Nå skal forskere bistå bønder i å bytte jord innbyrdes for å oppnå en mer effektiv og miljøvennlig drift.

Spredte og oppstykkede jordbruksarealer er et voksende problem som har oppstått over tid i norsk landbruk. Når driftsenhetene vokser, trenger bøndene mer areal.

Da leier de ofte jord, men det er ikke alltid at de får leid sammenhengende arealer som grenser til hverandre.

Sammenhengende eller nærliggende jordbruksarealer er imidlertid vesentlig for å opprettholde en effektiv og bærekraftig produksjon av mat og fôr. Det er fordi små og spredte jordstykker fører til høyere transportkostnader og mer arbeid.

– Problemet med denne arealfragmenteringen, som det kalles, er at det blir tungvint for bøndene å drive, sier prosjektkoordinator Magnar Forbord ved Norsk senter for bygdeforskning.

Kornjord skal for eksempel pløyes, harves, sås, tromles, sprøytes, gjødsles og treskes. Med spredte jordbruksarealer kan alt dette ofte ta to til tre ganger lengre tid enn om jordene hadde hengt sammen.

– Det blir en veldig ineffektiv måte å drive på, sier Forbord.

– I tillegg kommer miljøaspektet. Mange bønder kjører mye, og når jordbruksarealene ligger spredt kan det bli mye krysskjøring – at bøndene rett og slett kjører forbi hverandre på vei til sine ulike parseller.