Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mais fra Peru. Arkeologiske funn viser at mais ble dyrket i Peru allerede for 5000 år siden og la grunnlaget for den eldste kjente sivilisasjonen i landet. (Foto: iStockphoto)
I det søramerikanske landet Peru oppsto det for 5000 år siden en sivilisasjon som har etterlatt seg et stort antall mystiske minnesmerker.
Den er kjent som Norte Chico etter navnet på området. Arkeologene har avdekket pyramidelignende plattformer, sirkelrunde seremoniplasser, templer og vanlige hus.
Folkene som bygde dem var de første pionerene i en lang tradisjon med komplekse sivilisasjoner i Peru som endte opp med det mektige Inka-riket 4500 år seinere.
Rik kyst
Arkeologene har i flere tiår diskutert hva som var det økonomiske grunnlaget for Norte Chico-sivilisasjonen. Noen har holdt en knapp på sjømat.
Kysten av Peru er rik på fisk. Det er funnet klare bevis på at ansjos, eller rettere sagt anchoveta, var en viktig del av kosten.
Anchoveta er den søramerikanske slektningen til vår egen ansjos og er ekstremt tallrik. Bestanden av anchoveta utenfor Peru er fortsatt i dag grunnlaget for verdens største fiskeri.
Norte Chico ligger ved kysten i det sentrale Peru. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset forskning.no/Per Byhring))
Men mange av funnstedene ligger et lite stykke inn fra stillehavskysten, og det er også funnet spor av jordbruk ved boplassene.
Spor av mais
En ny studie utført av forskere fra USA og Peru viser nå at dyrking av jorda kan ha vært mye viktigere enn man hittil har trodd.
Forskerne har funnet omfattende spor av maisdyrking i hele den perioden sivilisasjonen blomstret, fra 3000 til 1800 før vår tidsregning.
Da kommer peruanerne mer på linje med gamle kulturer i Egypt, Irak og Kina som alle baserte seg på overskudd fra jordbruk. Ingen av dem var basert på fisk.
Saumfart
Arkeologiske funnsteder fra de to elvedalene Fortaleza og Pativilca nord for Perus hovedstad Lima står i fokus i den nye studien.
Forlatte templer, boligområder og søppelhauger ble saumfart.
To gamle monolitter fra Huaricanga i Peru. Disse steinstøttene er noen av minnesmerkene som er igjen fra Norte Chico-sivilisasjonen. (Foto: Jonathan Haas)
Derimot er det funnet mikroskopiske planterester fra mais, kalt fytolitter. De sitter fast på steinredskaper som antagelig har vært brukt til å bearbeide mat og lage mel med.
Det er også funnet partikler av stivelse fra mais.
Fossil bæsj
Store innslag av maispollen i jordprøver og spor av mais i fossile ekskrementer fra mennesker peker også i retning av at kulturen var basert på maisdyrking.
Mais var viktigere enn ansjos for 5000 år siden. Bilde fra Peru som viser fisk til tørk. (Foto: iStockphoto)
Også hundene kan ha fått godbiter i form av maisgrøt. I hvert fall er det funnet hundebæsj med spor av mais.
- Mais var den viktigste kilden til stivelse i dietten, noe som viser seg i korn av stivelse fra både mennesker og hunder, skriver forskerne i tidsskriftet i PNAS.
Maisen kom antagelig opprinnelig fra Mexico, der den har vært dyrket i mer enn 8000 år.
Guava og chili
Annonse
Fisk har ikke vært uten betydning i Norte Chico. Det er funnet spor av anchoveta i rikt monn.
Forskerne medgir at dette må ha vært den viktigste kilden til protein, men mener at energirik mais var den viktigste kalorikilden totalt sett.
I tillegg til mais og ansjos har menneskene her fråtset i frukten guava, bønner, søtpotet, squash og chili.
Det er også funnet amarant, en frøplante som i dag markedsføres som et superfood av helsekostbutikkene.
