- En mulig tolkning av resultatene i undersøkelsen er at utviklingen går i retning av et mer fredfullt forhold mellom kristen tro og evolusjonsteorien, også i de kristne friskolene i Norge, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Stor variasjon i holdningen til evolusjonsteorien i kristne friskoler
KRONIKK: Bare et mindretall av elevene ved kristne friskoler lærer at evolusjonsteorien ikke stemmer, ifølge en ny undersøkelse.
Flere studier i senere årene har pekt på at såkalt kreasjonisme – troen på Gud som skaper som alternativ til eller avvisning av tilgjengelige vitenskapelige forklaringer på fenomener i naturen – synes å være på fremmarsj i Europa.
Selv om kreasjonisme i streng betydning oftest er knyttet til religiøse miljøer, kan elementer av lignende kritikk av evolusjonsteorien også finnes hos mennesker med andre motivasjoner. I Norge har det de senere år ikke vært mye debatt omkring undervisningen om evolusjonsteorien i den offentlige skolen, i kontrast til for eksempel USA og Tyrkia.
Knyttet til de kristne friskolene i landet er det en mer levende debatt. Både gjennom spredte utspill fra politikere som vil regulere stramt hvilke muligheter friskoler har til å undervise alternative vitenskapelige teorier eller ideologiske/religiøse overbygninger for teorien, og gjennom debatt internt i kristne miljøer om hvilken linje kristne friskoler skal legge seg på. Foreningen Skaper, som ble stiftet i 2016, jobber for eksempel for at kristne skoler skal supplere læreplanen med undervisning om ung jord-kreasjonisme.
Ingen felles holdning til hva som skal undervises
Så langt har det ikke vært gjort undersøkelser av hva de kristne friskolene i Norge underviser om slike spørsmål eller hvilke posisjoner de som arbeider der har. Resultater fra en nylig publisert spørreundersøkelse bidrar til å få frem et første oversiktsbilde over hvordan situasjoner er.
Spørreundersøkelsen er utført høsten 2016 blant naturfags- og kristendoms-/religionslærere, inspektører og rektorer i kristne grunnskoler (barne-, ungdoms- og videregående skoler) i Norge med tilknytning til ulike kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Ansatte ved alle medlemsskolene i Kristne friskolers forbund (KFF), ble invitert til å delta; dette gjelder et overveldende flertall av kristne friskoler. I alt 177 respondenter svarte, noe som anslagsvis tilsvarer 25 prosent av målgruppen.
Hovedfunnet i undersøkelsen er at det er svært stor variasjon i holdninger og praksis knyttet til evolusjonsteorien i kristne friskoler i Norge, både i hva skolene gjør i undervisning og opplever i andre relevante situasjoner, og i hvilke holdninger de ansatte har. Over halvparten av informantene oppgir at det ikke finnes noen «tydelig felles holdning eller uttalt politikk for hva som skal undervises om forholdet mellom kristen tro og evolusjonsteorien» på deres skole.
Kreasjonisme og Intelligent Design står ikke institusjonelt sterkt
Mange kristne ser ikke noen grunnleggende motsetning mellom tro på Gud som skaper og evolusjonsteorien. Blant dem som er mer skeptiske, finnes det to hovedalternativer.
Kreasjonisme brukes ofte som betegnelse på en teori om at naturens artsmangfold, livets tilblivelse osv. best forklares gjennom direkte («overnaturlige») skaperakter utført av Gud, slik Bibelen ifølge disse forteller om. Denne kan finnes både i en variant som på bakgrunn slekstavlene i Det gamle testamente hevder at jorden er ca. 6000 (til 10 000) år gammel, gjerne kalt ung jord-kreasjonisme, eller en variant der man understreker at Gud har skapt mennesket og alle arter, men har et løsere forhold til Bibelens kronologi og derfor ikke avviser f.eks. geologiske teorier om jordens alder (gammel jord-kreasjonisme).
Det andre hovedalternativet går gjerne under navnet «Intelligent Design» (ofte forkortet ID). Her hevdes det at ulike naturvitenskapelige observasjoner, f.eks. av tilsynelatende tilført informasjon eller ureduserbar kompleksitet, best forklares gjennom henvisning til en intelligent designer. For de flestes del vil denne være identisk med den kristne Gud, men prinsipielt sett foregår argumentasjonen oftest på et vitenskapelig nivå.
I undersøkelsen svarer ca. 15 prosent av informantene at de kjenner til at det på deres skole undervises om henholdsvis ung jord-kreasjonisme eller Intelligent Design med tilslutning som alternativ til evolusjonsteorien. Noen svarer ja til begge deler, så summen er mindre enn 30 prosent. Dette kan skyldes at forskjellige lærere på samme skole kan ha ulik praksis, eller at noen mener de kan gi tilslutning til begge teoriene samtidig uten å bli inkonsistente.
Omtrent 30 prosent sier at hver av disse teoriene undervises om uten stillingtagen. I overkant av 10 prosent svarer henholdsvis nei og at de undervises uten tilslutning. På denne bakgrunn er det rimelig å anta at det er et klart mindretall av kristne friskoler i Norge der det finner sted undervisning som lærer elevene at evolusjonsteorien ikke stemmer.
Kan likevel finne delposisjoner som gjenspeiler teoriene
Selv om kreasjonisme og Intelligent Design ifølge undersøkelsen ikke synes å stå institusjonelt sterkt i kristne friskoler, er det likevel tydelig at i flere enkeltspørsmål som angår disse teoriene, kan posisjoner som ofte inngår i dem i mange tilfeller gjenfinnes hos ansatte.
På generelle spørsmål gir de fleste informantene tilslutning til positive utsagn om muligheten for å få kristen tro og naturvitenskap til å gå sammen. Men i konkrete spørsmål om ulike fenomener som angår evolusjonsteorien er holdningene mer delte. Mens 38 prosent svarer at kristen tro og naturvitenskap «utfyller hverandre og står i gjensidig berikende dialog med hverandre», er det på andre spørsmål bare 24 prosent som mener at mennesket har utviklet seg over tid fra andre arter, og 36 prosent som svarer at jordens alder er ca. 4,5 milliarder år.
72 prosent mener at «det [er] en nødvendig del av kristen skapertro at Gud har skapt mennesket direkte eller grepet særskilt inn på et tidspunkt i en eventuell evolusjonsprosess».
Mot et mer fredfullt forhold mellom kristen tro og evolusjonsteorien?
På spørsmål om å gradere seg enig eller uenig i påstanden om at «evolusjonsteorien er den best vitenskapelig begrunnede teorien om sammenhengen mellom ulike livsformer og ulike arters tilblivelse» er det et knapt flertall av uenige blant informantene.
Men på dette spørsmålet er det tydelige variasjoner. Naturfaglærere og lærere i videregående skoler er gjennomgående mer positive til evolusjonsteoriens vitenskapelige begrunnelse enn kristendoms-/religionslærere og lærere i barne- og ungdomsskole.
Dette er trolig et utslag av noe også andre studier har vist, nemlig at økt kunnskap om evolusjonsteorien ofte henger sammen med mindre skepsis til den. Resultatene fra undersøkelsen indikerer også at høyere alder blant respondentene henger sammen med en forståelse av forholdet mellom kristen tro og evolusjonsteorien som mer konflikt- og spenningsfylt.
En mulig tolkning av resultatene i undersøkelsen er derfor at utviklingen går i retning av et mer fredfullt forhold mellom kristen tro og evolusjonsteorien, også i de kristne friskolene i Norge.
Referanse:
Innerdal, Gunnar: «Tenkning og praksis rundt undervisning om evolusjon i kristne friskoler i Norge: Resultater fra en spørreundersøkelse blant lærere og skoleledere», s. 163-189 i Skrunes m.fl. (red.): Kristne grunnskoler: Begrunnelse – Innhold – Handlingsrom, Cappelen Damm Akademisk, 2018.
Se også Sæther, Knut Willy: «Kristen tro og naturvitenskap: Noen grunnleggende avklaringer» og Sæther, Jostein: «Naturfag i møte mellom tru og vitskap: Pedagogiske prinsipp og didaktiske modellar» i samme bok.
