Partnerdrap eller mistanke om partnerdrap slås ofte opp i mediene. Vi får derfor lett inntrykk av at dette skjer ofte.

– Men det skjer langt sjeldnere enn vi får inntrykk av gjennom mediene, sier Pål Grøndahl til forskning.no.

Han er rettspsykiatrisk sakkyndig, tidligere forsker og har gitt ut bøker om drap og narsissisme. Han har en doktorgrad i rettspsykiatri.

Forekomsten av drap er lav i Norge sammenlignet med andre land.

Det har vært en kraftig nedgang i drap i Norge de senere år, men når det gjelder partnerdrap ligger vi høyere enn sammenliknbare land, ifølge VG.

Andelen partnerdrap er høy

Ett av fire drap er partnerdrap av det totale antall drap.

Hele fire av ti drap på kvinner blir begått av nåværende ektemann, samboer, kjæreste eller eks. Dette er basert på tall fra 2011 til 2021.

Oftest skjer drapet i affekt, men av og til er det også planlagt.

– Det er sjelden at mennene dreper sine kvinner i psykose. Som regel regnes de for å ha vært tilregnelige, sier Grøndahl.

Langt færre menn blir drept av sin nærmeste kvinne.

LES OGSÅ:

Elverum-drapet: – Dette føyer seg dessverre inn i et mønster av varslede drap, sier forsker

For hver mann som blir drept av sin kvinnelige partner, blir syv kvinner utsatt for massiv vold med dødelig utfall, forteller Grøndahl.

Menn er derimot mer utsatt for å bli drept av mannlige venner eller bekjente.

Mellom 2011 og 2020 var det en liten overvekt av menn som blir drept her i landet.

Ifølge en oversikt VG har utført over partnerdrapene i Norge mellom 2000 og 2022, ble 165 kvinner og 19 menn drept, der partneren er siktet eller dømt for drapet.

Menn har et større kontrollbehov

Den største risikofaktoren for å begå drap er å være mann. I 2021 var 96 prosent av drapene i Norge begått av menn. På verdensbasis begås hele ni av ti drap av menn.

– Hva er årsaken til at menn reagerer med eksplosiv vold mot sin nærmeste?

Menn har mer fysiske måter å vise sinne og sjalusi på enn kvinner. Særlig i kombinasjon med rus, sier psykologen.

– Mange menn har et større kontrollbehov, behov for å eie og får sin æresfølelse i større grad truet hvis kvinnen for eksempel vil gå fra dem, forklarer Pål Grøndahl.

Noen menn kan føle seg så truet av å bli forlatt at de reagerer med sinne, raseri og sjalusi.

– Får ikke jeg deg, så skal ingen få deg, illustrerer Grøndahl.

Vold og rus risikofaktorer

Pål Grøndahl har solid oversikt over risikofaktorer bak tidligere partnerdrap.

I et stort flertall av partnerdrapssaker har det vært utøvd vold også tidligere i forholdet.

Ofte er det rus med i bildet når drapet skjer.

– I 70 prosent av alle drap generelt har gjerningspersonen vært påvirket av alkohol eller andre rusmidler, sier Grøndahl.

Det er særlig fem ulike risikofaktorer som Grøndahl kaller statiske risikofaktorer.

I tillegg er det dynamiske risikofaktorer ved den aktuelle situasjonen der og da, som pågående rus, konflikt med mer.

Offeret har ofte meldt fra til andre på forhånd

Kvinner som ble drept av sin partner, har i tiden forut for drapet som oftest meldt fra om vansker i samlivet til andre.

– I syv av ti drapssaker kommer det frem at kvinnen har fortalt andre om den vanskelige situasjonen, forteller Grøndahl.

Dette omfatter at de har varslet politiet, fastlegen eller vært på krisesenter. Men i 40 prosent av disse varslene har ikke etatene tatt dem på alvor.

Tar politiet varslene på alvor?

Historisk har nok politiet hatt en tendens til å bagatellisere meldinger om vold i hjemmet som «husbråk», mener Grøndahl.

– Men nå er den offisielle bevisstheten i etaten at dette tas på alvor.

Vold mot kvinner har i Norge en veldig lav status, sammenlignet med i mange andre land, som Tyrkia og Russland.

Kvinner bør ha backup ved samlivsbrudd

Pål Grøndahl har gitt veiledning til mange kvinner som er utsatt for vold.

– Jeg sier aldri at de skal forlate mennene, det må de finne ut av selv, sier han.

Men hvis de vil ta skrittet og bryte ut av forholdet, har han noen klare råd. Aldri være alene.

– Jeg anbefaler at kvinnen har med seg noen når de skal fortelle at de vil ut av forholdet, sier han.

I tillegg bør de ha planlagt hvor de skal bo, og hva de skal gjøre.

Opplever kvinnen i ettertid at mannen forfølger dem, bør det få varsellampene til å lyse.

– Menn som ikke vil gi slipp, men signaliserer at de holder øye med dem, er et faresignal.

Dreper ofte seg selv

Menn som begår partnerdrap, har også høy risiko for å ta sitt eget liv etterpå.

– Ett av fire partnerdrap ender med at gjerningspersonen tar sitt eget liv etter handlingen, sier Grøndahl.

I tillegg er det flere som gjør mer eller mindre overbevisende forsøk på å ta sitt liv.

– Motivet er ofte at de føler skam og prestisjetap ved å ha tatt liv, sier Grøndahl.

Kvinner er mer verbale og søker sosial støtte

Kvinner som har det vanskelig i et forhold, har lettere for å snakke om det og sette ord på følelsene. De søker også mer støtte blant venner og familie.

Men det er ikke slik at kvinner ikke har noen kriminelle motiver.

– Når kvinner dreper sine menn, er det oftere i et slags selvforsvar, forteller psykologen. Det skjer oftere etter at de i lang tid har vært utsatt for voldsbruk og mishandling fra mannen.

Kvinner kan i sjeldne tilfeller også ha andre motiver for å drepe sine menn, som penger, i form av arv.

Nylig ble en kvinne dømt til 12 års fengsel i Trøndelag tingrett for elleve drapsforsøk på sin mann med plantegift. Les saken på TV2.no.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Pål Grøndahl: Om drap. Bok, Gyldendal forlag, 2019.

Politiet Kripos: Nasjonal drapsoversikt 2021.

Saken er oppdatert 7/4 kl 13.35.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Drapsmenn går gjennom åtte faser før de myrder sin partner eller eks-partner, ifølge ny forskning