Hvorfor har planeten lang a-lyd mens måneden har kort? (Illustrasjon: NASA/JPL-Calech/University of Arizona. Montasje: forskning.no)
Hvorfor har planeten lang a-lyd mens måneden har kort? (Illustrasjon: NASA/JPL-Calech/University of Arizona. Montasje: forskning.no)

Hvorfor uttaler vi Mars og mars forskjellig?

Planeten og måneden har jo begge opphav hos den romerske krigsguden.

Published

Romsonden Insight landet denne uka på Mars, men det drøyer kanskje til mars før vi får de første ordentlig interessante rapporten der oppe fra.

I setningen du nettopp leste, forekommer akkurat den samme kombinasjonen av bokstaver to ganger. Begge variantene kan spores tilbake til den samme romerske krigsguden.

Så hvorfor har planeten lang a-lyd mens måneden har kort?

Den første har riktig nok stor forbokstav, men det skulle ikke ha noe å si i denne sammenhengen.

Språkforsker Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo har to mulige teorier om hva som har skjedd.

Fra latin via dansk

Måneden mars het Martius på latin. Det fulle navnet var mensis Martius som betyr Mars’ måned.

– Det er måneden til Mars, altså. Planeten er derimot direkte oppkalt etter guden Mars, som hadde lang a i latin sier Simonsen.

Simonsen vil ikke si noe skråsikkert om hvor lang a-lyden var i romernes navn på måneden. Det er lang vei fra latin til norsk, og det er ikke godt å si når og hvor endringene har oppstått. Men danskene har i hvert fall vært involvert.

– På dansk heter måneden marts med t. T-en fra Martius er fortsatt der. Med to konsonanter er det naturlig i norsk å ha en kort a. Men så er jo t-en blitt borte på norsk, sier Simonsen til forskning.no .

Hanne Gram Simonsen. (Foto: Universitetet i Oslo)
Hanne Gram Simonsen. (Foto: Universitetet i Oslo)

Vi forkorter ord vi bruker mye

En annen mulig forklaring henger sammen med hvor hyppig ordene blir brukt. Det er nemlig et generelt trekk at ord og uttrykk vi sier mye, oftere blir forkortet.

– Frekvens spiller en rolle. De ordene som brukes ofte, blir gjerne kortere, sier Simonsen.

Det er et kjent fenomen i språkforskningen. For eksempel er det vanlig å slå sammen skal ikke til ska’kke og vil ikke til vi’kke i muntlig form.

– Vi må gå ut fra at månedsnavnet brukes vesentlig oftere enn planetnavnet, hvis man da ikke er astronom, så det kan være en medvirkende faktor, sier Simonsen.

Vanskelige navn

– Jeg tror nok mest på den første forklaringen. At den latinske formen via dansk har fått kort a-lyd, sier hun.

Men Simonsen har enda en kompliserende faktor på lur.

– Navn oppfører seg ofte annerledes enn andre ord.

På fransk for eksempel uttaler man vanligvis ikke s på slutten av ord. Men i navn skal man noen ganger gjøre det, likevel.

– Både måneden, planeten og krigsguden er jo navn, så det er ikke sikkert at alle reglene virker likt, sier Simonsen.

Marsjerer på Mars i mars

Det er kanskje fristende å prøve å finne en kobling til ordet marsj, også. Siden det uttales på samme måte som måneden mars.

Det kan du blåse en lang marsj i.

Ifølge Norsk etymologisk ordbok – tematisk ordnet kommer den militære gangarten fra det franske ordet marche som igjen er avledet av marcher. Det skal opprinnelig bety trå eller trampe på.

Det er lettere på engelsk

På engelsk har også måneden og planeten fått hver sin form i språket, men der er den mer synlig. Krigsguden Mars har blitt March i kalenderen, men er uforandret som Mars hos planeten.

England var for øvrig opprinnelsen til sjokoladen med samme navn. Men den melkesjokoladetrukne Mars-baren av nougat og karamell er oppkalt etter den beskjedne oppfinneren Forrest Mars Sr.

Den amerikanske eieren av søtsakimperiet produserte den første Mars-sjokoladen i 1932 i Slough i England, ifølge engelsk Wikipedia. Han var også hodet bak den rominspirerte Milky Way, som ble produsert i USA fra 1923.

Og mens vi er inne på godteri, kan vi jo også ta med at ordet marshmallow kommer fra planten Althaea officinalis. Den tilhører kattostfamilien, som på engelsk kalles mallows, og liker seg i sumpmark, som på engelsk heter marsh.