Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - les mer.
Skattestyresmakter globalt går glipp av 427 milliarder dollar på grunn av skatteunndragelse, ifølge en rapport fra Tax Justice Network.(Foto: Fernando Jorge / Unsplash)
– Det stemmer ikke at alle skatteparadiser er velstyrte land
To masterstudenter har motbevist at det er en sammenheng mellom sterkt styresett og skatteparadis.
– Det eksisterer en felles forståelse om at skatteparadiser oppstår i land som har et velorganisert politisk system, med et sterkt styresett og velfungerende institusjoner. I våre analyser finner vi ingen grunnlag for å påstå at det finnes et årsaksbestemt forhold mellom et sterkt styresett og sannsynligheten for å bli et skatteparadis, forteller Håvard Øyna.
Øyna og Vegard Flystveit skrev i høst masteroppgave ved Norges Handelshøyskole (NHH) om hvordan kvaliteten på styresett og institusjonell kvalitet påvirker sannsynligheten for å bli et skatteparadis.
– Vi finner ingen grunnlag for å påstå at det finnes et årsaksbestemt forhold mellom et sterkt styresett og sannsynligheten for å bli et skatteparadis, forteller masterstudent Håvard Øyna.(Foto: Privat)
– Skatteparadiser er noe alle har hørt om og blir mye snakket om. Vi ønsket å grave dypere og undersøke hva som kjennetegner skatteparadiser og hvilke forutsetninger et land må ha for å bli det, sier Øyna.
De to studentene syntes det var interessant at en så liten andel av verdens befolkning skjuler så store summer og klarer å lure seg unna.
Skattestyresmakter globalt går glipp av 427 milliarder dollar på grunn av skatteunndragelse, viser en rapport fra Tax Justice Network. Landene som påfører andre land mest skattetap, er Caymanøyene, Storbritannia, Nederland, Luxembourg og USA.
– Utdatert oppfatning av skatteparadiser
Øyna og Flystveits masteroppgave motbeviser forskerne Dhammika Dharmapalaa og James R. Hines Jr.s studie om hvilke land som blir skatteparadiser.
Studien fra 2009 bygger på at et land med et sterkt styresett, har en større sannsynlighet enn andre land til å bli et skatteparadis.
– Det er etter vår mening en utdatert og ukorrekt oppfatning at skatteparadiser er velstyrte land. Vi mener at skatteparadiser er styrt av den finansielle industrien og at det er et skjevt maktforhold mellom skatteparadisene og deres globale investorer. Vi synes det er underlig at et skatteparadis skal karakteriseres som et velstyrt land, sier Flystveit.
– Vi synes det er underlig at et skatteparadis skal karakteriseres som et velstyrt land, sier masterstudent Vegard Flystveit.(Foto: Privat)
– Ble dere overrasket over funnene?
– Det var overraskende å motbevise studien til de to internasjonalt respekterte forskerne ettersom det lenge har eksistert en oppfatning om at skatteparadiser er land som har et sterkt styresett. Samtidig så harmonerer våre resultater bedre med den virkelighetsoppfatningen folk flest har om skatteparadiser, så rent intuitivt er det ikke overraskende, sier Flystveit.
– Har et rosenrødt bilde
Veileder Evelina Gavrilova-Zoutman ved Institutt for foretaksøkonomi på NHH, mener land verden over må kreve mer åpenhet fra skatteparadiser og jobbe for å tette smutthullene som fører til skatteunndragelse.
Hun fremhever at bildet folk har av skatteparadiser ofte ikke stemmer overens med virkeligheten:
– Vi har et rosenrødt bilde av skatteparadiser, slik som Monaco, steder hvor rikdom er på utstilling, men det viser seg at det er en mørk underverden, sier Gavrilova-Zoutman.
Hun støtter studentenes funn om at land som hjelper multinasjonale selskaper med å unndra skatt, ikke nødvendigvis har et sterkt styresett, som Dharmapala og Hines hevder i sin studie.
– Det som gir mening, er at multinasjonale selskaper har forhandlingsmakt over politikken til små land og at de bidrar til å bryte ned styresettene til disse landene. Dette tenkte vi imidlertid ikke på før. Oppgaven gir oss dermed et slag i ansiktet og bidrar til å justere bildet vi har av skatteparadiser.
Dhammika Dharmapala og James R. Hines Jr.: Which countries become tax havens? Journal of Public Economics, 2009. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.jpubeco.2009.07.005
Om masteroppgaven
I masteroppgaven tester Håvard Øyna og Vegard Flystveit om hypotesen til Dhammika Dharmapala og James R. Hines Jr. fra 2009 fortsatt er gyldig.
Funnene i masteroppgaven er underbygget av en rekke økonometriske modeller med tester for å validere resultatene. De har anvendt teoretisk rammeverk og historie for å forstå hvorfor deres empiriske resultater er i tråd med virkeligheten, men også til å bygge opp en alternativ hypotese.
I sine analyser har de brukt The Financial Secrecy Index, som rangerer land etter grad av hemmelighold og finansiell aktivitet, samt The Governance Index, som er en politisk rangering av land etter institusjonell kvalitet, styresett, korrupsjon og lignende.
