Lappete, lusete, fillete - ren?

Vi bruker mer tid på klesvask nå enn det kvinner gjorde i 1860-tallet. Og det er fortsatt kvinnene som sørger for å holde familien ren. Nå har skittentøyet fått sin egen kulturhistorie - i første omgang på Kvinnemuseet på Kongsvinger.

Publisert

Skittentøyet har fått sin egen kulturhistorie når Ingun G. Klepp, sammen med Bodil Lundsten Buchacz, nå har laget utstilling basert på Klepps doktoravhandling (“”Fra rent til nyvasket. Skittent og rent tøy etter 1950”)

Ingun G. Klepp, som nå er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning, har undersøkt om vi har flere grunner til å vaske klær enn den rent hygieniske.

Flere klesplagg - mer arbeid

I 1873 kom vaskebrettet til Norge fra USA. Nå har de fleste helautomatisk vaskemaskin. Likevel bruker vi (det vil si stort sett hunkjønn) mer tid på klesvask nå enn i 1860.

Forklaringen på dette paradokset ligger, i følge Ingun Klepp, i at vi både har atskillig flere plagg nå og stiller strengere krav til at de - iallfall tilsynelatende - skal være rene hele tiden. Rundt 1860 vasket man tøy et par ganger i året.

Moderne kvinner bruker i gjennomsnitt ett kvarter hver dag på klesvasken. Og vi tar den sjøl. I motsetning til barnepass, gulvvask og støvtørring, der vi i større grad kan tenke oss å kjøpe tjenester fra andre.

For det er fortsatt kvinnen som får dårlig rykte hvis mann og barn er skitne og uflidde, mener Ingun G. Klepp. Snart kommer hun med boka “Skittentøyets kulturhistorie”.

Utstillingen vises på Kvinnemuseet i Kongsvinger nesten fram til jul. Ta en sommertur - med rent eller skittent tøy!

Les mer om prosjektet

Om Kvinnemuseet