Resultatene av en brukerundersøkelse blant pasienter innen det psykiske helsevernet viser at institusjonene er gode på flere områder, men ifølge pasientene trengs det også forbedringer. (Foto: Scanpix, Sara Johannessen)
Resultatene av en brukerundersøkelse blant pasienter innen det psykiske helsevernet viser at institusjonene er gode på flere områder, men ifølge pasientene trengs det også forbedringer. (Foto: Scanpix, Sara Johannessen)

Psykisk syke vil vite mer om behandlinger

Pasienter med psykiske lidelser er ikke fornøyd med informasjonen de får om ulike behandlingsmuligheter. Men de føler seg trygge på institusjonene og er tilfreds med aktivitetstilbudene. 

Publisert

Psykisk helsevern

Psykisk helsevern, tidligere kalt psykiatrien, er et tilbud etablert gjennom spesialisthelsetjenesten som gis til personer med mentale lidelser.

I visse tilfeller kan det være tvungen psykisk helsevern i enten åpen eller lukket avdeling.

Behandling av mentale lidelser kan omfatte psykoterapi, psykiatrisk medisinering, saksbehandling eller andre tiltak.

Hovedbehandlingen av mentale forstyrrelser er psykiatrisk medisinering i kombinasjon med psykoterapi. Det benyttes også fysikalske behandlingsmetoder for enkelte typer av forstyrrelser; som f.eks. ECT, tidligere kjent som elektrosjokk. Behandlingen begynner ved sykehus med formål om snarlig rehabilitering og fortsatt behandling hjemme og på helsestasjon. Endring av livsstil og musikkterapi er nye behandlingsformer. 

Det psykiske helsevernet i Norge reguleres av psykisk helsevernloven og lovens forskrifter. I tillegg reguleres psykisk helsevern av andre lover på helserettens område, for eksempel pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven.

Kilde: Wikipedia og Helsedirektoratet

Det viktigste for pasienter som legges inn for psykiske lidelser er selve behandlingen, møtet med de ansatte, det å bli frisk og å bli i stand til å takle livet etterpå. 

Det går fram av en undersøkelse som høsten 2014 ble gjennomført blant døgnpasienter på 26 ulike institusjoner rundt omkring i landet.

Noen av svarene fra undersøkelsen illustrerer dette tydelig: 

«Få hjelp med psyken.»

«Å bli hørt og bli møtt av behandlere som viser respekt, forståelse og har tid.»

«Å få verktøyene til å bli frisk.»

«Mestre sosialangsten og bli kvitt depresjoner.»

Dette er altså hva pasientene mener er viktig for dem. Men når de blir spurt om hvor fornøyde de er med behandling og ansatte innen det psykiske helsevernet, viser brukerundersøkelsen at forbedringspotensialet er stort. 

For dårlig på informasjon om behandling

Pasientene peker på flere områder som ikke er gode nok. 

Hele syv av ti svarer at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om de behandlingsmulighetene som finnes.

Godt over halvparten oppgir at informasjonen om de psykiske plagene de har eller diagnosen ikke er god nok, og over 70 prosent opplever at behandlerne i for liten grad har klart å forberede dem på tiden etter utskrivning. 

Johanne Gran Kjøllesdal, forsker og prosjektleder for brukerundersøkelsen.  (Foto: Kunnskapssenteret)
Johanne Gran Kjøllesdal, forsker og prosjektleder for brukerundersøkelsen. (Foto: Kunnskapssenteret)

Institusjonene skårer også lavt når det gjelder pasientenes medvirkning og innflytelse på valg av behandlingsopplegg.

Det samme gjelder på spørsmål om hvorvidt hjelp og behandling gjør pasientene bedre i stand til å mestre sine psykiske plager. 

Føler seg trygge

Alt er imidlertid ikke bare negativt. 

– Institusjonene kommer blant annet bra ut når det gjelder miljø og aktivitetstilbud, sier forsker og prosjektleder for undersøkelsen Johanne Gran Kjøllesdal.

Høyest skår gir likevel pasientene på spørsmålet om de blir tatt godt imot ved institusjonen. 76 prosent svarer at dette skjer på en tilfredsstillende måte.

Omtrent like mange svarer at de har følt seg trygge under oppholdet. Videre mener litt over halvparten at aktivitetstilbudet har vært tilfredsstillende.

På spørsmål om pasientene har fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlere, og at de blir forstått, svarer seks av ti at de opplever dette i stor eller svært stor grad. 

To av tre mener kommunene ikke er gode nok

Pasientene ble også bedt om å vurdere hjelp fra kommunen og andre helsetjenester som de hadde vært i kontakt med. 

Det viste seg at to av tre opplever at kommunens hjelp ikke er tilfredsstillende. Hele 62 prosent synes hjelpen de har fått fra helsetjenestene var «svært dårlig», «ganske dårlig» eller «både óg».

Pasientene opplever også at ulike helsetjenester samarbeider dårlig for å hjelpe de med psykiske plager.

Pilotundersøkelse

Bestillingen kom i vår fra Helsedirektoratet, som ønsket rapporten allerede ved dette årsskiftet. Vanligvis bruker Kunnskapssenteret to år på en slik undersøkelse. Derfor ble dette arbeidet definert som et hasteoppdrag.

Kjøllesdal påpeker at forskerne gjennom prosjektet også fikk testet ut nye metoder for å måle erfaringer blant psykisk syke pasienter. 

Blant annet brukte de både spørsmål som var utformet som fritekstkommentarer samt vanlige standardiserte spørsmål med faste svaralternativer. 

– Resultatene fra fritekstkommentarene utfyller de øvrige resultatene og indikerer at spørreskjemaet dekker de områdene som pasientene mener er viktigst, sier Kjøllesdal.

Siden undersøkelsen er å anse som en pilotundersøkelse, oppfordrer Kjøllesdal til forsiktighet i tolkningen av resultatene.

- Uansett viser resultatene at institusjonene skårer høyt på noen områder, mens pasientene også peker på flere forbedringsområder, oppsummerer Kjøllesdal. 

Referanse: 

Johanne Gran Kjøllesdal Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater etter en landsdekkende undersøkelse i 2014. Kunnskapssenteret for helsetjenesten nr. 9-2014