I løpet av de siste ukene før presidentvalget i USA i 2020 ble følgende tweets lagt ut på Twitter fra kontoer utenfor USA:

Disse tweetene ble imidlertid ikke sendt fra en russisk trollfabrikk. De ble sendt av vanlige brukere fra Norge, Sverige og Danmark.

Dette er ikke de vanlige aktørene vi tenker på når vi snakker om «utenlandsk innblanding» i valg. Likevel har sosiale medier, spesielt med Twitter og Facebooks voksende rolle i den amerikanske offentligheten, åpnet amerikanske valg for innblanding fra et bredt spekter av aktører. Disse inkluderer myndighetsstøttede propagandakampanjer, men også helt vanlige utenlandske brukere.

At utenlandske borgere kan engasjere seg i amerikansk politikk på samme plattformer som velgerne er nytt. Data antyder nå at denne formen for utenlandsk engasjement sannsynligvis er mer vanlig enn statlige innblandingskampanjer.

Se til tallene

I valgkampen før det amerikanske presidentvalget i 2016, ble søkelyset for første gang rettet mot utenlandske regjeringers bruk av internett for å prøve å påvirke valgresultatet. En av formene dette tok var falske kontoer i sosiale medier som la ut meldinger for å påvirke opinionen. I en undersøkelse etter valget fant Twitter 3 841 kontoer knyttet til russiske Internet Research Agency, en «trollfabrikk» som har som mål å påvirke diskusjoner på nett.

Selv har jeg forsket på skandinaviske Twitter-brukeres befatning med internasjonal, inkludert amerikansk, politikk. Innbyggere i Norge, Sverige og Danmark har gode engelskferdigheter, sterke historiske bånd til USA, og var ifølge søkedata fra Google svært interesserte i kampen mellom Hillary Clinton og Donald Trump.

Med et materiale bestående av tweets fra høsten 2016 har jeg brukt geografiske og språklige markører for å identifisere Twitter-brukere i disse landene. Jeg fant 67 551 skandinaviske brukere som til sammen tvitret 350 562 ganger om valget.

Til sammenligning dukker 8 116 tweets fra kontoer tilknyttet russiske Internet Research Agency opp i det samme datamaterialet.

I likhet med russiske kontoer oppfordret skandinaviske brukere velgere til å velge den ene eller andre kandidaten, eventuelt en tredje kandidat. De brukte emneknaggene #MAGA og #ImWithHer. Noen ganger tvitret de om valget på skandinaviske språk, oftere på engelsk. De retvitret nyheter – også falske nyheter.

«Hillary AND Bernie likely both had secret ties to the Islamic state» erklærte en svensk bruker til nesten 190 000 følgere. Og de skandinaviske brukerne tvitret ikke bare inn i eteren – de hadde direkte kontakt med amerikanske brukere, akkurat som de russiske «trollene».

Trump og den globale landsbyen

Dette mønsteret har de siste fire årene fortsatt i nettverkene jeg studerer, kanskje delvis takket være president Trumps egen produktive bruk av Twitter. @realDonaldTrump er konsekvent en av de mest nevnte brukerne, på engelsk og på skandinaviske språk, selv under covid-19-pandemien.

Vi har også sett emneknagger som #MeToo og #BlackLivesMatter bli brukt over hele verden. I et utvalg samlet inn sommeren 2020, tvitret nesten en fjerdedel av de skandinaviske brukerne om George Floyd-protestene.

Heller enn å se dette gjennom linsen «utenlandsk innblanding», kan fenomenet forstås bedre som en logisk reaksjon fra borgere i møte med globalisering i de digitale medienes tidsalder. Siden 1990-tallet har medieforskere hevdet at digital kommunikasjon vil gjøre det mulig for folk å delta mer direkte i hendelser de føler at påvirker dem, uavhengig av hvor de kommer fra.

I intervjuer med Twitter-brukere har jeg funnet at mens noen håper å ha en slags innvirkning på amerikanerne, ser de oftere en sammenheng mellom amerikansk politikk og den i eget land.

«Valget av Donald Trump var en politisk vekker for meg» sa en svensk bruker. Hun sier at hun så elementer av Trump i Sverige, og at hun derfor for første gang deltok i politisk arbeid i det svenske parlamentsvalget i 2018.

Donald Trumps politikk har også bidratt til å koble Twitter-brukere på den politiske høyresiden med Trump-støttespillere, som riktignok utgjør et lite mindretall i Nord-Europa. Disse har dannet spesielt aktive nettverk med likesinnede amerikanere.

Hvordan stoppe utenlandsk innblanding

Kommunikasjonsforskere har lært for lenge siden at tiltenkt effekt ikke må forveksles med reell effekt. Det er vanskelig å si hvilken effekt vanlige utenlandske brukere kan ha på amerikanske valg. Så langt er det også lite grunnlag for å si at organiserte utenlandske propagandakampanjer faktisk har endret valgresultatene.

Allikevel har plattformer i forkant av det amerikanske presidentvalget gitt etter for politisk press om å redusere innhold av manipulerende karakter som kan knyttes til utenlandsk innblanding. Facebook, Twitter og YouTube reagerer nå hardere overfor desinformasjon, falske kontoer og automatiserte innlegg med sikte på å manipulere algoritmer.

Det er imidlertid verdt å legge merke til at disse grepene virker til å stort sett vil være like uansett hvor aktiviteten kommer fra. Det er bra. Faktum er at en eller annen form for utenlandsk innblanding nå er del av den offentlige sfæren slik den eksisterer på internett. Å prøve å trekke opp en grense mellom amerikanske borgere og utlendinger ville dermed undergrave et av de helt sentrale demokratiske løftene internett gir oss.