– Midt i lekkert design og ny profil savner jeg noe så tørt og formelt som et politisk dokument med en overordnet visjon og strategi for det helhetlige bibliotektilbudet i Oslo fremover, sier Sunniva Evjen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Ikke bare for det nye hovedbiblioteket, men for hele bibliotektjenesten med filialene, tjenestene, de ansatte og ikke minst brukerne. Det finnes nemlig ikke, sier Evjen, som nylig avla doktorgraden om folkebibliotekpolitikk.

Her analyserte hun planlegging av bibliotek i storbyer, og hvilken motivasjon som ligger bak slike betydelige offentlige satsinger.

Kan få en sterkere posisjon

Evjen poengterer at med en overordnet politisk strategi, kan bibliotektjenesten få en sterkere posisjon, blant annet i lokalpolitikken.

Bibliotekaren og forskeren setter spørsmålstegn ved hvilken visjon som ligger til grunn for planlegging av nye biblioteker, blant annet for Nye Deichman som åpnes i Bjørvika i 2016 dersom alt går etter planen.

– Jeg mener biblioteket er mye mer enn en møteplass. Det er en kunnskaps- og kulturformidler, og handler om mye mer enn utlån- og møteplasstanken. Vi har ikke mange rom der kunnskap og kultur er gratis og tilgjengelig for alle, understreker hun.

– Derfor trengs det politisk bevissthet og strategi, og for å skape tyngde og gjennomslagskraft er det ikke nok at bibliotekarene alene vil noe.

– Lær av danskene

Evjen har sett på konkrete tilfeller av bibliotekplanlegging og gjort et case-studium i Oslo, Aarhus i Danmark og Birmingham i England, hvor det bygges eller planlegges nye hovedbibliotek.

Hun har intervjuet lokalpolitikere i de tre byene, samt analysert politiske dokumenter av lokal og nasjonal art. Resultatene fra studien viser at de lokale politikerne både har tilegnet seg kunnskap om og forståelse av institusjonen gjennom bibliotekprosjektet.

– Aarhus er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom politikere, administrasjon og fagfolk kan resultere i politiske retningslinjer, sier Evjen.

Der opererer man med fireårige strategiplaner som utarbeides på tvers og vedtas politisk. Planene har tidsrammer, målsettinger og konkrete initiativer for å komme dit de ønsker.

– Slike planer bidrar til å stake ut en kurs, og det har hjulpet planleggings- og byggeprosessen i byen, påpeker hun, og mener Oslo kommune burde ta lærdom fra danskene.

Forskjellige argumenter

Politikerne i studien deler i stor grad synet som finnes på det profesjonelle feltet om bibliotekets roller og oppgaver, og de stiller seg bak kjerneverdier som lik tilgang til kunnskap og kultur uttrykt gjennom gratisprinsippet.

Når bibliotekvirksomheten legitimeres på et overordnet nivå, knyttes den primært til innbyggernes demokratiske rettigheter og blir en del av den demokratiske praksis.

Det argumenteres noe annerledes for de lokale bibliotekprosjektene. Disse knyttes til byutvikling og et ønske om å vektlegge byens satsing på kunnskap og kultur.

Bakgrunn:

Sunniva Evjen disputerte på HiOA 12.oktober 2012 med doktorgradsavhandlingen “Placing the public library – a comparative analysis of political perceptions”. Avhandlingen er levert ved Det Informasjonsvidenskabelige Akademi i København.