Utviklingsforskning med vidt spenn

Forskerne i UTISØR-programmet har studert komplekse sammenhenger mellom temaer som økonomisk vekst, demokratisering, konflikter, fattigdom og helse. Avslutningskonferansen viste noe av den tematiske bredden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nærmere hundre forskere fra en rekke disipliner var kommet sammen da programmet Utviklingsveier i Sør (UTISØR) i Forskningsrådet hadde sin avslutningskonferanse i begynnelsen av mars.

Prosjektene er i hovedsak svært tverrfaglige, og har til sammen sett på mange ulike aspekter av samfunnsmessig og økonomisk utvikling.

Ulike handelskulturer

Eldar Bråten fra Universitetet i Bergen har studert hvordan kulturell bakgrunn påvirker økonomisk utvikling i Sørøst-Asia, særlig Indonesia.

"Kultur påvirker hvordan ulike etniske grupper tar del i produksjon og handel."
"Kultur påvirker hvordan ulike etniske grupper tar del i produksjon og handel."

Han har funnet at det er stor forskjell på hvordan de etniske gruppene malayer, kinesere og indere tar del i produksjon og handel i batikkindustrien, basert på ulikheter i de tre kulturene.

- Malayene er idéskapere og viser entreprenørskap, men driver det sjelden lengre enn en småskala industri, såkalt cottage industry, forteller Bråten.

- Kineserne bygger på sine utvidede familier, utnytter ideene og starter produksjon på en større skala.

Inderne gjør mindre bruk av familienettverk, men skaper seg nisjer og bygger opp store kontaktnettflater med resten av samfunnet som er gunstig for handel, sier han.

Vekst ulikt fordelt

Jørn Rattsø fra NTNU har sett på ulike mekanismer for økonomisk vekst og fordeling, og sammenlignet erfaringer fra Thailand og Sør Afrika.

- På 1950-tallet hadde de to landene samme inntektsnivå, men siden har de utviklet seg forskjellig, særlig i forhold til inntektsfordeling, forklarer Rattsø.

Han forklarer at veksten i Thailand i hovedsak har basert seg på åpenhet og tilpassing til global teknologi, samtidig som industrien utnytter den store tilstrømningen av unge fra landet til byene.

Industrien er arbeidsintensiv men bidrar lite til egen teknologiutvikling. Til gjengjeld skaper denne tilnærmingen få ulikheter i befolkningen.

Sør-Afrika derimot har hatt en høyere spisskompetanse og mer teknologiutvikling, men større ulikheter. De store massene har ikke funnet veien inn i industrien.

- Dermed får man et generelt høyere inntektsnivå med mer ulik inntektsfordeling, i motsetning til en mer lik fordeling med et lavere nivå som i Thailand, forklarer Rattsø.

Mer kriminalitet i fattige land?

Halvor Mehlum fra Institutt for Fredsforskning (PRIO) har forsøkt å finne sammenhenger mellom kriminalitet og fattigdom.

Land som dagens Zimbabwe kan trekke lærdom fra historiske situasjoner i Europa. Som illustrasjon bruker han situasjonen i Bayern i Tyskland mellom 1835 og 1862.

- På denne tiden var Bayern et fattig område, og den største delen av befolkningen var lønnsarbeidere, forklarer han.

- Vi kan derfor anta at tider med høye kornpriser hadde svært negative konsekvenser for folk flest, legger han til.

Bayern-eksemplet viser en klar sammenheng mellom nivået på kriminalitet og prisen på korn i perioden Mehlum har studert.

- Denne studien ser på individets oppførsel, og bør derfor være overførbar til fattige land i dag, mener Mehlum.

- Vi gjør også studier av den positive spiralen som er gitt av disse sammenhengene: likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling, avslutter Mehlum, som er assisterende direktør ved et Senter for fremragende forskning med nettopp dette navnet.

Hva kan stoppe konflikter?

Håvard Hegre fra Institutt for Fredsforskning (PRIO) har studert et datasett over alle væpnede konflikter, og korrelert dataene med faktorer som handel, demokrati og økonomisk vekst.

"Økonomisk vekst er nøkkelen til langsiktig konfliktreduksjon."
"Økonomisk vekst er nøkkelen til langsiktig konfliktreduksjon."

Han finner at verken handel eller demokrati har noen særlig positiv effekt på freden i lavinntektsland.

- Disse faktorene har betydning i industrialiserte land, forklarer Hegre. - For at demokrati skal få betydning, må et land minst ha et økonomisk nivå på linje med Kina. Demokrati virker ikke forebyggende på krig i land med utviklingsnivå som India, utdyper han.

Studiene viser at den avgjørende faktoren som kan redusere faren for borgerkrig i utviklingsland, er økonomisk utvikling.

- Økonomisk vekst er nøkkelen til langsiktig konfliktreduksjon, konkluderer Hegre.

Forskjellen mellom sult og underernæring

Dan Banik fra Senter for utvikling og miljø ved UiO har studert ulike former for sult i utviklingsland.

- Et land som India har nok mat totalt sett, og landet har klart å unngå sult der store grupper dør, forklarer Banik.

- Likevel er daglig underernæring et stort problem i India, sier han.

Banik hevder at demokratier som oftest er i stand til å møte større sultkatastrofer, samtidig som de ikke håndterer viktige, daglige utfordringer som er mer usynlige.

- Regjeringer må innse at kampen mot kronisk underernæring har høy prioritet, konkluderer Banik.

Vanskelige valg i helsesektoren

Ole Frithjof Norheim fra Universitetet i Bergen (UiB) ser på kosteffektive helsetiltak i forhold til hva som er akseptert i befolkningen, og presenterer en studie fra Tanzania.

- Tanzania bruker 7 US dollar per person per år i helsekostnader, forklarer Norheim.

- Til sammenligning bruker Norge ca. 3000 US dollar, legger han til.

Norheim forklarer at det ofte er vanskelig å prioritere hvilke helseforebyggende tiltak pengene skal brukes til, og at prosjektet har hatt som mål å bevisstgjøre lokale helsearbeidere på fordeler og ulemper med ulike valg.

- Vi gir dem bakgrunnsinformasjon om kostnadene ved forskjellige inngrep, og ber dem diskutere med hverandre hva de synes er viktigst, sier Norheim.

- Vi ser at metoden har stor effekt på hvilke valg de ender med å ta. Dette viser behovet for å gi beslutningstakere tilgang til god informasjon om helseforebyggende tiltak, konkluderer han.

Powered by Labrador CMS