Urfolk i Peru surret for 700 år siden hodene til barna slik at skallen vokste på en bestemt måte. Den avlange formen ble etter hvert mest populær. Da ble de voksne hodene seende ut omtrent som denne kopien. Originalen er riktignok ikke fra Peru, men Bolivia. (Foto: Dan Chamberlain, College of Arts & Sciences, Cornell University)
Urfolk i Peru surret for 700 år siden hodene til barna slik at skallen vokste på en bestemt måte. Den avlange formen ble etter hvert mest populær. Da ble de voksne hodene seende ut omtrent som denne kopien. Originalen er riktignok ikke fra Peru, men Bolivia. (Foto: Dan Chamberlain, College of Arts & Sciences, Cornell University)

Bandt barnas hoder for å forme skallene

I fortidas Peru valgte noen foreldre å gi barna en avlang skalle.

Published

Mye rart har vært på moten gjennom tidene. Kineserne snørte føttene. Folk i både Afrika og Sør-Amerika satte inn en plate i leppa.

Og i Andesfjellene for 700 år siden bandt voksne barnas hoder for å tvinge skallen inn i en bestemt form.

De gjorde det trolig ikke bare fordi de syntes det var vakkert.

Den permanente deformeringen kan ha vært viktig for å markere hvor de hørte til i en politisk urolig tid, mener en amerikansk forsker.

Han har studert 213 hodeskaller fra to gravsteder i Peru. 122 av dem er deformerte.

Noen av hodeskallene er funnet på gravstedet Yuraq Qaqa. (Foto: Matthew C. Velasco/Proyecto Bioarqueológico Coporaque)
Noen av hodeskallene er funnet på gravstedet Yuraq Qaqa. (Foto: Matthew C. Velasco/Proyecto Bioarqueológico Coporaque)

Flatskaller og langskaller

En modell av en hodeskalle som er formet for å bli avlang, ikke ulik den formen som etter hvert tok overhånd i Colca-dalen i Peru. Originalen er riktignok ikke fra gravene i Peru, men funnet i Bolivia. (Foto: Dan Chamberlain, College of Arts <span class="amp">&amp;</span> Sciences, Cornell University)
En modell av en hodeskalle som er formet for å bli avlang, ikke ulik den formen som etter hvert tok overhånd i Colca-dalen i Peru. Originalen er riktignok ikke fra gravene i Peru, men funnet i Bolivia. (Foto: Dan Chamberlain, College of Arts & Sciences, Cornell University)

To folkegrupper som bodde langs elva Colca, valgte ulike stiler.

Alpakka-gjeterne collaguas, som holdt til øverst i dalen, surret bindingen stramt rundt babyens hode for at skallen skulle få en lengre, smalere form.

Mens det maisdyrkende cavanas-folket lenger nede i dalen bandt vertikalt for å trykke hodet sammen slik at det ble flatere.

Flere fagfolk har hevdet at dette er et klassisk eksempel på hvordan grupper prøver å skille seg fra hverandre. Et slikt varig kjennetegn er godt synlig når du beveger deg blant andre mennesker.

Men forskerne vet ikke helt hvem de prøvde å markere tilhørighet til. Var det et geografisk område, en økonomisk spesialisering, en slekt eller en folkegruppe?

Ble likere hverandre

Mellom 1150 og 1300 var begge formene omtrent like mye brukt blant de som ble gravlagt i Colca-dalen.

Men så skjer det noe. Hodeformene blir likere.

Fra 1300 til 1450 finner arkeologene desidert flest av den ene formen i gravene.

Det er den avlange hodeformen som har vunnet fram.

64 prosent av de deformerte skallene er ovale.

Krig og konflikter

I denne perioden blir dessuten det å forme hodet stadig vanligere.

Sju av ti gravlagte hadde fått endret på hodet sitt som barn, mot bare fire av ti tidligere.

Det kan ha skyldtes de urolige tidene. Inkariket og andre stormakter var på frammarsj i området. De la under seg andre folkeslag.

Kanskje måtte de mindre folkegruppene samarbeide for å bli sterkere. Hodeformen ga dem en felles identitet, spekulerer forskeren. Men det finnes ingen skriftlige kilder fra folkene selv, så ingen vet helt hvorfor de gjorde dette.

Ikke alle fikk snørt skallen. Sannsynligvis var det bare eliten som ble utsatt for denne behandlingen.

Kvinner med deformerte hoder hadde i hvert fall et mer variert kosthold og færre hodeskader som følge av for eksempel vold eller ulykker, viser skjelettanalysene. Det kan tyde på at de levde et beskyttet liv i overklassen.

Referanse:

Matthew C. Velasco: Ethnogenesis and Social Difference in the Andean Late Intermediate Period (AD 1100–1450). A Bioarchaeological Study of Cranial Modification in the Colca Valley, Peru. Current Anthropology, vol. 59, nr. 1, februar 2018. Sammendrag.