Gå til mauren og bli klok

Hva kan barn lære av den ivrige og vrimlende mauren? Maurtua blir ofte brukt i barnebøker som eksempel på hvordan samfunnet vårt fungerer.

Publisert
Et eksempel til etterfølgelse? (Foto: Wikimedia Commons)
Et eksempel til etterfølgelse? (Foto: Wikimedia Commons)

– Mauren går igjen i mange barnebøker som bilde på hvordan mennesker bør oppføre seg for at de skal kunne leve sammen i respekt og fred. Maurtuen brukes som eksempel på statsdannelse, styre og demokrati.

Førsteamanuensis Nina Goga ved Høgskolen i Bergen har samlet på maurtekster for barn i 7-8 år.

Hun forsker på hvordan samfunnet vårt blir forstått gjennom maursamfunnet i barnelitterære tekster.

Mauren i krig

– Mange har en forestilling om maur som krigerske og som symbolet på det hierarkiske, maskinelle og brutale massesamfunnet, sier hun.

Dermed passet maurtuen godt som symbol i etterkrigslitteraturen. To av tekstene som Goga bruker i forskningsprosjektet sitt er skrevet rett etter 2. verdenskrig. Begge speiler samfunnsutfordringene i etterkrigstiden.

Fredsprosessen som skildres i «Det stora myrkriget» minner om måten FN jobber på, mener Nina Goga. Boken er gitt ut med forord skrevet av FNs daværende generalsekretær, Trygve Lie. (Foto: Lindqvists forlag)
Fredsprosessen som skildres i «Det stora myrkriget» minner om måten FN jobber på, mener Nina Goga. Boken er gitt ut med forord skrevet av FNs daværende generalsekretær, Trygve Lie. (Foto: Lindqvists forlag)

Én av bøkene hun forsker på, «Det stora myrkriget» av Gustav Sandgren, handler om krig mellom fire maurriker. Boken har klare referanser til krigsmaskineriet i Europa på 30- og 40-tallet, forteller Nina Goga.

Fredsprosessen som beskrives i boken minner om måten FN jobber på og FNs humanistiske menneskesyn.

– Hensikten med boken er å bygge opp barnas tillit til mennesket igjen etter krigen. I «Det stora myrkriget» blir det humanistiske menneskesynet med respekt for menneskeverdet og velferdssamfunnet løsningen på krigen, sier Nina Goga.

Outsideren som løser problemer

«Ein modig maur» av Frithjof Sælen handler om mauren, Pelle, som bare har fire ben. Denne skavanken gjør at han ikke klarer å bære barnåler som alle andre, og dermed blir han utstøtt fra maursamfunnet.

I eksil møter outsidermauren en annen maurstamme som viser ham en ny og mye mer effektiv måte å bære barnåler på. Og best av alt – dette er noe som også den firbente mauren får til.

Hjemme igjen i egen maurtue blir dronningmauren mektig imponert over den nye bæremetoden. Metoden innføres og gjør at maurene klarer å jobbe mye raskere enn før.

– Heltene i disse bøkene er mauren som er i stand til å tenke annerledes, og som klarer å snu mengden.

- Gjennom disse outsidermaurene oppfordrer forfatterne barn til å våge å være seg selv, være modige og formulere selvstendige tanker – ikke bare følge massene, sier Goga.

Tre maurkategorier

Goga har delt maurene slik de fremstilles i barnelitteraturen inn i tre hovedkategorier; fabelmauren, forskermauren og samfunnsmauren.

«Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!», heter det i Salomos ordspråk. Når mauren brukes i Bibelen og i fabler er moralen viktig. Her blir mauren ofte fremstilt som flittige og med god arbeidsmoral.

– Dette passer godt til barns skolesituasjon. De skal være flittige og flinke som mauren, sier Nina Goga, som skal presentere deler av funnene fra forskningsprosjektet på dennordske forskningskonferansen om barnelitteratur i Oslo i august.

Marsjerende og virrende

Mauren blir ofte sett på som marsjerende soldat, men også som et virrende insekt som fyker hit og dit. Begge deler portretteres i barnebøkene, og Goga har kalt virremauren for en «forskermaur».

– Jeg syns denne mauren minner om en forskerkarakter. En som tar avstikkere og som utforsker umerket mark. Som forsker er dette en arbeidsmåte som jeg liker – man bør ta avstikkere når man forsker, sier Goga.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer