Twitter er en viktig arena når Russland retter kampanjer på nett mot innbyggere i andre land. Der utgir avsenderen seg for å være en annen.
Twitter er en viktig arena når Russland retter kampanjer på nett mot innbyggere i andre land. Der utgir avsenderen seg for å være en annen.

Klarte russiske nettroll å påvirke amerikanske velgere?

I skjul prøvde Russland å påvirke amerikanere politisk. Men endret amerikanerne mening i møte med trollene på sosiale medier?

Publisert

De russiske nettrollene prøvde å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016 gjennom sosiale medier, særlig Twitter.

Og de fortsatte etter valget. Fra mer enn 4000 falske Twitter-profiler har de spredd usannheter i stort omfang.

Et selskap med tett tilknytning til russiske myndigheter sto bak mange slike profiler. Bare i løpet av 2016 kom det 57 000 meldinger fra Internet Research Agency (IRA).

Russerne favoriserte han som ble USAs president, Donald Trump. Samtidig motarbeidet de hans politiske rival, Hillary Clinton, konkluderte amerikanske etterforskere i Mueller-rapporten.

Like mye som å støtte bestemte politiske budskap forsøkte russerne å så splid, som blant andre University of Oxford og videnskab.dk tidligere har skrevet om.

Nå har amerikanske forskere prøvd å undersøke om trollkampanjene virker.

Er det egentlig så lett å få folk til å skifte mening gjennom sosiale medier?

Fulgte Twitter-trollene

Kanskje ikke, tror forskerne.

Høsten 2017 endret i alle fall ikke en gruppe Twitter-brukere politiske holdninger etter å ha støtt på nettrollene, antyder studien deres av det sosiale mediet.

Forskerne spurte 1239 aktive brukere som identifiserte seg som enten demokrater eller republikanere. De representerer ikke befolkningen. Verken de som stemmer andre partier eller de som ikke har tatt noe standpunkt, er med i denne studien.

I tillegg hentet de informasjon fra Twitter om profiler som tilhørte den russiske trollfabrikken IRA.

De vet likevel ikke om russerne påvirket amerikanere.

– Hadde de spurt en mindre politisk engasjert gruppe, kunne de fått andre svar, sier medieviter Bente Kalsnes til forskning.no.

Hun er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og forsker selv på politisk påvirkning gjennom mediene.

Men Kalsnes synes metoden er spennende.

To spørreundersøkelser kartla de samme Twitter-brukernes holdninger med en måneds mellomrom, blant annet hvor sterke motstandere de var av det andre politiske partiet.

Forskerne undersøkte også hvordan deltakerne brukte Twitter. Hvor mange og hva slags politiske profiler fulgte de?

– Det er vanskelig å finne bevis for politisk påvirkning, særlig hos personer som har sterke politiske synspunkter, sier medieforsker Bente Kalsnes.
– Det er vanskelig å finne bevis for politisk påvirkning, særlig hos personer som har sterke politiske synspunkter, sier medieforsker Bente Kalsnes.

Traff de politisk engasjerte

19 prosent kom i kontakt med de russiske nettrollene fra IRA, enten de fulgte en av de mange falske profilene eller de likte eller delte et innlegg fra dem. Noen ble også trolig eksponert for trollene da vennene deres nevnte en trollprofil.

Twitter selv meldte at bare to prosent av brukerne deres hadde slik kontakt, så deltakerne i studien er trolig en spesiell gruppe.

De er nok mer interesserte i politikk enn folk flest. Amerikanerne som fulgte falske russiske profiler, var ofte innom Twitter. Der hadde de et nettverk som i stor grad besto av folk med samme politiske tilhørighet. De fulgte mange politiske profiler.

Russerne nådde stort sett folk som allerede hadde en sterk politisk tilhørighet. Det er kanskje noe av grunnen til at de ikke skiftet holdninger etter et møte med trollene, tror forskerne.

Splittelse er tilsynelatende et av målene til russerne. Men Twitter-brukerne i denne undersøkelsen ble ikke mer fiendtlig innstilt til motparten enn før.

Deltakerne brukte dessuten lite krefter på trollene – slike profiler utgjorde bare 0,1 prosent av alt de likte, nevnte eller delte på Twitter.

– Studien støtter opp om en del vi vet fra før: Det er vanskelig å finne bevis for politisk påvirkning, særlig hos personer som har sterke politiske synspunkter, sier Kalsnes.

Kan likevel påvirke

Dette betyr ikke at vi skal la være å bekymre oss for slik påvirkning, understreker forskerne.

De har ikke undersøkt hvor mange som faktisk ser meldingene på Twitter.

Og det er mange andre måter russerne kan ha påvirket amerikanere på, også utenfor Twitter.

Forskerne måler ikke tillit til systemet, noe som kan være et resultat av å spre feilinformasjon. Russerne prøvde blant annet å få ned valgdeltakelsen blant afroamerikanere.

Usikre velgere kan være mer sårbare enn de som allerede har tatt et klart standpunkt.

– Det er et fåtall som er veldig politisk engasjerte. Og det er mange som ikke bruker Twitter, sier medieforsker Bente Kalsnes, som har skrevet bok om falske nyheter.

Hun forteller at flere studier tyder på at folk på Twitter kan sette agendaen i andre medier. Saker derfra kan få plass i aviser, på TV eller radio. Det er en form for indirekte påvirkning som denne studien ikke sier noe om.

Twitter-studien

Forskerne sjekket om møter med russiske nettroll endret amerikanernes holdninger:

  • Hvordan de vurderte det politiske partiet de ikke støttet på skalaen 0-100.
  • Om de ville vært misfornøyde om en i familien giftet seg med noen fra det andre partiet eller de måtte omgås en meningsmotstander mye på jobb eller sosialt.
  • Hvor liberal eller konservativ de vurderte seg selv som på skalaen 1-7.
  • Deltakerne tok stilling til en rekke liberale eller konservative påstander.

…og bruk av Twitter:

  • Hvor mange politiske profiler de fulgte før og etter spørreundersøkelsen. Slike profiler var enten selv politikere eller folk som blir fulgt av politikere.
  • Hvor mange av disse profilene som tilhørte deres eget parti

Vrient å måle påvirkning

Forskerne fulgte deltakerne i én måned. Men da de utvidet undersøkelsen til å omfatte en lengre periode, var det heller ingen endring i hvor liberale eller konservative deltakerne vurderte seg som. De andre spørsmålene fikk de ikke svar på i den delen av studien.

Noen ble bare utsatt for ett møte med trollene. Kalsnes forventer ikke at vi skal bli påvirket av så lite.

– Det tar tid å endre holdninger, og det er vanskelig å påvise at akkurat en tv-debatt eller et innlegg har skapt endring hos en velger. Vi blir dessuten gjerne påvirket av de som står oss nærmest.

Det er vrient å måle politisk påvirkning, forklarer Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier.

– Det at de ikke klarer å dokumentere en effekt, er ikke bevis på at det ikke er noen effekt, sier statsviteren til forskning.no.

Han prøvde selv å påvise politisk påvirkning i doktorgraden sin. Men han kunne ikke si at amerikanske myndigheters forsøk på å skaffe støtte til krigen i Irak var årsaken til at meningsmålinger viste at mange innbyggere støttet krigen.

Bekymret for russerne

De amerikanske forskerne bak den nye studien tar også mange forbehold. De skriver at det trengs mer forskning før vi kan stole på resultatene.

– Men jeg synes de snakker ned hva påvirkningskampanjer styrt fra utlandet kan utrette. Det vil jeg advare mot, sier forsvarsforsker Romarheim.

– Jeg er veldig bekymret for utviklingen innen valgmanipulasjon. Hvorfor skulle Kina og Russland bruke store ressurser på dette om det ikke var verdt det for dem?

Selv om det ikke er dokumentert forsøk på skjult digital propaganda fra russerne rettet mot Norge, tror han det er svært sannsynlig.

Det svenske forsvarsforskningsinstituttet fant for eksempel ut at det dukket opp veldig mange falske profiler på Twitter i forkant av det svenske valget i 2018. De spredte politisk innhold, særlig i favør av Sverigedemokratene, uten at det er klart hvem som sto bak. Profilene er programmert til å operere på egen hånd.

En annen studie, av svenske og engelske forskere, viser at flest falske nyheter som ble spredt på Twitter, var på svensk og at de som oftest handlet om samfunnsforhold heller enn bestemte partier.

Referanse:

Christopher A. Bail mfl: Assessing the Russian Internet Research Agency’s impact on the political attitudes and behaviors of American Twitter users in late 2017. PNAS, 25. november 2019. Doi: 10.1073/pnas.1906420116.