Slik ser det ut når bøndene i Malawi tar i bruk den nye metoden. Istedet for å pløye jorden, stikker de hull på jorden for å så. Bakken dekkes med hamp og planterester som beskyttelse.  (Foto: Amos Ngwira)
Slik ser det ut når bøndene i Malawi tar i bruk den nye metoden. Istedet for å pløye jorden, stikker de hull på jorden for å så. Bakken dekkes med hamp og planterester som beskyttelse. (Foto: Amos Ngwira)

Afrikanske avlinger dobles med ny metode

Bønder i tørre områder i Afrika får over dobbelt så stor avling når de gir frøene en tyvstart og mikrogjødsler.

Publisert

Klimaendringene fører til nye utfordringer for bønder over hele verden. Mange afrikanske land er ekstra sårbare.

- Der er forholdene noen steder allerede opp mot grensen for hvor det er mulig å dyrke mat, sier professor Jens B. Aune ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet til forskning.no.

Klimaendringer ventes å bli mye verre i Afrika enn i vår del av verden, og flom og tørke gir større utslag. Derfor haster det med å tilpasse jordbruket til et varmere klima. 

I Mali, Sudan, Etiopia, Zambia og Malawi jobber den norske forskeren for å utvikle skånsomme og klimarobuste måter å dyrke jorda på.

Aune er agro-økolog og leder prosjekter hvor de oppmuntrer afrikanske bønder til å ta i bruk metoder som vil fungere selv i et varmere klima. Og forskningsprosjektene gir lovende resultater, ifølge professoren.

Avlingene av mais, hirse, durra og peanøtter er mer enn doblet med den nye metoden. 

Pløying gir erosjon

Pløying gjør jorda ekstra utsatt for erosjon, eller nedsliting, og er svært energikrevende. Derfor anbefaler forskerne at bøndene reduserer bruken av plogen. 

- Erosjon gjør at mye av jorda og næringsstoffene i den blir skylt bort under kraftige regnskyll, forklarer Aune.

Ironisk nok var det kolonimaktene i Europa som innførte bruk av plog i mange afrikanske land. Med unntak av i Etiopia, hvor de alltid har pløyd.

Jord som ikke pløyes blir våtere

Aune og hans kolleger går nå i bresjen for å innføre det de kaller et klimasmart jordbruk.

Metoden går ut på å pløye mindre. I stedet lager man små hull i jorda som man slipper frøene ned i.

Samtidig må bøndene dekke jorden med halm- og planterester. Bedre gjødsling er også viktig for å få større avling og mer planterester som kan brukes som jorddekke.

- Denne formen for jordbruk øker jordas evne til å lagre vann. Jordtemperaturen blir også lavere på grunn av jorddekket og økt jordfuktighet, forklarer Aune.

Bøndene må i tillegg skifte ut hvilken vekst de dyrker hvert år, tilføyer han.

Marken tar over for plogen

En slik form for jordbruk vil stimulere aktiviteten til meitemarken fordi den får mer plantemateriale å jobbe med.

- Meitemarken tar over rollen til plogen ved å lage en god jordstruktur. Det likner på mange måter mer på et naturlig økosystem fordi jorda ikke forstyrres av pløying hvert år. Den første formen for jordbruk var også å stikke et hull jorda og deretter så, forteller forskeren.  

Hurtigspiring og mikrogjødsling

Forskerne har i tillegg utviklet en metode med forhånds-behandling av såkorn, der de legger frøene i bløt i åtte timer.

- Dette kan gjøres om kvelden den dagen det begynner å regne. Så sår man neste morgen, forteller Aune.

Dette er en slags forspiring, som setter fortgang i veksten. Sammen med mikrogjødsling, har dette gitt en dobling av avlingene.

Vi har tidligere omtalt hvordan samme metode har ført til økte avlinger i Mali.

Ikke økologisk

Dette er ikke økologisk landbruk, innrømmer Aune.

- For at avlingene skal bli store, er man avhengig av å tilføre gjødsel. Man bruker kunstgjødsel, blant annet for å få nok organisk materiale. 

I disse tørrlandsområdene er det lite fosfor. Derfor er det ekstra viktig med gjødsel for å få tilstrekkelig utvikling av røttene, forklarer han. Tilføring av 0,5 gram gjødsel per plantehull har vist seg å ha stor betydning for rotutvikling og etablering av vekstene.

Tilpasset såmaskin 

En av hovedutfordringene er å innføre meitemarkmetoden uten at det krever mer arbeid. 

- Tid og arbeidskraft er en knapp ressurs i det afrikanske jordbruket særlig i forbindelse med såing, ugraskontroll og innhøsting, forteller han.

Riktig mekanisering er viktig, for man har kort tid på seg, forklarer Aune. I Sahel, det tørre  savannebeltet fra Senegal til Sudan, er det svært få dager i året hvor det er mulig å så.

I Mali har forskerne laget en tilpasset såmaskin, som kan så og gjødsle samtidig. Dermed kan man jobbe ti ganger så raskt som ved bruk av tradisjonell teknikk. Såmaskinen kan trekkes av esel.

Men når det ikke pløyes kan ugress bli et større problem. Løsningen er tykt jorddekke. 

- Dersom jorddekket av planterester blir tykt nok, vil det kunne ha en like god ugresskontrollerende effekt som pløying, ifølge Aune.

Overgang til den klimasmarte metoden krever så lite penger at metoden er mulig å ta i bruk også for de aller fattigste småbøndene, og det er en stor fordel, mener Aune.

Prosjektene til Aune og hans kolleger i de fem afrikanske landene er finansiert med norske bistandsmidler.

Derfor er Afrika ekstra utsatt

Det afrikanske kontinentet har kort tid på seg til å tilpasse seg klimaendringene. Det vil bli større variasjon enn nå, noen land blir tørrere, andre våtere.

Klimaendringer gjør større utslag over kontinenter enn over havområder. Afrikanske land som allerede er varme, vil få ekstra store temperaturøkninger. De neste hundre årene vil klimaendringene forsterkes. 

Samtidig er mange afrikanske land fattige, og har dermed liten evne til å tilpasse seg klimaendringene. Jordbrukssystemet må være robust nok til å gi gode avlinger.

- Dermed haster det å tilpasse dyrkingsmåtene til endringer i klimaet, sier Aune. En slik tilpassing må imidlertid skje på en måte som reduserer utslippene av klimagasser fra jordbruk.

Påstander om at klimaendringer fører til mer konflikter og krig, har imidlertid blitt avkreftet i tidligere studier. 

Å pløye mindre er bra for miljøet på flere måter. Pløying står ofte for 30-40 prosent av bruken av fossil energi i jordbruket. Det er dette et klimasmart jordbruk dreier seg om.

Internasjonal bevegelse

Metodene er en del av en stor internasjonal bevegelse, hvor man prøver å gjøre noe med problemet med mye jorderosjon. I Sør-Amerika har dyrkingmetoder basert på redusert jordarbeiding og bruk av jorddekke blitt tatt i bruk i stor skala.

Dette har løst mye av erosjonsproblemene i disse landene. Internasjonalt kalles denne formen for jorbruk conservation agriculture.

- Dette er en form for jordbruk som vokser raskere enn økologisk jordbruk, fordi den kan sikre tilstrekelig produksjon samtidig som den gir klare miljømessige gevinster, sier Aune.

Referanser: 

Ngwira, A., J.B. Aune m.fl.: On-farm evaluation of the effect of the principles and components of conservation agriculture on maize yield and weed biomass in Malawi, Experimental Agriculture, juni 2014, sammendrag

Aune, J.B.: Conventional, organic and conservation agriculture: production and environmental impact. Sustainable Agriculture Reviews, august 2011, sammendrag

Aune, J.B. og A. Ousman: Effect of seed priming and microdosing of fertilizer on sorghum and pearl millet in Western Sudan. Experimental Agriculture, juli 2011, sammendrag