Kan noe i omgivelsene endre kroppen, slik at vi legger på oss mer uten nødvendigvis spise mer eller trene mindre?

• Les mer: Kan du bli tykkere uten å spise mer?

En tenkelig mulighet er at noe i miljøet får kroppen til å forbrenne færre kalorier. Bo Wang fra kanadiske McMaster University og en rekke kollegaer lurte på om noen stoffer for eksempel kan påvirke såkalt diettindusert termogenese.

Dette er en mekanisme hvor kroppen øker produksjonen av varme i forbindelse med et måltid. Slik forbruker kroppen energi som ellers kunne blitt lagret som fett.

Wang og co hadde en hypotese om at stoffer i maten kunne redusere diettindusert termogenese, skriver de i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Termogenese

Ideen er ikke hentet ut av lufta.

Det er kjent at diettindusert termogenese virker igjennom å aktivere brune fettceller, en type fettceller som kan omdanne fett til varme. Det er også kjent at proteinet UCP1 er avgjørende for denne prosessen, både hos mennesker og dyr.

Nå ville forskerne finne ut:

Kan stoffer i miljøet, som sprøytemidler eller fargestoffer, påvirke kroppens produksjon av UCP1, og dermed hvor mye fett den omdanner til varme?

Klorpyrifos

Wang og co testet en rekke slike stoffer på mus. Det viste seg da at insektmidlet klorpyrifos hadde nettopp denne effekten.

Klorpyrifos er forbudt i Norge og mange land i Europa, men kan likevel finnes i importerte frukter og grønnsaker. I 2018 fant Mattilsynet rester av klorpyrifos i rundt to prosent av prøvene, ifølge en artikkel fra Matportalen.

I forsøket til Wang og kollegaene viste det seg at selv små mengder klorpyrifos hemmet den diettinduserte termogenesen i musene, og fremmet utvikling av fedme, insulinresistens og opphoping av fett i leveren.

Virket bare med mye fett og i romtemperatur

Videre undersøkelser pekte mot at musene som fikk i seg sprøytemidlet la på seg mer enn de andre, selv når de ikke spiste mer mat.

• Les også: Finnes det en x-faktor bak fedmeepidemien?

Men interessant nok så stoffet bare ut til å påvirke mus som levde i en konstant temperatur på 30 grader, og som fikk en diett med en kombinasjon av mye fett, sukker og stivelse. Det hadde ikke samme virkning på dyr som levde i romtemperatur og spiste mye stivelse og sukker, men lite fett.

Det har to implikasjoner, tror forskerne. En av dem kan bety at vi må revurdere mye av kunnskapen vår om helseeffekten av stoffer i miljøet.

Kan virke sammen med fett

Den ene implikasjonen av funnene, er at kan det se ut som om klorpyrifos og fett virker sammen, skriver forskerne. Det blir viktig å gjøre flere undersøkelser for å finne ut hvilke mekanismer som kan ligge bak et slikt samspill.

For det andre hinter resultatene faktisk om at mye av forskningen vår på sprøytemidler og tilsetningsstoffer kan være feil.

Det har å gjøre med en vesentlig forskjell på mus og mennesker, nemlig hvordan vi regulerer varmen i kroppen.

Maskert av varmeproduksjon

Når det blir kjølig i levemiljøet rundt oss mennesker, kompenserer vi rett og slett ved å kle på oss. Mus kan ikke gjøre det. De har i stedet mye brunt fett som kan produsere varme. I vanlig romtemperatur vil en mus bruke vesentlige mengder energi til å holde kroppstemperaturen oppe.

Først når temperaturen i omgivelsene kommer opp i 30 grader, kan musene skru av den indre varmeovnen.

Wong og kollegaene tror den store varmeproduksjonen hos musene i romtemperatur maskerte effekten klorpyrifos hadde på den diettinduserte termogenesen. Den ble bare synlig hos dyra som levde i 30 grader.

Det aller meste av forskning på virkningen av miljøgifter og andre stoffer er imidlertid gjort i romtemperatur, skriver forskerne.

Dermed kan lignende effekter på forbrenningen rett og slett ha gått under radaren. Kanskje burde stoffene testes igjen med mus som lever i 30 grader, skriver forskerne.

Ingen sikre svar

Wong og kollegaene tror klorpyrifos kan ha bidratt til fedmeepidemien blant mennesker de siste tiårene.

Men det er viktig å huske at forskningen ikke gir noe klart svar på om det virkelig er slik. Mus og mennesker er som kjent forskjellige.

Forskerne hadde dessuten bare forsket på hannmus. Det er kjent at hormoner kan endre virkningen av klorpyrifos, og at virkningen av miljøgifter kan være ulik hos kvinner og menn.

Bare flere studier og undersøkelser av mennesker vil kunne si noe sikkert hvordan sprøytemidlet virker på energiomsetningen hos oss.

Referanse:

Bo Wang m. fl, The pesticide chlorpyrifos promotes obesity by inhibiting diet-induced thermogenesis in brown adipose tissue, Nature Communications, august 2021.