4900 kvinner har fortalt forskere om erfaringene sine fra helseomsorgen i svangerskap og fødsel. Barselavdelingene kommer dårligst ut i undersøkelsen. Colourbox
Fødsels- og barselomsorgen kan bli sikrere
I løpet av halvannet år meldte helsepersonell fra om nesten 700 uønskede hendelser i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Standardisert undervisning, systematisk trening, sjekklister og gode IKT-systemer er blant tiltakene som kan gjøre fødsels- og barselomsorgen sikrere.
Forbedringsområder
Systematisk tverrfaglig simuleringstrening kan forbedre kliniske ferdigheter og gruppefunksjon.
Utvikling og etterlevelse av sjekklister for de mest vanlige akuttsituasjoner i obstetrikken.
Standardiserte tverrfaglig undervisningsopplegg, blant annet for elektronisk fosterovervåkning.
Beregninger av ressursbehov og tilpasning av kompetanse og personell etter behovet.
Tilrettelegging av IKT-systemene slik at klinikere gis bedre muligheter til å etterleve retningslinjer, forsikre seg om at prøver og undersøkelser blir tatt og resultatene blir fulgt opp, og til å håndtere legemidler korrekt - sørge for god pasientflyt
Organisering av barselomsorgen slik at mor og barn er sikret god omsorg i overgangen mellom fødeavdeling og hjem
Utvikling av standarder, kvalitetsmål og metoder kan bidra til kontinuerlig overvåkning av både prosess og resultat.
Referanse:
Saastad m.fl: Uønskede hendelser i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel, Læringsnotat fra Meldeordningen, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oktober 2014.
Sykehus og andre spesialisthelsetjenester som oppdager at en pasient er eller kunne ha blitt skadet som følge av behandlingen, skal melde fra om dette til Meldeordningen for uønskede pasienthendelser i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
I perioden fra 1. juli 2012 til utgangen av 2013 rapporterte helsepersonell i spesialisthelsetjenesten om 692 uønskede hendelser som oppsto i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid.
Dette utgjør fem prosent av de 13 048 meldingene som helsepersonell sendte til Kunnskapssenteret i denne perioden.
– Noen av problemene som beskrives er felles for hele helsetjenesten. Det gjelder for eksempel legemiddelfeil, utstyr som ikke virker etter hensikten og kommunikasjonsproblemer, sier seksjonsleder Øystein Flesland i Kunnskapssenteret.
– Men noe er også spesielt for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det er trygt å føde i Norge, men det er alltid mulig å gjøre fødselsomsorgen enda sikrere.
Trekker frem undervisning og trening
Den nye publikasjonen Uønskede hendelser i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel er nå sendt til helseforetakene. Her peker Kunnskapssenteret på flere områder der det er mulig å gjøre forbedringer som kan bidra til å forebygge skade på mor eller barn, blant andre disse:
- Undervisning og trening kan forbedre elektronisk fosterovervåkning
- Simulering og sjekklister kan gi bedre håndtering av akuttsituasjoner
- Gode IKT-systemer kan gi klinikere bedre muligheter til å følge retningslinjer
– Gjennomgående fremhever vi mer undervisning og trening, for det er ikke nok å lære bare gjennom arbeid. Selv erfarent helsepersonell trenger kontinuerlig opplæring og trening, uttaler Flesland.
Han peker på at IKT-systemene kan tilrettelegges slik at legene som undersøker og behandler pasientene, får bedre muligheter til å følge retningslinjer, følge opp at prøver og undersøkelser tas – og at resultatene følges opp – og til håndtere legemidler korrekt.
Blødning hos mor og oksygenmangel hos barn
I 170 av de mottatte meldingene rapporterte helsepersonell om betydelig skade. De hyppigste avvikene var blødning (99 hendelser) og rifter i bekkenbunnen (84 hendelser), men også kirurgiske komplikasjoner og vannlatingsproblemer forekom hyppig.
I 227 meldinger er det rapportert om skade på barnet. Utilstrekkelig oksygentilførsel til fosteret under fødselen var den hyppigste hendelsestypen. 119 hadde sammenheng med dette, men også vanskelige fødsler der barnets skulder kommer først resulterte i skade.
Faglige føringer følges ikke alltid
Helsepersonellet knytter hver tredje rapporterte hendelse til mangelfull etterlevelse av retningslinjer, prosedyrer eller andre faglige føringer.
– Det finnes mange gode retningslinjer. De blir ikke alltid fulgt, men å gjøre det er en viktig suksessfaktor, sier seksjonslederen.
Flesland opplyser at ressursmangel i form av tid, personell og lokaler stod sentralt i 139 hendelser.
– Fødeavdelinger har mye øyeblikkelig hjelp, og dette må det tas høyde for i planleggingen, sier Flesland.
