Gjennom sanger som “Vi har en tulle”, “Jeg snører min sekk”, “Hurra for deg som fyller ditt år” og “På låven sitter nissen” har hun sikret seg bortimot evig liv i norsk bevissthet.

Professor Willy Aagre ved Høgskolen i Vestfold er spesielt opptatt av at Margrethe Munthe er langt mer mangfoldig som forfatter enn det bildet av en refsende sangforfatter som i enkelte kretser er heftet ved henne.

Hun utga til sammen seks samlinger med sanger. Tre av disse, publisert i 1905, 1907 og 1918, ble i 1946 samlet i den komplette utgaven av Kom skal vi synge.

Med sine 56 sanger har denne kommet i stadig nye opplag fram til i dag, og det er i hovedsak ut fra dette utvalget sanger at bildet av Margrethe Munthe har dannet seg.

Oppdragelse, moralisme, eventyr eller realisme?

– Det er ikke sjelden at folk først og fremst klistrer merkelappen ”moralist” til hennes navn, sier Aagre.

– Dette er ikke helt uten grunn, siden hun står bak sanger som Lathans, Dovendyr og Bare se, men ikke røre.

 – Samtidig gir det et fordomsfullt og sterkt misvisende bilde av henne, siden sanger av denne typen neppe utgjør særlig mer enn tjue av de nær 140 sangene hun sto bak. De forekom dessuten stadig sjeldnere utover i forfatterskapet.

Aagre hevder at de som ønsker å plassere Munthe under entydig negative merkelapper, umulig kan ha lest mye av det hun skrev.

– Blant annet skrev hun en rekke sanger med fabulerende og eventyraktig innhold i de tre dramatiske teksten hun ga ut. Og hun skrev en rekke tekster om lek og friluftsliv og om de voksnes arbeid.

En del av de strenge sangene har dessuten et formildende humoristisk preg, for eksempel den kontante “Nei, nei, gutt”, som utmerket lar seg framføre med glimt i øyet og som dessuten bygger på en meget morsom gammel tysk sang om gutters glade lek med kjepphester.

– Det er på ingen måte de formanende innslagene i enkelte av tekstene hennes som kan forklare hennes umiddelbare suksess straks etter debuten med en sangsamling på tjue sanger våren 1905.

“Vi har en tulle med øyne blå” og “17. mai er vi så glad” i traff barna rett i hjertet gjennom den nære og direkte måte å skildre hverdag og fest på. Og sangene ble sunget i alle miljøer, både til pianoakkompagnement i de borgerlige kretsene og blant allmuens barn i by og bygd.

Sanger å kjenne seg igjen i

– Noe av det som gjorde Margrethe Munthes sanger så populære er på den ene siden at hun valgte kjente og populære melodier fra mange ulike musikksjangere.

– Den andre siden ved populariteten er at hun skrev om forhold voksne og barn kjente seg igjen i, på en måte som voksne og barn forsto og kunne glede seg over sammen, forklarer Aagre.

– I tillegg hjalp det selvfølgelig at sangene hennes raskt kom med i skolens sangbøker, at de ble utgitt med pianoarrangementer av ulik vanskelighetsgrad og dermed ble sunget i svært mange barnefamilier som hadde piano.

– Hun fikk nærmest en flying start ved at hun hadde diktet sangen “Vi synger for vår prins” da den senere kong Olav var tre år. Denne sangen ble sunget foran Slottet i Oslo da den nye kongefamilien sto på balkongen og mottok folkets hyllest 17. mai 1906.

Lekende lærer

Gjennom de fleste av sine år som aktiv forfatter var Margrethe Munthe lærer i folkeskolen i Kristiania - først mange år i arbeiderklassemiljø på Vaterland skole ved utløpet av Akerselva, siden i det mer middelklassepregede Bolteløkka i nærheten av Bislet.

Det var først i løpet av årene ved Bolteløkka at hun ble begrepet Margrethe Munthe.

– Munthes kanskje mest livsbejande sangsamling kom ut i 1911 og het Så leker vi litt. Sang- og gymnastikkleker. Disse sangene bidro til å bringe sanger og sangleker ut i skolegården og bidro til å gjøre gymnastikktimene betydelig mer barnevennlige i formen enn de tradisjonelt hadde vært, sier Aagre.

Blant de ti sangene her var klassikerne “Hurra for deg som fyller ditt år” og “På låven sitter nissen”, begge skrevet til fengende og populære dansemelodier.

– Utover på 1910-tallet bidro hun ytterligere til dansegleden ved å lage norsk tekst en sang fra Engelbert Humperdincks eventyropera Hans og Grete, Kjære, kom og dans med meg, fortsetter Aagre.

– Denne kom med i Mads Bergs Skolens sangbok fra 1916, blant annet sammen med en Munthe-tekst som Berg selv hadde laget melodien til, “Jeg snører min sekk”. Senere laget hun en annen sang som passet til en annen form for barnlig utfoldelse vinterstid, nemlig Akevise.

Myten om at sanger ble fjernet

I Norsk pop- og rockleksikon (2005) gis en fyldig beskrivelse av Munthe med vekt på bruken av sangene hennes i sangbøker og plateinnspillinger.

Her serveres en historie om henne som det, ifølge Aagre, er vanskelig å finne saklig grunnlag for.

Det hevdes følgende: “Særlig på 60- og 70-tallet ble sangene hennes mer eller mindre fordømt som moralistiske og besteborgerlige og fjernet fra lesebøkene.”

– Dette stemmer dårlig med virkeligheten, påpeker Aagre.

– 1970-årene var faktisk et meget godt tiår for Margrethe Munthe. NRK laget flere tv-programmer om hennes sangskatt. Og Ingebrigt Davik, lærer, forfatter og dramatiker som Munthe selv, ga i 1976 ut en sangbok som viste et meget allsidig og nytt bilde av Munthes mangfoldige produksjon.

– I 1979 kom dessuten Jon-Roar Bjørkvold ut med Barnas egen sangbok, en sangsamling som bygget på barnehagebarns egne valg og spontane bruk av sanger i sin lek. Her var en rekke munthesanger representert.

Munthe hadde dessuten hele seksten sanger med i Anne Cath. Vestlys Barnas store sangbok fra 1962, mer enn både Torbjørn Egner, Alf Prøysen og Alice Tegnér. Denne boka solgte meget godt gjennom hele 1960- og 1970-tallet.