I vår vil Landbruk og matdepartementet legge fram en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken.

Regjeringens mål for landet er at i 2020 skal det menneskeskapte CO2 utslippet være klimanøytralt. Det innebærer at det menneskeskapt utslippet skal inngå som en del av naturens CO2 utslipp.

Det er rimelig å anta at landbrukspolitikkens virkning på CO2 utslippet blir drøftet i meldingen. Men en omlegging til en mer klimavennlig landbrukspolitikk, som reduser CO2 uslippet, er et vanskelig politisk problem. Det skyldes at målet om å styrke sysselsettingen og bosettingen distriktene har gjennomsyret hele landbrukspolitikken.

Ekstra støtte og utvikling av distriktsjordbruket har ført til mer transport, høyere kapitalkostnader og dermed også økt energiforbruk og mer utslipp av CO2.

Transport gir økt CO2-utslipp

Transport øker utslippet av CO2. Melkeproduksjonen er skjøvet utover i distriktene vekk fra områdene med kornproduksjon. Melkebrukene i distriktene med hovedsakelig grasarealer må tilføres kraftfôr. Melkeproduksjonen i distriktene øker også transporten av melk og kjøtt som må transporteres inn til de sentrale deler av landet hvor det bor mest folk og forbruket er størst.

En del av subsidiene i melkeproduksjonen utbetales som støtte per melkeku. Det blir lønnsomt å ha flere kuer og lavere melkemengde per ku. Det gis også støtte per ammeku uavhengig av hvor mye kjøtt som produseres. Med flere kuer øker sysselsettingen, men det blir også mer utslipp av koldioksid, og enda verre, med flere dyr øker utslippet av metan, som har større negativ effekt på klimaet enn koldioksid.

For å øke sysselsettingen i distriktene subsidieres det mørke kjøttet, sau og storfe, mer enn det lyse kjøttet, gris og broiler. Forbruket og produksjonen av mørkt kjøtt øker på bekostning av lyst kjøtt. Det mørke kjøttet har større utslipp av både CO2 og metan enn det lyse kjøttet.

Mange små bruk øker sysselsettingen med den fører samtidig til økt energiforbruk per produsert enhet og dermed mer utslipp av CO2.

Konflikt mellom sysselsetting og klimavennlig politikk

Effektiv produksjon med minst mulig kostnader gir både billigere jordbruksprodukter og mindre forurensing. Spørsmålet er om en i stortingsmeldningen vil drøfte konflikten mellom ønsket om sysselsetting i distriktene og en klimavennlig landbrukspolitikk hvor en legger vekt på målet om ”klimanøytralt utslipp”.

Undertegnede har ingen opplysninger om hva innholdet i meldingen kommer til å være, men likevel våger en å komme med følgende påstand: I stortingsmeldingen, som legges fram i vår, kommer en sannsynligvis ikke til å klarlegge konflikten mellom en effektivt og klimavennlig landbrukspolitikk, og distriktspolitikken som fører til et mer utslipp av gasser med negativ virkning på det globale miljøet.

Påstanden kan begrunnes ved at tidligere har alltid omfattende endringer i landbrukspolitikken skjedd i situasjoner hvor det har vært alvorlige kriser av en eller annen slag. For eksempel oppsto i hovedsak det juridiske grunnlaget i den landbrukspolitikken vi har i krisen på 1930 – tallet.

I dag har vi ingen krise. Den rødgrønne regjeringen vil ha store problemer med å forklare for bøndene og deres organisasjoner at dagens landbrukspolitikk er dårlig fordi det er lagt for stor vekt på distriktsjordbruk og at dette har en svært uheldige virkninger for klimaet.

Med landbruksminister fra Senterpartiet

Selvsagt kommer stortingsmeldingen til å inneholde flere interessante og viktige tiltak for å redusere CO2 utslippet. Men forslagene vil ikke føre til noen viktige endringer i landbrukspolitikken. Forslagene om miljø og klimatiltak vil falle fint på plass i den landbrukspolitikken vi har. Det vil for eksempel være tiltak for å støtte produksjon av bioenergi fra husdyrgjødsel og skogsavfall med videre. 

I tillegg vil en sikkert finne generelle formuleringer i meldingen om at en vil legge vekt på å utvikle et mer klimavennlige og bærekraftig jordbruk. Dette vil også bli krydret med vanlige motebegreper som entreprenørskap, innovasjon og fokus på miljøet.

Når er en antar at det ikke skjer noen endring av selve landbrukspolitikken på bekostning av distriktspolitikken er det også fordi landbruksministeren, som legger fram meldingen, kommer fra Senterpartiet.

For Senterpartiet er det like vanskelig å legge om fra distriktspolitikk til en mer klimavennlig landbrukspolitikk som det ville ha vært for Kristelig folkeparti å erstatte kristendommen med islam i Den norske statskirken.