Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Omvendt voldsalarm innebærer at den voldsdømte må bære en elektronisk fotlenke som utløser en alarm hos politiets operasjonssentral dersom hen bryter forbudssonen.
Omvendt voldsalarm innebærer at den voldsdømte må bære en elektronisk fotlenke som utløser en alarm hos politiets operasjonssentral dersom hen bryter forbudssonen.

Hvorfor blir omvendt voldsalarm så lite brukt?

Terskelen for å ta i bruk omvendt voldsalarm er for høy, viser en ny studie. Hvorfor er det slik?

Mange ofre for vold i nære relasjoner har behov for trygghet og beskyttelse i tilfeller der det er risiko for gjentagelse av den straffbare handlingen.

I 2013 ble det i norsk rett innført et nytt beskyttelsestiltak: Kontaktforbud med elektronisk kontroll – ofte omtalt som omvendt voldsalarm.

Det innebærer at den dømte forbys å oppholde seg i nærheten av fornærmedes hjem, arbeidssted eller andre faste oppholdssteder. Vedkommende må bære en elektronisk fotlenke som utløser en alarm hos politiets operasjonssentral dersom vedkommende bryter forbudssonen.

Flytter belastningen fra den voldsutsatte

Det har i flere år vært sterke signaler om at omvendt voldsalarm skal brukes mer, både fra politisk hold og fra overordnet politi- og påtalemyndighet.

På tross av dette har det siden ordningen trådte i kraft, bare blitt avsagt 35 rettskraftige dommer om omvendt voldsalarm.

– Tanken bak omvendt voldsalarm er å gi personer som utsettes for vold i nære relasjoner bedre beskyttelse og å flytte belastningen ved elektronisk kontroll fra den voldsutsatte til den som truer eller utøver vold, sier forsker Jane Dullum ved NOVA og OsloMet.

Hun har nylig overlevert en evaluering av ordningen til Justis- og beredskapsdepartementet.

Jane Dullum har nylig overlevert en evaluering av ordningen med omvendt voldsalarm til Justis- og beredskapsdepartementet.
Jane Dullum har nylig overlevert en evaluering av ordningen med omvendt voldsalarm til Justis- og beredskapsdepartementet.

Høy terskel for bruk

Evalueringen viser at få saker og en høy terskel for bruk av omvendt voldsalarm gjør at den så langt må sies å ha hatt liten betydning som beskyttelsestiltak.

En videre satsing på ordningen kan bidra til å styrke beskyttelsen og livssituasjonen til voldsutsatte, ifølge rapporten.

– Hvorfor blir omvendt voldsalarm så lite brukt?

– En viktig grunn til at ordningen har vært så lite brukt, er at den har vært lite kjent ute i politidistriktene, sier Dullum.

Føringene for hvordan omvendt voldsalarm skal organiseres praktisk og hvilke ressurser som følger med, har vært mangelfulle siden ordningen trådte i kraft, ifølge forskeren.

Hun viser videre til at ordningen har vært svakt forankret i ledelsen i flere distrikter, og at den har vært oppfattet som komplisert og ressurskrevende å ta i bruk.

– Det er viktig her også å understreke at omvendt voldsalarm ikke er like hensiktsmessig i alle saker. Det kan handle om kjennetegn ved utøvere eller de utsatte, eller at geografiske forhold i distriktet gjør at ordningen er lite egnet, sier Dullum.

Omvendt voldsalarm som siste utvei

Det er domstolene som idømmer kontaktforbud med elektronisk kontroll. Utgangspunktet er at loven ikke skal praktiseres veldig strengt. Blant annet er tidligere brudd på besøksforbud innenfor lovens virkeområde.

Ifølge Dullum har påtalemyndigheten og domstolene lagt listen for bruken av omvendt voldsalarm veldig høyt – langt høyere enn det som er lovgivers intensjon med ordningen.

Hun har gått igjennom et utvalg dommer på bruk av omvendt voldsalarm. Der finner hun at et kjennetegn ved de dømte er at de har en omfattende voldshistorikk, og at de også tidligere er straffedømte.

I flere av tilfellene har voldsutøver også utsatt andre for vold.

– Det kan synes som om omvendt voldsalarm har blitt en siste utvei etter at flere andre tiltak har vært forsøkt, blant annet besøksforbud og ubetinget fengselsstraff, sier Dullum.

– Følte jeg kunne begynne å leve igjen

For de fornærmede er det mye som taler for at omvendt voldsalarm bidrar til god beskyttelse og en bedret livssituasjon. Dette underbygges blant annet gjennom samtalene Dullum hadde med påtalejurister, familievoldskoordinatorer og fornærmede.

En av kvinnene i forskerens utvalg hadde opplevd at hennes tidligere partner var idømt fengselsstraff i to perioder uten at det førte til at voldsutøvelsen sluttet.

Hun anmeldte ham for brudd på besøksforbud, men politiet henla saken, og hun hadde derfor mista troen på at det hjalp.

Slik beskriver hun følelsen når han ble idømt omvendt voldsalarm:

«Da følte jeg at jeg kunne begynne å leve igjen, at jeg kunne gå tilbake til jobb. Jeg begynte å se muligheter for å fortsette livet som jeg kjente det.»

En annen av kvinnene beskriver situasjonen slik:

«Jeg kommer alltid til å leve i frykt for ham, men det at han har fått den lenka, gjør at jeg kan senke guarden i min egen bakgård. At jeg kan gå ut med søpla om kvelden, at barna mine kan være hjemme alene en helg, at jeg kan gå på jobb uten å frykte for livet. Jeg føler at jeg har fått tre nye år å leve.»

Endring å spore

Kvinnene som forskeren har snakket med gir uttrykk for at den omvendte voldsalarmen har ført til en positiv forandring i livene deres.

Nå er det ting som tyder på at det også er i ferd med å skje endringer i bruken av ordningen.

I den senere tid har det skjedd en økning i antall påstander om omvendt voldsalarm nedlagt av påtalemyndigheten. Nye og klare styringssignaler fra Riksadvokaten om i hvilke saker det skal nedlegges påstand om omvendt voldsalarm, har bidratt til denne økningen.

Store forskjeller mellom politidistrikt

Det er imidlertid store forskjeller mellom politidistriktene. I ett av politidistriktene er det lagt ned i alt 26 påstander om omvendt voldsalarm siden 2013, mens det i ett annet distrikt ikke har vært lagt ned noen i denne perioden.

Det som særlig ser ut til å ha betydning for at ordningen er tatt i bruk i noen politidistrikter, er at det har vært ildsjeler i distriktene som har tatt initiativ.

– Pådriverne for bruk av ordningen er svært kompetente og engasjerte medarbeidere med vold i nære relasjoner som spesialfelt. Disse har sett betydningen av et tiltak som omvendt voldsalarm og har fått gehør for dette i distriktet, forteller Dullum.

Sårbar ordning

At ordningen til nå i så stor grad ser ut til å være avhengig av interne pådrivere i politidistriktene, kan imidlertid ha utilsiktede negative konsekvenser.

Det kan bidra til at den beskyttelsen som omvendt voldsalarm kan gi, vil avhenge av hvilket politidistrikt man tilhører.

Det at ordningen i stor grad er personavhengig, gjør at den også er sårbar. En familievoldskoordinator Dullum intervjuet kommenterte dette.

«Det kan ikke være sånn at ordningen er avhengig av at det er ildsjeler i politiet. Hva hvis jeg blir syk eller slutter? Sånn som det er nå, er det svært sårbart og personavhengig.»

En viss forebyggende effekt

Dullum har også sett på hvor godt omvendt voldsalarm fungerer overfor voldsutøver.

Ifølge forskeren trengs et bredere erfaringsgrunnlag enn det vi har til nå for å svare på disse spørsmålene. Hun legger til at det er ting som tyder på at omvendt voldsalarm har en viss forebyggende effekt på voldsutøverne.

– Av det vi har kjennskap til, er det ikke rapportert om brudd, i den forstand at de som er idømt omvendt voldsalarm har gjort forsøk på å bryte forbudssonen, sier Dullum.

Forskeren peker på at ordningen har sider ved seg som gjør at den kan virke avskrekkende.

Det at man må bære en elektronisk fotlenke, at man kan pålegges å flytte, og at det legges begrensninger på hvilke områder utøver kan bevege seg innenfor, viser at ordningen er et inngripende tiltak.

– Man kan heller ikke se bort fra at ordningen innehar betydelig stigmatiserende elementer, og at ordningen i seg selv gir et kraftfullt signal om å stanse voldsutøvelse, legger hun til.

– Det faktum at det ikke er rapportert om brudd, og at vi har gode indikasjoner på at ordningen bidrar til god beskyttelse og en bedret livssituasjon for fornærmede, taler for at vi bør satse videre på ordningen, sier Jane Dullum.

Om omvendt voldsalarm

Kontaktforbud med elektronisk kontroll (strl § 57), også benevnt omvendt voldsalarm (OVA), ble innført i 2013.

Dette er et beskyttelsestiltak som innebærer at hvis det er grunn til å tro at domfelte vil begå visse typer handlinger i fremtiden, kan vedkommende forbys å oppholde seg i bestemte områder, eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. I tilfeller hvor det anses nødvendig for at et kontaktforbud skal bli overholdt, kan det suppleres med elektronisk kontroll.

Formålet med omvendt voldsalarm er å bedre beskyttelsen av personer som utsettes for vold i nære relasjoner, og å flytte belastningen ved elektronisk kontroll fra den voldsutsatte til den som truer eller utøver vold.

Referanse:

Jane Dullum: «Omvendt voldsalarm». En evaluering av kontaktforbud med elektronisk kontroll (straffeloven § 57) i saker om vold i nære relasjoner. NOVA Rapport 15/20, 2020.

Om prosjektet

Gjennom dette prosjektet er det foretatt en evaluering av praktiseringen av straffelovens bestemmelse om kontaktforbud med elektronisk kontroll (§ 57).

Forsker Jane Vibeke Dullum har vært prosjektleder og hovedansvarlig for gjennomføringen av evalueringen.

Master i rettsvitenskap, Sara Amundsen Faugli, har vært forskningsassistent og hatt hovedansvaret for kapittelet i rapporten som omhandler gjeldende rett.

De viktigste spørsmålene evalueringen adresserer er:

  • Hvorfor blir OVA så lite brukt?
  • Hva kjennetegner sakene der domstolene har idømt OVA?
  • I hvilken grad kan OVA bidra til at voldsutøvelse og trusler opphører?
  • I hvilken grad oppleves omvendt OVA som et godt og egnet tiltak av den utsatte?

Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet og inngår i NOVAs Forskningsprogram om vold i nære relasjoner.

Powered by Labrador CMS