En av fire tilbake bak murene

Om lag en fjerdedel av de som blir løslatt havner i fengsel igjen innen tre år. De som får seg jobb etter soning har 63 prosent lavere sjanse for tilbakefall enn de som ikke har jobb. 

Publisert

Det er et uttalt politisk mål å styrke tilbakeføringen til samfunnet for innsatte som løslates.

Både opplæring og arbeidsmarkedstiltak under og etter soning benyttes for å nå dette målet.

Forskerne Torbjørn Skardhamar og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå har koblet registerdata om de innsatte før og under fengselsoppholdet opp mot registerinformasjon om blant annet utdanning og arbeidsmarkedstilknytning etter fengselsoppholdet, og i tiden frem til eventuell ny fengsling.

- Studien viser at 27 prosent av de innsatte som ble løslatt i 2003, ble fengslet igjen innen utgangen av 2006, forteller Skardhamar.

Dette er første gang en norsk studie har beregnet andelen innsatte som havner bak murene igjen etter soning.

Første to år

Tidspunktet for gjeninnsettelse varierer noe. Drøyt 10 prosent er gjeninnsatt etter ett år, snaut 20 prosent etter to år, om lag 25 prosent etter tre år og nesten 30 prosent etter fire år.

Sannsynligheten for gjeninnsettelse er altså størst i de to første årene etter løslatelsen, og kurven flater deretter ut.

- Dette mønsteret kan skyldes at de som er mest tilbøyelige til å begå kriminalitet begår nye lovbrudd ganske raskt, og dermed blir gjeninnsatt etter kort tid.

- Med tiden vil den gjenværende gruppen i stadig større grad bestå av personer med mindre “kriminalitetstilbøyelighet”, sier Telle.

- Man kan imidlertid også tenke seg andre forklaringer, for eksempel at løslatte som unnslipper politiets spesielle årvåkenhet rett etter løslatelsen, har mindre sannsynlighet for å bli tatt på et senere tidspunkt, legger Skardhamar til.

Menn og lavutdannete fengsles oftere på nytt

Studien viser at noen fengsles oftere på nytt enn andre:

  • Etter ett år har 11 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene blitt fengslet på nytt.
     
  • Personer med lav utdanning blir i større grad fengslet på nytt enn de som minst har fullført videregående skole. Etter ett år har 14 prosent av de lavt utdannede blitt fengslet på nytt sammenliknet med drøyt 5 prosent blant dem med mer utdanning.
     
  • De som har sonet en lang dom, har også høyere sannsynlighet for å bli fengslet på nytt. Imidlertid finner forskerne ingen forskjell mellom personer uten innvandrerbakgrunn og innvandrere eller barn av innvandrere.
     
  • Med unntak av at personer over 35 år i mindre grad blir fengslet på nytt, er det ingen klar sammenheng mellom alder ved løslatelsen og ny fengsling.

Sysselsatte sjeldnere gjeninnsatt

Studien viser at de som hadde jobb ved løslatelsen, i betydelig mindre grad blir fengslet på nytt.

I en serie regresjonsanalyser justeres resultatene for en rekke andre kjennetegn, blant annet tidligere arbeidserfaring, utdanningsnivå, type lovbrudd, anstalttid og tidligere fengslinger.

- De som var i jobb ved løslatelsen, samt de som fikk jobb på ett eller flere tidspunkt etter løslatelsen, ble i mindre grad fengslet på nytt. De som får seg jobb etter soning har 63 prosent lavere sjanse for gjeninnsettelse enn de som ikke har jobb, forteller Telle.

Denne sammenhengen mellom sysselsetting og gjeninnsettelse viser seg altså etter at det er kontrollert for en rekke andre individkjennetegn, inkludert tidligere fengslinger, utdanningsnivå og arbeidserfaring.

Studien underbygger inntrykket av fangebefolkningen som en gruppe med lav utdanning og liten tilknytning til arbeidsmarkedet. Dette kan i seg selv være et hinder for vellykket tilbakeføring til samfunnet.

- Politikktiltak begrunnes da også ofte implisitt - og noen ganger eksplisitt - med at integrering i normalt samfunnsliv med lovlig inntekt gjennom arbeid vil redusere tilbakefallet.

- Selv om dette virker rimelig, er det vanskelig å dokumentere årsaksretningen fordi det trolig er slik at de minst kriminelt belastede også har lettere for å få jobb, utdyper forskerne.

Mange får jobb

Studien viser at 25 prosent av de som ble løslatt i 2003 hadde jobb å gå til. Blant dem som ikke hadde det, fikk over 40 prosent en jobb innen utgangen av 2006.

Til sammen var altså majoriteten av de løslatte i jobb på et eller annet tidspunkt, selv om det for noen tok flere år før de fikk jobb.

Referanse:

Torbjørn Skardhamar og Kjetil Telle: Life after prison. The relationship between employment and re-incarceration, Discussion Papers No. 597, October 2009, Statistisk sentralbyrå.