En dansk studie med 757 barn fra 1. til 5. klasse viser at en blanding av matematikk og basketball gir elevene mer lyst til å lære.

Matematikk kombinert med basketball øker lysten til å lære

Når matematikk blir integrert i kroppsøvingen, stiger elevenes motivasjon, viser ny dansk studie som skal inspirere lærere til å kombinere kunnskap med bevegelse.

Gi barna en basketball å drible med og legg inn et par regnestykker underveis i spillet.

Da stiger interessen for matematikk, og de føler seg litt etter litt også flinkere i skolefag som ellers godt kan volde problemer.

Det viser en ny dansk studie med 757 barn fra 1. til 5. klasse.

Studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychology, ble gjennomført på fem grunnskoler av forskere fra Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet.

Forskerne sammenlignet en gruppe av barn som én gang i uken i seks uker deltok i BasketMatematik i kroppsøvingstimene med en gruppe som spilte vanlig basketball.

I timene med BasketMatematik skulle barna samle inn tall og lage regnestykker som en del av ulike basketøvelser. For eksempel skulle barna se hvor mange ganger de kunne treffe kurven på tre meters avstand versus én meters avstand og så legge sammen tallene.

I en spørreskjemaundersøkelse stilte forskerne de samme spørsmålene til de to gruppene både før og etter forsøket. Svarene kunne forskerne regne om til poeng på en skala for elevenes motivasjon og følelse av selvbestemmelse.

Spørreskjemaundersøkelsen viser at motivasjonen for å drive med matematikk steg med 16 prosent for de barna som hadde BasketMatematik.

Elevene i denne gruppen følte også en større selvbestemmelse (14 prosents stigning). Studien viser også at BasketMatematik kan skape varig motivasjon for å lære matematikk.

En av forskerne bak studien, Linn Damsgaard, forklarer at barns motivasjon for skolearbeid ofte faller i løpet av skoleåret, og at det derfor er interessant at det ikke skjer et fall i barnas motivasjon når de har hatt BasketMatematik.

– Vi kan ikke si noe sikkert om hvorfor, men kanskje handler det om at BasketMatematik bidrar til at barna får en tilhørighet til egne regnestykker, sier Damsgaard, som skriver en doktorgradsavhandling om sammenhengen mellom læring og bevegelse.

– Det kan også være at de abstrakte begrepene blir mer konkrete for dem gjennom bevegelse, og at det blir mer motiverende, legger hun til.

Nytt forskningsområde

Tidligere studier har allerede slått fast at fysisk aktivitet har en positiv effekt på barns faglige læring og trivsel.

Løper barna en tur, stiger konsentrasjonen senere. Men det har blitt forsket mindre på hvordan integrasjon av skolefag – i denne tilfellet matematikk – i bevegelsen øker motivasjonen for å lære.

Det er et relativt nytt forskningsområde, og det gjør det interessant, mener Jesper von Seelen, som selv forsker på læring og folkehelse. Han har ikke vært med på å gjennomføre forsøket med at BasketMatematik, men han har lest den vitenskapelige artikkelen.

– Det er bra at man begynner å utforske nyansene – i dette tilfellet å fokusere på ballspill, sier Seelen, som er dosent ved UC SYD.

– Slike prosjekter vil vi gjerne ha flere av, for da kan vi finne fram til hvilken bevegelse – for eksempel ballspill, transport til skole eller frikvarter – som bidrar med hva, fortsetter han.

Han sier dette er et veldig disiplinert forsøk. De tester et tiltak, for eksempel BasketMatematik, ved å dele forsøksdeltakere tilfeldig opp i to grupper og deretter sammenligner hva de får ut av det. Det er den beste metoden til å måle en effekt.

Men når man gjennomfører slike forsøk ved skoler, er det ofte vanskelig å måle en effekt fordi det er alt mulig i elevenes hverdag som kan påvirke motivasjonen og dermed forsøksresultatet, påpeker Seelen.

– At de er lykkes med å vise at BasketMatematik øker motivasjonen, er interessant, sier Seelen.

– Det er et enormt arbeid å måle effekten av en så smal intervensjon. Det er positivt at de lykkes med å måle en forskjell, sier Seelen, som selv har arbeidet med forsknings- og utviklingsprosjekter om helsefremmende tiltak i skolene.

– Det er ikke enkelt. Det er veldig disiplinert å holde seg til BasketMatematik og måle det, sier Seelen, som også roser forskerne for å ha så mange deltakere.

Aktive fag på timeplanen

Den nye studien hadde imidlertid vært enda mer interessant hvis den også viste noe om elevene ble flinkere, ikke bare mer motivert, nevner Seelen.

Men det er neste skritt, sier Linn Damsgaard, som for tiden er i Norge for å undersøke om skolebarn som har BasketMatematik to ganger om uken i ti uker, blir flinkere til matematikk. Resultatene forventer de å publisere høsten 2021.

– Vi måtte starte et sted. Først handlet det om å finne ut om barna synes det er morsomt, og om BasketMatematik gjør barna mer motivert. Det gjør det. Nå blir det så interessant å se om vi også kan påvirke barnas evner i matematikk, sier Damsgaard.

Forskerne håper at resultatene kan være med på å inspirere lærerne til å tenke annerledes.

– Det har vært mange utfordringer med den nye skolereformen i forhold til å få barn til å bevege seg. Vi håper studien kan gi lærerne den evidensen de trenger for å tenke annerledes om undervisningen, sier Damsgaard.

Jacob Wienecke, førsteamanuensis ved Institut for Idræt og Ernæring, var overordnet ansvarlig for studien. Han legger til:

– Vi håper at vi kan integrere disse redskapene i skolesystemet og lærerutdannelsen. Ambisjonen er at vi en dag får en ny skolereform med «Aktiv Dansk» og «Aktiv Matematik» på timeplanen som et ukentlig fag der idrettslærere og andre faglærere samarbeider om denne formen for integrert undervisning.

Tar forbehold

Jesper von Seelen påpeker imidlertid at resultatene kanskje ikke blir like gode som i det vitenskapelige forsøket hvis BasketMatematik blir en integrert del av den vanlige skolegangen. For i forsøket var det en ekstern ekspert som sto for undervisningen i BasketMatematik. I tillegg til ressurser har eksperten nok også har hatt en interesse i å oppnå suksess med prosjektet.

Det er ikke sikkert at BasketMatematik vil påvirke elevenes motivasjon på samme måte hvis undervisningen skal ivaretas av en lærer som ikke er like engasjert, påpeker forskeren.

– Men det er slik det er når man gjennomfører slike forsøk. Det følger med metoden, slår han fast.

I den typen forsøk forskerne har gjennomført, måler man en gjennomsnittlig effekt på elevene – det vil si at forsøket ikke kan si noe om tiltaket påvirker alle barn positivt.

– Vi må være varsomme med å gå fra befolkning til individ, for det er ikke sikkert BasketMatematik er bra for alle elever. Noen av elevene vil synes det er mer motiverende å ha matematikk på den klassiske måten.

Linn Damsgaard anerkjenner det, men understreker at tiltaket virker mer motiverende på elevene enn tradisjonell matematikkundervisning:

– Det vil selvfølgelig alltid være noen som synes det er morsommere enn vanlig undervisning, og samtidig vil det være noen som synes det omvendte. Men analysene våre viser at det er betydelig flere barn som synes at denne formen for undervisning er mer motiverende enn klasseromsmatematikk.

Referanse:

Jacob Wienecke mfl.: Six Weeks of Basketball Combined With Mathematics in Physical Education Classes Can Improve Children's Motivation for Mathematics, Front. Psychol., 2021. Doi.org/10.3389/fpsyg.2021.636578

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS