Grønn mat med hyggelige bivirkninger

Et forskningsprosjekt har sett på briters erfaringer med alternativ matdistribusjon. Resultatene tyder på at slike ordninger ikke bare gjør at folk spiser grønnere, men grønnfargen smitter av på andre sider ved livsstilen også.

Publisert

Bevisst forbruk er i tiden, og mange er opptatt av sunn mat som er lokalt produsert. Slik mat distribueres gjerne gjennom kanaler som går utenom supermarkedene.

Eksempler er å bestille leveranser av kasser med økologiske grønnsaker fra en lokal gård, å dyrke egne matvarer i parsellhager som eies i fellesskap eller å “adoptere” dyr fra en gård i nærheten.

En gruppe forskere har på oppdrag fra det britiske Economic and Social Research Council (ESRC) undersøkt erfaringene til deltagere i slike alternative matprosjekter.

Forskjellig motivasjon

De som var med i undersøkelsen hadde et mangfold av grunner til å bli med i slike opplegg; både etiske, økonomiske og personlige grunner. Motivasjonen kunne også endre seg over tid - for eksempel kunne man bli mer opptatt av sunn mat fordi man fikk barn.

Miljøvern var en viktig faktor, og en del var opptatt av å spise mat som var produsert nær der de bodde, ettersom det å frakte mat langt er en belastning på miljøet.

De fleste av dem som ble spurt holdt seg ikke utelukkende til den “alternative” maten, men handlet også på supermarkedet. Likevel oppga de at de ikke stolte på varene de fikk på supermarkedet, og handlet der bare fordi det var nødvendig.

Spiste grønnere

Forbrukere som ble med i slike opplegg hadde en tendens til å spise mer frukt og grønt, lære seg mer om mat og bli flinkere til å tilberede den. Denne effekten spredte seg også til andre deler av livet, og fikk dem til å tenke mer miljøvennlig når det kom til klær og husholdningsprodukter.

Et vanlig argument mot lokalt produsert mat er at hvis du bare skal spise mat fra nærmiljøet, vil du ha et smalere utvalg å velge fra (det vokser neppe mango i nærheten av der du bor, for å si det slik).

Men undersøkelsen viste at de som brukte alternative matkilder tvert om forbandt disse med større utvalg, ettersom mange av de tingene man kan få fra en gård ikke kan plukkes ned fra supermarkedhylla.

Menneskelig kontakt

En annen faktor som bidro til at de alternative forbrukerne var fornøyde, var den menneskelige kontakten.

- Forbukerne satte pris på å kunne spørre produsentene om produkter, og følte seg trygge på at maten holdt god kvalitet og var trygg å spise.

- Alternativ mat lot forbrukere ha direkte kontakt med matprodusenter, og kan bygge forhold med tillit og lojalitet, sier Moya Kneafsey ved universitetet i Coventry, som ledet forskningen.