To aspiranter prøver å håndtere en "skadd" soldat" under opptak til Forsvarets lederutdanning.  (Foto: Forsvaret)
To aspiranter prøver å håndtere en "skadd" soldat" under opptak til Forsvarets lederutdanning. (Foto: Forsvaret)

Her velger psykologer ut lederspirer til Forsvaret

Håpefulle aspiranter må åle seg gjennom gjørme, slå opp telt, hjelpe sårede og unngå miner. Gulroten er å få befalsutdanning. Psykologer skal nå forske på om Forsvaret velger ut lederspirer på best måte.

Publisert

Rekordsøking til Forsvarets skoler

I år har 5424 søkt utdanning i Forsvaret, hvorav 23 prosent er kvinner. Det er tidenes høyeste søketall, 400 flere enn i 2014.

Det ble innkalt 1963 til opptaket og rett over 1400 møtte til opptaket. Opptaket startet 20. juni og avsluttes 5. juli. 

Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) er en 16 dagers lang seleksjonsperiode. Forsvarets personell- og vernepliktssenter har ansvaret for planlegging og gjennomføring av FOS. 

Opptaket samler ulike fagmiljøer innen seleksjon i Forsvaret.

Under opptaket blir kandidatene selektert på bakgrunn av en medisinsk vurdering, fysiske tester og personlige egenskaper. Ifølge Forsvaret er dette trolig den mest omfattende seleksjonen til utdanning i Norge.

Unge aspiranter til Forsvarets sommeropptak marsjerer sultne og trøtte inn på en lysning i skogen. De får ordre om å sette opp sanitetsleir. Plutselig stormer blødende soldater ut av krattet, som skriker om hjelp. Fra sidelinjen observerer psykologer i feltuniform hvordan aspirantene takler å bli bombardert med motstridende ordrer.

– Her kan alt skje, de kan få panikk og glemme mineadvarsler, mens andre kan bli apatiske og fortsette å kneppe telt, forklarer Joachim Skouverøe, psykolog ved Forsvarets Høgskole, til forskning.no.

Se video av øvelsen under:

Trangt nåløye

Vi er vitne til en nådeløs utvelgelsesprosess på Trandum ved Sessvollmoen militærleir nord for Gardermoen denne uken. 800 aspiranter skal snart bli 200 færre. To aspiranter tas kjapt ut fra øvelsen av en offiser. De er skuffet og sitter nedbrutt i gresset.

– Hva gjorde de feil?  

– De ble trukket for nær den «minelagte» skogen av en skadd skuespiller, og flere liv kunne gått tapt. Lagføreren burde hindret dem, forklarer kommunikasjonsrådgiver Simen Rudi, som presiserer at de to fortsatt er med i kampen om skoleplass.

Må takle mange oppgaver samtidig

De skadde har fått panikk og prøver å lokke aspirantene inn i en dødsfelle, for å redde flere som er skadde. De har flenger i klærne og er innsmurt med falskt blod. 

- Vi har metodiske utfordringer når vi observerer aspirantene i kaotiske situasjoner, hvor vi skal kombinere deres handlinger med standardiserte metoder, sier psykolog Joachim Skouverøe.  (Foto: Forsvaret)
- Vi har metodiske utfordringer når vi observerer aspirantene i kaotiske situasjoner, hvor vi skal kombinere deres handlinger med standardiserte metoder, sier psykolog Joachim Skouverøe. (Foto: Forsvaret)

– Vi ser etter om laglederne takler flere oppgaver samtidig på best måte for laget sitt. Og aspiranter som spiller lederne sine gode, sier psykolog Skouverøe. 

Forsvaret vil ha lagledere som beholder roen, sørger for at skadde får førstehjelp og at de blir passivisert. De må hindre andre på laget fra å bli dratt inn i den farlige, «minelagte» skogen. Samtidig må teltene monteres, slik at laget kan hjelpe flere skadde. Alt i løpet av få minutter.

Øvelsen er realistisk, i krigssituasjoner skjer mye dramatisk samtidig, forklarer lederne.

Flere har dratt hjem

Dette er en av flere tøffe øvelser aspirantene skal igjennom i løpet av de 16 dagene utsilingen pågår.

Tøffe tak når aspirant Ommundsen og resten av laget prøver å kvalifisere seg. Lagene blir målt på tid, så det lønner seg å hjelpe de andre gjennom strabasene.   (Foto: Forsvaret)
Tøffe tak når aspirant Ommundsen og resten av laget prøver å kvalifisere seg. Lagene blir målt på tid, så det lønner seg å hjelpe de andre gjennom strabasene. (Foto: Forsvaret)

Mange har reist hjem frivillig allerede, de skjønner at dette ikke er noe for dem.  Klatring over vegger, vassing i kaldt vann og kryping i rør er ikke for alle. 

De 1400 som møtte, ble valgt ut fra karakterer fra videregående skole, fysiske prestasjoner, svømmeferdigheter og helsetilstand. Nå veies de mentale evnene.

Målsettingen er å finne de best kvalifiserte og mest motiverte elevene til Forsvarets fireårige befalsutdanning. I sommer gjennomføres FOS for tolvte gang.

Det er mange øvelser, og noen av dem er svært fysisk harde. Se noen av dem i videoen under:                    

Offiserer ikke best utvelgere

Forsvaret har for lengst innsett at erfarne offiserer ikke er best til å velge ut lederrekrutter alene.

– Bare å legge vekt på fysiske ferdigheter og offiserenes erfaring er helt forlatt. Ofte var utplukkingen basert på offiserenes magefølelse, en helt subjektiv oppfatning som ikke kunne etterprøves, forklarer major Joar Vik, sjef for Hærens senter for rekruttering- og seleksjon.

I flere år har derfor sivilt ansatte psykologer ved Forsvaret Høgskole i tillegg vurdert aspirantenes egenskaper. 

Beholde ro og vise omsorg

Aspirantene har vært gjennom en uke med prøvelser, og fått bare halv dagsrasjon og fire timers søvn de siste døgnene. Ikke rart om noen vippes av pinnen.

– Vi tester om de beholder roen i kaotiske situasjoner, om de takler usikkerhet og klarer å ta beslutninger. Samarbeid og omsorgsevne for de andre på laget er også viktig, sier Vik.

På mandag 6. juli får de 200 som må dra hjem en flybillett i hånden.

– De som ryker ut blir tatt vare på og får tilbud om en ut-samtale, hvor de får vite årsaken.

Etisk plikt kontra ordre

Feltpresten Bjerkeli er med for å bevisstgjøre dem på ansvaret for eget og andres liv.

– Dilemmaene de blir utsatt for, krever at de prioriterer riktig mellom den etiske plikten til å ta vare på hverandre kontra det de først har fått beskjed om å gjøre, sier Bjerkeli. Han har praksis fra Afghanistan med Telemark bataljon.

Psykologenes vurderinger har også sine svake sider. 

– Vi har metodiske utfordringer når vi observerer aspirantene i kaotiske situasjoner, hvor vi skal kombinere deres handlinger med standardiserte metoder. Det kan bli litt subjektivt hva vi vektlegger, også, sier Skouverøe.

Starter ny forskning i år

Forsvaret setter nå enda mer søkelys på hvordan metodene kan bli bedre. Målet er en mindre tilfeldig og mer etterprøvbar utvelgelse.

Det har blitt gjort flere studier for å finne ut hvordan metodene kan bli bedre.

- Det store utvalget er enhver forskers drøm, sier Jan Oddvar Heimdal, psykologspesialist og seksjonssjef ved avdeling for militærpsykologi ved Forsvarets Høgskole. (Foto: Forsvaret)
- Det store utvalget er enhver forskers drøm, sier Jan Oddvar Heimdal, psykologspesialist og seksjonssjef ved avdeling for militærpsykologi ved Forsvarets Høgskole. (Foto: Forsvaret)

I år har alle de 1400 kandidatene som møtte til opptak og seleksjon til lederutdanning i Forsvaret i sommer, fylt ut ett spørreskjema som gir forskerne enda mer informasjon om kandidatene.  

– Dette er jo enhver forskers drømmesituasjon, siden utvalget er så stort, sier Jan Oddvar Heimdal, psykologspesialist og seksjonssjef ved avdeling for militærpsykologi ved Forsvarets Høgskole.

Personlighet og selvtillit

– Vi skal undersøke om vi klarer å forutsi hvem som vil bli best ledere, og hvordan vi kan bruke sikrere målbare metoder for å plukke ut de beste, sier Heimdal.

Forskerne ønsker finne sammenhenger mellom en rekke faktorer som personlighet, tro på egen mestring, kulturelle faktorer, resultatene fra opptaket og lederutdanningen. 

Resultater vil hentes ut hvert år i flere år framover og inngå i flere prosjekter, hvor de vil sammenligne svarene med kandidatenes prestasjoner etter endt utdanning.

Feil valg kan gi dramatiske følger

Forskningen er viktig av flere grunner. Det kan ha store konsekvenser å velge feil ledere. Særlig i Forsvaret.  

– Velger du feil leder i det sivile, kan det medføre økonomisk tap. Men om Forsvaret plukker ut feil personer til å bli ledere, kan konsekvensene bli mer dramatisk – det kan gå liv tapt, sier kommunikasjonsansvarlig Simen Rudi.

Verdifullt for privat sektor

Ifølge Ole Christian Lang-Ree, sjefpsykolog ved Forsvarets Høgskole, vil denne forskningen være nyttig også for sivil sektor.

– Det er ingen andre private bedrifter som har kapasitet eller råd til å forske så mye på rekruttering, sier Lang-Ree.

Det er utrolig viktig å få gode evalueringer av rekruttering, spesielt i yrker som har betydning for liv og død, sier han. Han nevner forsvarets jagerflyutdanning som et eksempel.

– Private flyselskaper bruker vår forskning på hvordan vi velger ut piloter i sin rekruttering.

Artikkelen er oppdatert 5.7.15