- Vi har prøvd ut en mikrogjødslingsmetode for tilføring av gjødsel, forteller Jens Aune, forsker ved Noragric, Universitetet for miljø-og biovitenskap.

Teknikken går ut på at når man sår, tilfører man jorda små mengder av kunstgjødsel i form av nitrogen, fosfor og kalium. Det er snakk om meget små mengder, der vi bruker like deler såkorn og gjødsel.

Dette tilsvarer omlag ett kg gjødsel per dekar. Metoden har ført til 50 prosent avlingsøkning både av hirse og durra.

Ikke økt arbeidsinnsats

Mikrogjøslding krever ikke økt arbeidsinnsats, men gir bedre økonomi og økt matvaresikkerhet for bøndene En pengeenhet brukt på gjødsel har gitt omlag åtte pengeenheter tilbake i form av verdien av økt avling.

Tidligere har kunstgjødsel vært lite brukt i tørrlandsjordbruk i Sahelområdet, blant annet fordi den økonomiske risikoen har vært for stor. Fordelen med denne gjødslingsmetoden er at den representerer en mye mindre risiko for bøndene, samtidig som den økonomiske gevinsten er stor.

Dessuten gir mikrogjødsling en miljøgevinst, fordi ved større avlinger er det mindre grunn til å utvide det dyrkede arealet. Metoden har nå blitt endel av den nasjonale planen for å øke jordbruksproduksjonen i Mali.

Lokalt samarbeid

Prosjektet har vært i regi av “Drylands Coordination Group”, et nettverk av hjelpeorgansiasjoner som jobber for å bedre levekårene for folk i områder som er utsatt for tørke.

Hjelpeorganisasjonen CARE er blant dem som har spilt en viktig rolle. Mikrogjødsling er et av fire satsingsområder i et større prosjekt der målet er å bedre jordas fruktbarhet.

- Det som også har vært vellykket i dette prosjektet er måten vi har jobbet på. Her har forskere fra Norge og Mali samarbeidet med bønder og frivillige hjelpeorgansisasjoner i Mali, sier Aune.

Frivillige organisasjoner

- Sammen med bøndene har vi identifisert hvor behovene for kunnskap og forskning har vært størst. Utfra dette har vi forskere lagt fram alternativer, og bøndene har plukket ut og prøvd de teknikkene de fant mest interessante.

- De frivillige organsiasjonene i Mali har bidratt med organisering og å spre kunnskapen. En komité i hver landsby har hatt ansvar for å følge opp prosjektet, blant annet gjennom å arrangere seminarer og ved å invitere bønder fra nabolandsbyer, sier han.

- Denne måten å jobbe på er også et positivt resultat av prosjektet, og som vi vil bruke videre.

Fattige vil investere

- De bøndene vi har samarbeidet med er svært fattige, men er likevel villige til å investere ressurser for å tilpasse seg nye driftsmetoder. Dersom metoden er kostnadseffektiv og teknikken enkel, vil den tas i bruk.

Prosjektet har arbeidet i omlag 80 landsbyer, og de fleste landbyene ba om å få bli med på eget initiativ, fordi de hadde sett resultatene fra nabolandsbyene.

Selv om prosjektet nå er avsluttet er det fremdeles stor interesse blant bøndene. Bøndene organiserer selv innkjøp av gjødsel gjennom landbykomiteene. Målet er nettopp at prosjektene skal bidra til at folk klarer seg selv og ikke gjør seg avhengig av hjelp utenfra.

- Lokalt samarbeid, både med bøndene og frivillige organisasjoner i Mali, har vært avgjørende for at prosjektet har vært vellykket. Det er folk i Mali som skal ha nytte av kunnskapen og videreføre den, da må de involveres allerede fra starten av, sier Jens Aune.