kvinner enn i staten.
Økte mer i offentlig sektor
Dersom man kun ser på utviklingen de siste fire årene, har kvinners andel av menns lønn økt mer innen offentlig sektor enn i privat sektor; fra 87,2 (2004) til 88,4 (2008), mens den var på 83,5 begge år blant ansatte i privat sektor.
Majoriteten av alle sysselsatte (71,5 prosent i 2008) er ansatt i privat sektor. Kvinners andel av menns lønn blant alle ansatte følger derfor hovedsakelig utviklingen innen privat sektor.
Annonse
I privat sektor er det store forskjeller fra næring til næring og totalt sett en større lønnsspredning enn i offentlig sektor. I finansnæringen, hvor det gjennomsnittlige lønnsnivået er relativt høyt, tjener kvinner minst i forhold til menn.
Her har kvinners lønn, som andel av menns lønn, gått ned de siste årene. I 1997 tjente kvinner 73,4 prosent av det menn tjente per måned innenfor denne næringen, mens andelen var nede i 65,3 prosent i 2008.
Bonuser
- Noe av nedgangen skyldes økte bonusutbetalinger som i stor grad har tilfalt mannsdominerte yrkesgrupper, blant annet administrative ledere og meklere sier Aaby Hirsch.
Varehandelsnæringen har et relativt lavt lønnsnivå, og den er preget av høy kvinneandel og mange deltidsansatte. I denne næringen er kvinners andel av menns lønn 80,5 prosent, en økning fra 78,3 i 1997.
Dersom vi ser bort fra bygg og anleggsnæringen, som har få kvinnelige ansatte, er det blant undervisningspersonale i skolen vi finner minst lønnsforskjeller (93,2 i 1997 til 96 prosent i 2008). To tredjedeler av undersvisningspersonalet er kvinner.
Størst gap med høyt lønnsnivå
Blant yrkesgrupper med høyt lønnsnivå, tjener kvinner forholdsvis mindre sammenlignet med menn.
- Kvinnelige ledere i privat sektor tjente kun 78 prosent av mannlige ledere. Av alle ledere er to av tre menn, mens fire av fem toppledere er menn. Hvis vi kun ser på administrerende direktører, var kvinners andel av menns lønn enda lavere enn ledere generelt; 72,6 prosent, sier Aaby Hirsch.
I yrkesgrupper i privat sektor med et lavere lønnsnivå, som kontor- og kundeserviceyrker, er det tilnærmet ingen forskjell i lønnsnivået. Kvinner tjente 98,8 prosent av det menn gjorde i disse yrkesgruppene i 2008.
For de som jobber med salg, service og omsorg, en annen yrkesgruppe i privat sektor med et relativt lavt lønnsnivå, var kvinners lønn som andel av menns lønn på 86,4 prosent i 2008.
Mindre blant deltidsansatte
Annonse
En klart større andel kvinner enn menn jobber deltid, 43 mot 13 prosent av henholdsvis alle kvinnelige og mannlige sysselsatte.
- Ser vi på de deltidsansatte for seg, var kvinners andel av menns lønn langt høyere enn for de heltidsansatte, hele 95,2 prosent. Den tilsvarende andelen for heltidsansatte var på 86,6 prosent, forteller Aaby Hirsch.
Noe av den store forskjellen kan forklares ved at de deltidsansatte fordeler seg noe ulikt mellom yrkesgruppene i forhold til de heltidsansatte. Deltidsansatte menn er generelt en lavtlønnet gruppe, mange er kanskje studenter med ekstrajobb.
Større forskjeller blant høyt utdannede
Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større i grupper med høyere utdanning enn i grupper uten høyere utdanning.
Blant ansatte med grunnskole som høyeste utdanningsnivå tjente kvinner i gjennomsnitt 89,3 prosent av menns lønn, mens den tilsvarende andelen for de med lavere nivås universitets- og høgskoleutdanning (til og med fire år) var 79,0 prosent.
- En forklaring kan være at kvinner og menn velger ulike utdanningsretninger. Kvinner velger ofte lærerutdanning eller en utdanning innenfor helse- og sosialfag med et generelt lavere lønnsnivå, mens menn gjerne velger tekniske og naturvitenskapelige fag.
- Ser vi på gruppen med et høyere nivå universitets og høgskoleutdanning (fire år og lengre), var kvinneandelen av menns lønn noe større, med 80,5 prosent. Dette mønsteret har vært tilnærmet det samme i hele perioden fra 1998 til 2008, sier Aaby Hirsch.
Likelønnspott
I 2008 la Likelønnskommisjonen fram sin rapport Kjønn og lønn som blant annet ser på årsaker til lønnsgapet mellom kvinner og menn.
Et av kommisjonens forslag til tiltak for å redusere lønnsgapet er å sette av en egen likelønnspott til kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.
Ifølge en SSB-analyse kan en pott på 3 milliarder kroner til kvinnedominerte yrker med 1-4 års høyere utdanning føre til at det meste av lønnsgapet i denne utdanningsgruppen i de offentlige næringene forsvinner. For offentlig sektor sett under ett vil da lønnsgapet samlet reduseres med 1,5 prosentpoeng.
