Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Patolog og rettsmedisiner Inge Morild er gjest i den nyeste episoden av UiB Popviten.
(Foto/ill.: UiB / Colourbox)
Rettsmedisiner på jobb: – Hjernen var spist opp
– Når kroppen har ligget en stund, er det krevende å slå fast hva som har skjedd, sier rettsmedisiner Inge Morild.
– Da vi åpnet kraniet var det helt tomt. Fluelarver hadde spist seg inn gjennom nesen, øynene og munnen og spist hjernen. Det er ikke helt uvanlig. Da er det ikke så lett å fastslå dødsårsak, sier rettsmedisiner og patolog Inge Morild.
Opp mot 70 prosent av de døde han møter, døde alene og kan ha ligget fra dager til uker før de ble oppdaget.
Podcast: «Dødens detektiver»
I UiB Popviten-episoden «Dødens detektiver» får vi bli med den erfarne rettsmedisineren på jobb. Du finner også episoden nederst i denne artikkelen.
Fluelarver spiser øyne og lepper
Ukentlig leveres det fem-seks døde kropper til obduksjonssalen på Gades institutt ved Universitetet i Bergen. Begravelsesbyrået låser seg inn til alle tider på døgnet og legger dem på kjølerommet.
– Drap er sjeldent og ligger på mellom fem og ti i året. Vi får inn en del ulykker og selvmord, men det vanligste er folk som har dødd hjemme uten at vi vet hva som har skjedd, forteller Morild.
Uavhengig av dødsårsak følger rettsmedisinerne samme oppskrift. De undersøker klær og kroppen utenpå før de sager opp brystet og kraniet for å ta ut og undersøke organ for organ.
– Når folk har ligget en stund, blir jobben vår vanskelig. Hvis det er fluer der de har ligget, særlig i sommerhalvåret, kommer det fluelarver som spiser myke slimhinner som øyne og lepper. Organene holder for så vidt strukturen, men de blir bløte og vanskelige å undersøke, sier Morild.
Dødsflekker på feil sted
Målet til rettsmedisinerne er å danne et bilde av hva som har skjedd før kroppen endte opp hos dem. Da er ytre observasjoner, for eksempel av dødsflekker, viktig.
Dødsflekker er rødfiolette merker som oppstår etter noen timer fordi blodet ikke lenger sirkulerer i kroppen. Da synker det ned med tyngdekraften og ut i kapillærene, de tynne blodårene ytterst i huden.
– Det kan se ganske voldsomt ut, særlig hvis avdøde har ligget med ansiktet ned. Pårørende må gjerne advares, fordi det kan se ut som personen har blitt skadet, forklarer Morild.
Hvis noen flytter på en død kropp, kan dødsflekkene flytte seg fra den ene siden til den andre, eller det kan komme flekker på begge sider hvis det går flere timer mellom flyttingen.
– Hvis vi ser det, vet vi at noen har flyttet på liket. Hvis noen for eksempel har blitt drept og ligget en stund, og så blir hengt opp, så vil det fortsatt være dødsflekker på ryggen. Da skjønner vi at noe ikke stemmer, for dødsflekkene skal komme på de lavest liggende delene av kroppen. Hvis man henger, skal de være på hender og føtter, sier han.
Skjulte drap
Vanligvis er drap enkle å oppdage fordi avdøde har tydelige merker på kroppen. Men det hender også at det som virker som et naturlig dødsfall, viser seg å være noe helt annet etter obduksjonen.
– Vi hadde for eksempel obduksjon av en mann som tilsynelatende hadde sovnet inn naturlig. Men da vi tok vevsprøver og la på formalin, slik vi alltid gjør, oppdaget vi at noe ikke stemte, sier Morild,
Vanligvis farges formalinløsningen brunaktig av prøvene, men i dette tilfelles så rettsmedisinerne at væsken ble klar rosa.
– Det er et tydelig tegn på kullosforgiftning. Vi tok umiddelbart kontakt med politiet, og det viste seg at mannens kone hadde dopet ham ned og så satt en osende engangsgrill på rommet. Etter at han var død, fjernet hun den og luftet godt før hun varslet politiet. Hun ble senere dømt for drap, forteller Morild.
Hør hele episoden her:
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
